Nå kommer Autismeforeningen i Norge og ADHD Norge ut:
"– Vi får jevnlig henvendelser fra foreldre som er fortvilet over at de ikke føler at de blir tatt på alvor, og at barnevernet konkluderer med omsorgssvikt .."Pasientforeninger etterlyser et mer lydhørt barnevernOslo (NTB):Autismeforeningen og ADHD Norge mener barnevernet må bli flinkere til å hente inn kompetanse når de er usikre på om barnet er utsatt for omsorgssvikt eller om det har en sykdom.Adresseavisen, 4 august 2015
Men heller ikke disse pasientforeningene har visst tatt inn over seg at barnevernets 'diagnoser' og 'tegn' på 'omsorgssvikt' er like feilslått som barnevernets 'hjelp' og 'tiltak'.
Diagnoser som autisme, Tourettes syndrom og ADHD kan gi symptomer som kan minne om dem man ser ved omsorgssvikt.
– Det er kjempeviktig at barnevernet kan vurdere når barnets atferd er symptomer på en diagnose og når det er snakk om omsorgssvikt. Den kompetansen mangler de i mange tilfeller i dag, sier Glevoll. Her finner vi en grunn til at barnevernet aldri vil gi seg. De er opplært til å tro at alt mulig er tegn på omsorgssvikt, og at omsorgssvikt gir bestemte tegn. De kan i realiteten ikke vurdere noe som helst.
Det er tragisk hva dette fører til for så mange barns liv. Naturlige svingninger i humør, problemer som dukker opp i vanlig liv – intet får lov å være i fred for barnevernet slik at barnet får gå videre i sitt familieliv. Intet overlates til familien i sitt vanlige liv å justere og avhjelpe så godt det lar seg gjøre. Intet får gå over av seg selv.
Troen på 'tegn' florerer stadig i barnevernet, sånt som at sen språkutvikling eller dårlig motorisk ferdighet hos et barn er tegn på manglende stimulanse fra foreldrene, troen på at liten kroppsvekst hos et barn skyldes foreldrevold. De aller verste variantene av 'tegnlære' dukker opp med jevne mellomrom: troen på at
aper er tegn på seksualitet, slik at det diagnostiseres at et barn som leker med en ape-dukke har vært utsatt for sexovergrep; troen på at enhver nysgjerrighet for kjønnsorganer hos et barn er 'alders-inadekvat' og derfor skyldes at det har vært utsatt for overgrep (i barnevernets tro fortrinnsvis incest fra foreldrene). Mange familier har vært sprengt på basis av slik overtro, mange foreldre er blitt satt i fengsel på basis av slike falske diagnoser.
Det stinker klinisk-kvakksalver-psykologi av alt sammen lange veier.
Og slik vil det fortsette. Det er faktisk ekstra ille at folk i disse pasientforeningene er så troskyldige, ikke skjerper seg og går ordentlig inn i at selve grunnlaget for barnevernets virksomhet er uvitenskapelig, ufaglig, usaklig – fra bunnen, fra starten. De mer eller mindre tror på barnevernet, de som den norske befolkning forøvrig. Deres kritikk er for overfladisk. De gjør barn en bjørnetjeneste ved ikke å undersøke
grunnlaget barnevernet opererer på. De har kanskje selv en for sterk tro på diagnoser og fagfolk? (Jf for eksempel
ADHD - en omstridt diagnose.)
NTB-meldingen står også i
Framtid i nordAltapostenet par linjer i P4Disse har kommentarfelt.
En lenger artikkel, naturligvis med intervjuer med Mari Trommald i Bufdir, fins
i Aftenposten. Hun mener, som alltid, at kompetansen er god og godt på vei, og at fylkesmannen er betryggende klageinstans. – Egentlig burde det være utrolig at det norske folk lar seg pille på nesen på denne måten av Departementets barnevernere.
Hverken Adresseavisen eller Aftenposten har kommentarfelt.