agrippa wrote:
Nina wrote:
Slik at når et fosterbarn utviser utrygghet overfor fosterforeldrene sine, så "beviser" det at barnet har vært utrygt tilknyttet foreldrene sine, altså at barnets foreldre har hatt en skadelig foreldrestil.
Det er vel ikke merkelig at et barn viser utrygghet sammen med kidnapperne sine? Å legge skylden for denne utryggheten på foreldrene, som barnet er røvet bort fra, er ganske drøyt.
Utryggheten tolkes av "barnevern" og "fylkesnemnd" som sikkert tegn på at barnet har vært utsatt for omsorgssvikt, men hvem har utøvd omsorgssvikten, foreldrene eller "barnevernet"? Det
er traumatisk for barn å bli plutselig adskilt fra foreldrene med tvang, enten "barnevernet" liker det eller ikke.
Er diagnosen "reaktiv tilknytningsforstyrrelse" et finere ord for utrygghet?
Ja det må være veldig traumatisk for barnet. Særlig når kidnapperne tillater seg å kalle seg mamma og pappa. Barnet vet jo (hvert fall til å begynne med, hos små barn) hvem som egentlig er mamma og pappa.
"reaktiv tilknytningsforstyrrelse" tror jeg er et finere ord for at barnet er redd for å miste av syne den man er glad i.
Barnevernet, psykologien og rettsystemet mener det er fosterforeldrene.
Men vi vet sannheten. Barnet er redd for å aldri få kommet seg hjem til oss foreldrene, som det vet at er glad i dem.
Det viser adferden til barnet, som di beskriver etter samvær.
Å det viser bekymringen barnevernet har hver gang di får greie på at vi forteller barnet at vi elsker dem og vil ha dem hjem. Da mener di at vi "skader" barnet.
Hvem var det som skadet barnet i utgangspunktet? jo barnevernet