Barnevernets "bibel", Kari Killéns makkverk av en bok kalt "Sveket" med undertittel "Omsorgssvikt er alles ansvar", er ifølge baksiden "den teoretiske og praktiske grunnboken om omsorgssvikt for studenter ved sosial- og helsefaglige og pedagogiske høyskoler". "Forfatteren redegjør for forståelsesgrunnlag, kontaktetablering og undersøkelse og beskriver tverretatlig samarbeid, behandling og tiltak." Ikke overraskende er temaet tilbakeføring av barna til deres naturlige familier viet liten plass.

En halv side av ialt 595 sider er det Kari Killén gidder å ofre på temaet tilbakeføring og da under tittelen "Om eventuell tilbakeføring".

Denne halve siden innledes med påstanden om at "tilbakeføring har vist seg å være svært uheldig (Daro 1988, Veland 1993)." Hun hevder videre at "en rekke praktikere sitter med smertefulle erfaringer fra arbeid med tilbakeføring".

Det er ikke uventet at Kari Killén er svært negativ til tilbakeføring. Noe annet ville vært en innrømmelse av at foreldrene duger og barnevernet suger. Kari Killén påstår frekt: "Vi venter svært lenge med å plassere barn i fosterhjem". Hadde det vært opp til henne så hadde alle familier blitt fratatt barna umiddelbart dersom det forelå en "bekymring", slik praksisen faktisk er i statene New York og California i USA.

Hun fabulerer videre: "Når barnet endelig plasseres, er omsorgssituasjonen svært dårlig og foreldrenes utviklingsmuligheter svært begrensede". Med sitt røntgenblikk kan Kari Killén lett fastslå at foreldrene er uten utviklingsmuligheter. Intet håp om tilbakeføring, med andre ord, dersom Kari Killén får bestemme, og det får hun jo, dessverre.

"Hos fosterforeldrene vil barnet dessuten ha utviklet forventninger til voksne om å bli tatt godt vare på". Det må være derfor så mange barnevernsbarn oppsøker bussstasjonen i Bergen for å treffe andre barnevernsbarn. Og det må være derfor så mange barnevernsbarn rømmer fra institusjoner.

"Sorgen over å forlate fosterforeldrene vil uunngåelig skape problemer i forhold til foreldrene". Hva med sorgen over å forlate sine egentlige foreldre da, Kari? For Kari eksisterer bare sorgen over å forlate de eiegode fosterforeldrene.

"Foreldrene på sin side, som har opplevd nederlaget over å ha blitt fratatt barnet, vil være sensitive over å bli avvist, og vil sannsynligvis ha mye aggresjon i seg som barnet kan stå i fare for å utløse." Derfor må barnet ikke tilbakeføres, ifølge Kari Killén, for foreldrene vil bli aggressive dersom barnet får komme tilbake. Foreldrene vil ikke bli glade og uendelig lettet over å ha fått sitt barn tilbake, for i Kari Killéns verden er det akkurat som i bakvendt-land hvor alt går an.

Kari Killén avslutter den halve siden om "eventuell tilbakeføring" med å henvise til tilknytning til fosterforeldre, som man selvfølgelig ikke må risikere kuttes over. Da er det ikke så nøye med tilknytningen til de naturlige foreldrene. Den kan lekende lett kuttes over når Kari Killén og hennes gale tilhengere mener å ha påvist "omsorggsvikt".

Den halve siden som er viet temaet "Om eventuell tilbakeføring" finnes på side 525 for dem som måtte være interessert. Det er tydelig at Kari Killén har tatt det med bare for å forsikre seg om at tilbakeføring ikke blir gjennomført under noen omstendigheter. Hadde hun bare hatt de samme sperrene mot å ta ut barnet ut fra hjemmet. Men der har hun ingen sperrer overhodet.

Dette sier loven om tilbakeføring, det vil si, opphevelse av vedtak om omsorgsovertagelse:

§ 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Greier ikke å la være å ta tak i noen av de setningene Killen bruker:

"Hos fosterforeldrene vil barnet dessuten ha utviklet forventninger til voksne om å bli tatt godt vare på".
Så lenge de får betalt for ungen

"Sorgen over å forlate fosterforeldrene vil uunngåelig skape problemer i forhold til foreldrene".
Ja, hvorfor det, tror hun Kan det være for at fosterhjemmet blir støttet økonomisk for opptil 7500.- pr måned i tillegg til barnetrygd*2 pluss lønn Hva om foreldrene fikk "bare" utgiftsdekning på linje med fosterhjemmet inklusive ferie i minst 6 uker pr. år

