[face=Arial]
Behovet for myter - penger[/face]
De som tjener på mytene om familiens tilkortkommenhet produserer dem. Politikerne utvider deres geskjeft grunnet mytene. Det gir flere myteskapere.
[face=Arial]Penger[/face]
Det finnes i vårt samfunn et opphav av yrker som tjener på familiekontroll og familieovergrep. For noen gir det stor ideologisk uttelling. For andre sikrer det arbeidsplasser, sosialt liv, karrieremuligheter og økte lønninger.
[face=Arial]Barnefjernerne[/face]
Alle som jobber med såkalte barnevern i kommune eller stat er hoveddrivkrefter bak oppkonstruering og spredning av myter. Det er i deres interesse at barnevernet utvides. Det sikrer arbeidsplassene deres, gir mer spesialisering, åpner for lønnsøkninger og gir karrieremuligheter.
[face=Arial]Barnehjem[/face]
Barnehjem og andre institusjoner for barn og ungdom er direkte avhengige av rekrutering. Barna som er der blir hentet i familier. Produserer de ikke argumentasjon mot familien så truer det deres eksistensgrunnlag. Argumentasjon for nødvendigheten av å ha barna på barnehjemmet i stedet for familie, gjør det de holder på med til et overgrep mot barn og foreldre.
[face=Arial]Betalte surrogat[/face]
Fosterpersoner, besøkshjem, helgeavlastere, miljøarbeidere, støttekontakter etc er grupper som tjener masse penger på barne"vern". Disse har behov for å legitimere det de holder på med. Når de for det meste tramper inn i det som er familiens doméne, blir argumentene deretter.
[face=Arial]Barnehage, skole og SFO[/face]
Desto mer man kan argumentere mot familien, desto større blir illusjonen om at barnehage, skole og SFO trenger å bli styrket og bygd ut. For disse er det såkalte barnevernet en viktig leverandør av familiefientlige myter. Disse vil selvsagt også delta i å fremme sin innbilde viktighet gjennom påstander, synsing og mytespredning.
[face=Arial]Politiet[/face]
Politiet er en viktig leverandør av argumenter. De er så aktive i barnevernshysteriet at barnevernet (i Oslo) må kaste 2/3 av politiets "bekymrings"meldinger.
Det nye store potensielle vekstområdet i politiet er å hjelpe det såkalte barnevernet med å ta barn fra motvillige foreldre. Samt å drive med "forebygging" sammen med såkalt barnevern. De etterforsker foreldre som setter seg til motverge mot makten, bøtelegger og fengsler. Faktisk er politiet tvungne til å være nyttige idioter for barnefjernerne. De nøyer seg imidlertid ikke med det, men leverer fra seg store mengder med irrasjonelle "bekymrings"meldinger. De gjør sitt aller beste (les: verste) for å styrke det området som kan utvide deres budsjetter.
Barnefjernsammarbeidet kan politiet også bruke for å skape en image av politiet som et tilsynelatende mykt verktøy mot kriminalitet.
Barnevernet har en elendig rettsikkerhet. Kvaliteten på bekymringsmeldingene politiet produserer, viser at det i politiet er en alarmerende mangel på forståelse av rettsikkerhet.