Et barn som plasseres i fosterhjem bør normalt få reaktive tilknytningsproblemer kort etter at barnet er plassert i fosterhjem.

Det gjelder dog ikke barn som har hatt mange omsorgspersoner, for eksempel fordi det har oppholdt seg i en institusjon.
En annen mulig forklaring på manglende reaktive tilknytningsproblemer er at barnet har alvorlige problemer.

I følge de teorier som tilsier at det er forsvarlig å plassere barn med tilknytningsproblemer i fosterhjem skal tilknytningsproblemene forsvinne i løpet av et par måneder etter at barnet var plassert i fosterhjem.

Dersom tilknytningsproblemen ikke blir borte i løpet av den tiden er det enten et tegn på at barnevernet ikke har fulgt opp fosterfamilien godt nok, eller at det rett og slett ikke er forsvarlig at barnevernet overtar omsorgen for barn med tilknytningsproblemer.

Foreldrene kan under ingen omstendighet lastes for de tilknytningsproblemer som oppleves etter at barnet er fjernet fra hjemmet.

Det finnes da ikke dokumentasjon for det såkalte barnevernets teorier om tilknytningsforstyrrelser.

Selvsagt tar barn skade av å fjernes fra sine nære og kjære, men det er jo ikke det barnefjernerne surrer med når de beskylder foreldrene for å ikke skape nok tilknytning.

Diagnoseringen rundt dette med tilknytningsforstyrrelser er ikke noe barnevernet dokumenterer. Det er noen underlige idéer de har oppe i hodene sine. Når foreldre i naturen får et barn til, og ikke egner seg like mye til det første barnet eller ikke stimulerer det neste barnet med de rette pedagogiske metodene, så og så mye øyenkontakt etc, så burde det oppstå tilknytningsproblemer - om barnefjernerne har rett.

Når en mor får barn tett, slik naturen er laget, så betyr ikke det at det første barnet blir sykt, fordi moren skyver det oftere fra seg, og ikke har så mye tilknytningstid.

Målemetodene for tilknytningsforstyrrelse er en vitts. Er barnet utadvent, så har liksom ikke foreldrene dekket dets behov for kontakt, og barnet er liksom derfor kontaktsøkene. Altså er det farlig med utadvendte barn om man møter barnefjernernes diagnosejegere.

Et annet populært magisk tegn på tilknytningsforstyrrelse er øyenkontakt. Problemet er bare at barn finner alt mulig annet mer spennende enn foreldre, og mange opplever at barnet nekter å se på dem fordi barnet driver selvstimulering og forsker ut verden. Men barnevernet tror da at foreldre ikke stimulerer barnet og at det derav har fått det de kaller tilknytningsforstyrrelse.

For slike naturlige ting, risikerer man å få fjernet barna.

Når teorien rammer helt naturlig menneskelig levesett, så er det selvsagt noe galt med teoriene. Barnevernets diagnose "tilknytningsforstyrrelse" er vås.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Her er det viktig å skille mellom tilknytningsteori og Barnevernets forståelse av tilknytningsteori.

Det er to diametralt motsatte størrelser.

Når du skriver at det er bevist at det er skadelig for barn å bli skilt fra foreldrene siterer du tilknytningsteori.

Den opprinnelige tilknytningsteorien til John Bowlby hevdet at det alltid var skadelig å fjerne et barn under fem år fra de primære omsorgspersonene. Senere har dette blitt dempet noe ned, i dag er gjeldende teori at barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt eller misshandling vil knytte seg til nye omsorgspersoner i løpet av om lag fem måneder, og at barn som har mistet foreldrene vil kunne knytte seg til nye omsorgspersoner.

Tilknytningsteori har siden Bowlby også lært mye om hvordan man kan hjelpe foreldre eller fosterforeldre med å bedre tilknytningen til barna.

Når Barnevernet hevder at det skal ha noen hensikt å plassere et barn som har tilknytningsproblemer i fosterhjem har det fint lite med tilknytningsteori å gjøre. Det handler om å kurere et benbrudd med amputasjon.

Jepp. Det ønsket jeg å få frem.

Angående teori(er):

I tillegg er det viktig å skille ut det empiriske belegget for teorier slik at man ikke utøver makt basert på kun idéer og forestillinger som man kaller hypoteser og teorier, og som mange tror på som virkeligheten.

Vi er noen som tror at til og med demokratiets (flertallets) makt skal bygge på reelle bevis.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det første som bør frem er at de som jobber i Barnevernet faktisk er sprø.

Som situasjonen er i dag tror fremdeles mange at alle som har blitt fratatt ungene av barnevernet er sprø, mens de som jobber i Barnevernet er oppegående mennesker som har gode grunner til det de gjør.