"Foreldrene på sin side, som har opplevd nederlaget over å ha blitt fratatt barnet, vil være sensitive over å bli avvist, og vil sannsynligvis ha mye aggresjon i seg som barnet kan stå i fare for å utløse." Derfor må barnet ikke tilbakeføres, ifølge Kari Killén, for foreldrene vil bli aggressive dersom barnet får komme tilbake. Foreldrene vil ikke bli glade og uendelig lettet over å ha fått sitt barn tilbake, for i Kari Killéns verden er det akkurat som i bakvendt-land hvor alt går an. "
Der har nok Killen rett, men hun glemmer at sinne og agresjon også kan rettes mot de som en gang tok den fatale avgjørelsen og IKKE BARNET

"Kari Killén avslutter den halve siden om "eventuell tilbakeføring" med å henvise til tilknytning til fosterforeldre, som man selvfølgelig ikke må risikere kuttes over. Da er det ikke så nøye med tilknytningen til de naturlige foreldrene. Den kan lekende lett kuttes over når Kari Killén og hennes gale tilhengere mener å ha påvist "omsorggsvikt". "
Den samme damen har glemt det aller viktigste:

Hva skjer når ungen har fyllt 18 og det var foreldrene som hadde vanker med å ha ungen hjemme
Fosterhjemmet får ikke lenger betalt og kaster ungen ut uten videre oppfølging Dette gjelder ikke alle selvsagt. Det finnes faktisk folk som fortsetter kontakten, men jeg har selv hørt mange fosterforeldre si at nå er jobben gjort og da får de greie seg selv! Barnevernet får følge de opp til de mener at de kan klare seg selv. Vi vil ikke mer og skal nå bare tenke på våre barn og oss selv. De glemmer det faktum at ungen har opplevd dem som sine foreldre i 10 15 år

  
De referansene Killén har (ihvertfall "hadde" i den utgaven av Sveket jeg har) er til Veland og Daro.

Velands rapport har vært gjennomgått – blant annet i retten – av Åge Simonsen, som er statistisk kyndig. Den viser ikke at det går "bedre" med fosterbarn enn med hjemmebarn, unntatt i ett tilfelle, og der er gruppen for liten til å være statistisk signifikant.

Deborah Daro's bok har jeg også. Den beskjeftiger seg med barn som virkelig har vært mishandlet, så vidt vites. Da er det ikke uventet at resultatene blir anderledes enn for barn som det norske barnevernet skiller fra foreldrene med de selsomste begrunnelser – inklusive løgn, psyko-babbel, og null begrunnelse.

Killéns bruk av disse to studiene demonstrerer altså (i likhet med mye annet av det hun skriver) både inkompetanse og falskspill.
  

Når man leser boken til Kari Killén så får man inntrykk av at det er solid fundament for påstanden om at "tilbakeføring har vist seg å være svært uheldig".

Så viser det seg altså at den ene referansen viser til tilfeller hvor barna har blitt forsøkt tilbakeført til virkelige voldshjem, og ikke hjem hvor "tilknytningen" og "samspillet" har vært dårlig, ifølge barnevernerne.

I det andre tilfellet er antall tilfeller hvor tilbakeføring ikke funker ikke statistisk relevant.

Ergo har ikke Kari Killén belegg for påstanden om at tilbakeføring har vist seg å være svært uheldig. Allikevel blir påstandene hennes stående uimotsagt i den grad at tanken om tilknytning til fosterforeldrene har fått innpass i norsk lov.

Det er egentlig ganske rystende at slikt kvakksalveri blir mottatt med slik overveldende aksept av "fagmiljøet" i Norge. En usann påstand blir fremstilt som en vitenskapelig sannhet.

I Norge har kvaliteten på høyere utdannelse blitt senket så mye at kvakksalveri får passere som vitenskap. Dette har skjedd fordi praktiske yrkesutdannelser har fått høyskolestatus. Og dette har skjedd i den sosiale utjevningens navn.

Kari Killéns usanne påstander fører til at tusenvis av barn blir tilbakeholdt i fosterhjem, både mot sin egen vilje og mot foreldrenes vilje. Det blir ikke forsøkt å tilbakeføre dem fordi Kari Killén sterkt anbefaler at dette ikke blir gjort. Slik har denne kvinnen skaffet seg en makt som hun overhodet ikke burde ha hatt. Attpåtil blir hun overstrådd med "priser" for sin familiefiendtlige virksomhet.

Hvordan er det mulig at slikt kvakksalveri kan belønnes med en dr.philos tittel? Er det overhodet ingen kvalitetssikring av akademiske titler i dagens Norge?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Finnes denne gjennomgangen tilgjengelig på nett?



Gårsdagen vitenskapelige undersøkelser bygger vel ikke på dagens ikke-vitenskapelige utvidede begreper for omsorgssvikt og mishandel.