Det finnes da ikke dokumentasjon for det såkalte barnevernets teorier om tilknytningsforstyrrelser.
Selvsagt tar barn skade av å fjernes fra sine nære og kjære, men det er jo ikke det barnefjernerne surrer med når de beskylder foreldrene for å ikke skape nok tilknytning.
Diagnoseringen rundt dette med tilknytningsforstyrrelser er ikke noe barnevernet dokumenterer. Det er noen underlige idéer de har oppe i hodene sine. Når foreldre i naturen får et barn til, og ikke egner seg like mye til det første barnet eller ikke stimulerer det neste barnet med de rette pedagogiske metodene, så og så mye øyenkontakt etc, så burde det oppstå tilknytningsproblemer - om barnefjernerne har rett.
Når en mor får barn tett, slik naturen er laget, så betyr ikke det at det første barnet blir sykt, fordi moren skyver det oftere fra seg, og ikke har så mye tilknytningstid.
Målemetodene for tilknytningsforstyrrelse er en vitts. Er barnet utadvent, så har liksom ikke foreldrene dekket dets behov for kontakt, og barnet er liksom derfor kontaktsøkene. Altså er det farlig med utadvendte barn om man møter barnefjernernes diagnosejegere.
Et annet populært magisk tegn på tilknytningsforstyrrelse er øyenkontakt. Problemet er bare at barn finner alt mulig annet mer spennende enn foreldre, og mange opplever at barnet nekter å se på dem fordi barnet driver
selvstimulering og forsker ut verden. Men barnevernet tror da at foreldre ikke stimulerer barnet og at det derav har fått det de kaller tilknytningsforstyrrelse.
For slike naturlige ting, risikerer man å få fjernet barna.
Når teorien rammer helt naturlig menneskelig levesett, så er det selvsagt noe galt med teoriene. Barnevernets diagnose "tilknytningsforstyrrelse" er vås.
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<