"Sorg" som psyko-diagnose

Mennesker som nettopp har mistet noen av sine nærmeste, kan ha vanskelig for å få sykmelding.
Hva vil ymse myndigheter gjøre med det? Jo, de vil innføre "sorg" som diagnose.

Etterlyser sorgmelding
Ukeavisen Ledelse, 13.03.2008

Det er slett ikke ufarlig å bruke slik diagnostisering for å få pusterom i vanskelige perioder. Gjett om det vil føre barnevernet inn på arenaen for full musikk! Det å ha opplevet tap av foreldre, søsken etc figurerer allerede som et sentralt kriterium i barnevernets "fag"litteratur – kriterium (en såkalt belastningsfaktor) for at man er uegnet som omsorgsperson, naturligvis. Med offentlig godkjenning av sorg som "sykdom" vil det ikke bare bli sykmelding man får, nei. Man får nok automatisk barnevernet på nakken også, om man ikke har hatt det før.

Og i den saken som har aktualisert dette, skyldes sorgen at sønnen hadde tatt livet av seg. Det er jo fra før av nok til at barnevernet vil diagnostisere foreldrene. Ifølge barnevernet er det noe helt annet når et fosterbarn tar livet av seg mens det bor hos fosterforeldre. Da er det ikke "omsorgsfigurene" (fosterforeldrene) som er uegnet eller som det er noe galt med. Nei da, det er fortsatt barnets biologiske foreldre. Men de "stakkars" fosterforeldrene kan nok sikkert få sykmelding for å ha "sorg" en stund, sånn at de kan beholde fosterlønnen mens de rekreerer seg, og andre fosterbarn de har "omsorgen" for, kan skysses til avlastningshjem, som sikkert ikke føler noen sorg, men tvert imot er sprekt i form til å avlaste og tjene avlastningslønn.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Gjennom staten betaler vi inn penger som forsikring slik at vi opprettholder kjøpekraften når naturen(skjæbnen?) lager problemer.

Men så kan det tenkes at vi vil ha mer enn vi har betalt inn (på seg selv kjenner en andre). Derfor må alle krav om tilbakebetaling dokumenteres.

Retten til å få penger avhenger av hva staten godkjenner som en rett, og i dette tilfellet er det en gyldig sykdomsdiagnose.

Hun kunne sikkert ha blitt sykmeldt med en depresjonsdiagnose, haken er at dette vil kunne brukes mot henne senere. Dersom sorg blir anerkjent som en diagnose vil faren for tilbakefall bare kunne relateres til antallet nære relasjoner. Depresjoner kan en få når som helst med eller uten familie.

_________________
Don't hate the media, become the media!

 
Jeg ønsker jeg kunne stole på at du har rett, Anne Brit. Men erfaringsmessig bruker de "tidlig tap" – eller sent, for den saks skyld, eller "lite nettverk" pga familiemedlemmers død – som ekstra-argument for å ta barn. Den aktuelle "situasjon" som bringer barnevernet i aksjons-posisjon, kan dreie seg om noe helt annet, f.eks et barn som slåss med et annet barn på skolen. Altså ligner det svært på andre diagnoser, f.eks "depresjon". Det kommer til å regnes som psykisk sykdom alt sammen.

Men du har forhåpentlig rett i at "sorg" som diagnose i det minste kan utsette bv-aksjoneringen litt. Og bra er det. Da får Adam og Lille-Adam litt mere tid i paradis før de blir ført til hver sitt "andre sted".
  
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net