Hvis det går opp for mannen i gata at de som jobber i Barnevernet svever rundt i en rosa sky av vrangforestillinger om at de er ufeilbarlige, og at det er nødvendig å sveve rundt i en slik sky for å holde ut jobben vil diskusjonene omkring barnevernet ta en annen retning.

Da blir spørsmålet: "Hvordan kan vi organisere et barnevern som ikke bryte abreidsmiljøloven."

Jeg tror ikke det er mulig å organisere et barnevern som vi vil kjenne igjen som barnevern uten å bryte arbeidsmiljøloven, men ideen med å fjerne overgriperne er en god start.

  
Nei, det finnes ingen riktig og gal oppfatning av tilknytnings-spekulasjonene; hele tilknytnings-læren er gal. Bowlby er en kanskje velmenende, men surrete, fyr som baserer seg på psykoanalytisk vrøvl.

Det er ikke slik at barn må "knytte seg til" foreldrene (eller andre "omsorgspersoner") etter hvert, og at det må stresses og mases for å få dette til. Selve begrepet "reaktiv tilknytningsforstyrrelse" er uten dekning, fordi "tilknytning" ikke er slik som psykobablerne doserer.

En del av disse idéene er utviklet som en parallell til den måten f.eks sauer og geiter oppfører seg ved en fødsel: at mor og barn snuser på hverandre og ser på hverandre. Derfor har vi fått tullete jordmødre og helsesøstre og andre som snakker om "manglende blikk-kontakt" som heter seg å "skyldes" at mor og barn ikke stirret på hverandre med én gang barnet var født og på den måten "knyttet seg til hverandre" på "eneste riktige vis". - Mennesker har som kjent andre måter å få bekreftet sin samhørighet på enn dyr. Men ellers: idéene er ikke riktige når det gjelder dyr heller! Disse ritual-pregede handlingene ved en fødsel er ikke en måte å knytte seg til hverandre på, det er en måte å få bekreftet den biologiske, eksisterende tilknytningen på: "Dette er min mor", "Dette er mitt barn".

Martin Daly and Margo Wilson (1994/95): "Discriminative Parental Solicitude and the Relevance of Evolutionary Models to the Analysis of Motivational Systems",
i Michael S. Gazzaniga (ed): The Cognitive Neurosciences (pp 1269-1286). Cambridge, Mass: MIT Press  

gir god innsikt i hvor overveldende mye bedre avkom har det når de er omgitt av sine egne foreldre, og i hvor høy grad dette er gjennomført i naturen. Jeg skrev litt om det her:
Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?

*

Forøvrig: "bvreform" må ta inn over seg at med "reaktiv" mener psykologene at problemer re-aktiviseres; altså at et fosterbarns negative reaksjoner i et fosterhjem skyldes at det opplever om igjen det som har vært galt i foreldrenes hjem. – Det er en tilsnikelse av rang å beskrive virkeligheten slik. Det finnes intet som helst bevis på at barns negative reaksjoner overfor fosterforeldre bunner i noe annet enn i at det oppfatter fosterforeldrene som det de er: fangevoktere som deltar for fulle mugger i å ødelegge barnets egen familie. Spekulasjonene til "bvreform" høres nærmest ut som om han tror på idéene: "Et barn som plasseres i fosterhjem bør normalt få reaktive tilknytningsproblemer kort etter at barnet er plassert i fosterhjem." – Nei, marerittet å bli tvangsplassert hos fremmede er ingen GJENopplevelse (re-aktivering) av å ha hatt det vondt hos sine egne foreldre. Det er direkte usant at barn som viser problemer i fosterhjem, har "tilknytningsproblemer" fra før.

  


  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Tilknytningsproblemer er SVADA, og skapt av psykobabblere, departementet og psykonomer i fellesskap og handler kun om å lage en illusjon om at deres forbrytelser mot menneskeheten har "skjellige"/vektige grunner og dermed ikke er forbrytelser.

Disse grunner finnes altså ikke, men er skapt.

Se hhv. § 101 og § 102: http://www.lovdata.no/all/tl-20050520-028-019.html

i motsetning til denne tiulknytningsforstyrrelsen så skal nå sjenerte barn nå begynne å få "hjelp" og i følge mitt barns tulknytningsforstyrrelse, så var jo det motsatte problemet her i huset. Et barn som var "ukritisk"???

hvordan beskriver man et barn på 1- 2 år som ukritisk?

Et barn som har opplevd at mennesker er snille og vennlige har vel ingen grunn til å være redd?

Dessuten så blir jo til og med barnefjernerne "kjentfolk" når de stadig dukker opp?

Det hele er sprøyt fra ende til annen, og man kan neppe heller stille diagnose på så små barn

_________________
sannheten skal ropes ut over hustakene