En mengde svada fra barneminister Manuela Ramin Osmundsen i dag, om terapi og om at de "profesjonelle" skal "gjøre familiene i stand til å håndtere". Jeg spør meg
hvordan disse barnefag-ekspertene, som får lønn for sin ekspertise, har tenkt å gjøre dette.
Kronikk 6. november 2007
Det beste ville nok være, Manuela, å rette mere oppmerksomhet mot det oppvekstmiljøet du nevner, og fjerne det aller skadeligste: barnevernere og andre fluer som surrer rundt syltetøyskålen.
Men der er én og annen setning her som virker lovende i det Osmundsen skriver:
Barn og unge som sliter med alvorlige atferdsvansker skal ikke utsettes for tiltak som vi ikke vet fungerer, eller som i verste fall kan være skadelige. Det er ikke nok at hensikten er god! Resultatene og konsekvensene må også være gode.
Ah! Utrolig bra! Trekk nå konklusjonen av det, den eneste konklusjon som har god sjanse til å hjelpe: Avsett kadrene som sprer ulykke! La familiene få sin frihet og selvbestemmelsesrett tilbake! La de tvangstatte barna få vende hjem! La livet for barn og foreldre få bli naturlig, spontant, variert igjen!