Det er etter min mening oppsiktsvekkende at direktøren i Bufdir i sin kronikk ikke berører kanskje de viktigste grunnene til at akuttplasseringene i barnevernet øker. Jeg mener at dette har sin bakgrunn i det biologiske prinsipp som ble vektlagt i St. meld nr. 40 (2001-2002) hvor det står: . . . «tilknytning til de biologiske foreldrene i seg selv er en ressurs for barnet».

Den økte satsingen på den biologiske familien førte nemlig til at barnevernet i for stor grad satset for mye og for lenge på forebyggende tiltak i stedet for at barnevernet burde overta omsorgen for flere barn. Forskningen viser at det er de barna som blir tatt under omsorg mens de er små, som klarer seg best.

Anti-intellektuelt

Evolusjonsteorien sier at det er MINE gener jeg fører videre. Ikke de andre sine barn.
.
Antropologien viser at mennesket knytter seg til EGNE og lever i familiforhold med minste fellesnevner mor/barn, men nesten alltid biologisk far nært.
.
Historien viser det samme.
.
Når da de store religioner også viser det sammen, så kommer spørsmålet:
.
Hvor tar "sosionistene" idéene sine fra? Jo, en gang på 50-tallet fablet ekstremister om at det var kristne vestlige idéer som skapte den biologiske familien.
.
Nå setter disse ekstremistene sitt stempel på samfunnet, og lager grusom lidelse for de som opplever adskillelse foreldre og barn. En lidelse de aldri får lagt bak seg. Biologien selv i form av hormoner, signalstoffer etc setter en effektiv hindring for å bli kvitt lidelsen. Eneste botemiddel er forening foreldre og barn. For de urgamle instinktene skriker nemlig: REDD VÅRE BARN! Og barnas instinkter skriker at hos foreldrene finnes redningen.

Dette psykososiale helvetet er det Inge Kvaran roper på mer av. Hans samfunn kan sammenlignes med de verste, som vi helst ikke liker å sammenligne med.

Tenkningens intellektuelle nivå er postmodernismens nyinnføring av den mørke middelalder, før opplysningstiden.

Vi går farlige tider i møte på grunn av at slike mennesker har samfunnsinnflytelse.