It is currently Thu Mar 28, 2024 10:36 am



Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 
Author Message
 Post subject: Risikoen i barnevernets omsorg
PostPosted: Sat Dec 26, 2015 6:17 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 906
Jeg er en ubrukelig far, om dere spør barnevernet i min hjemkommune. De bestemte seg for det for noen få år tilbake, og da kan de ikke snu.

Da min yngste datter Ingrid fikk overbalanse i et basseng for noen måneder siden, fikk hodet under vann og begynte å kave målløst, var det imidlertid jeg som i løpet av et øyeblikk sørget for at det ikke ble noen dramatikk.

Hun var jo ikke alene i bassenget, der var mange både barn og voksne ganske nær henne. Hvorfor var det ingen av dem som var rundt henne som hjalp henne før meg?

Fordi jeg er hennes far.

Foreldre vet instinktivt at barna er tryggere hos dem enn hos andre, og derfor driver antagelig svært mange foreldre med barnevern i ordets egentlige betydning når de fortvilet forsøker å forhindre at barna får sin omsorg over statsbudsjettet. Barnevernet kaller det "foreldrevern" og "foreldrenes rettssikkerhet", i et forsøk på å skjule at foreldrene i de aller fleste tilfellene kjemper barnets sak.

Samfunnet vårt praktiserer et system som forsøker å hjelpe barn ved å omplassere dem fra en sammenheng hvor de statistisk sett er nokså trygge, - til omgivelser hvor de utifra statistikken er nokså utrygge. Deretter forsøker de å begrense kontakten mellom barn og foreldre til et minimum, uten at man har noen saklig eller faglig begrunnelse for dette. Barnet må helst ikke elskes av andre enn dem som er betalt for å elske det. Statistikken over dødelighet, ulykker, sykdom og overgrep i barnevernets omsorg, er resultat av denne systemsvikten.

Kan man lære et menneske å fly, ved å fjerne grunnen under det?

Vanligvis ikke.

Men barnevernet mener i fullt alvor at man ved å gi barnet en sjokkbehandling hvor man fjerner dets referansepunkter og plasserer det i et nytt miljø hvor kontakten med foreldre reduseres til et absolutt minimum, også hjelper det til et godt og harmonisk liv. Når de etter hundre år med denne behandlingen ikke ser resultater, legger de skylden på barnets foreldre, og hevder at barnevernet ikke kommer inn tidlig nok.

Politikerne svelger denne ansvarsfraskrivelsen uten innvendinger.

Jeg kan si mye om meg selv som far, men jeg ligger ikke på gulvet og leker med barna mine. Jeg har ingenting imot at en veileder fra barnevernet gjør spillopper sammen med dem, og dermed demonstrerer sitt barnetekke. Eller at voksne i et besøkshjem lar barna oppleve nye og spennende ting, mens de innhenter informasjon som kan styrke barnevernets sak.

Når barna er i fare, fordi de faller i sjøen, eller huset tar fyr, vil jeg imidlertid helst være tilstede selv. All forskning viser også at jeg er den beste til å utøve omsorg for barna mine, enten det skjer i det daglige eller i farlige situasjoner.

I det sekundet jeg tar tak i Ingrid og får hodet hennes over vannet slik at hun kan fortsette leken, tror jeg også at hun er relativt likegyldig til om jeg måtte ha en "flat inntoning" eller et "keitete samspill" i samhandling med henne.

Eller om jeg har nedsatt omsorgsevne for den saks skyld.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Risikoen i barnevernets omsorg
PostPosted: Tue Sep 13, 2016 1:38 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 906
Mann tiltalt for sex med mindreårig på barnevernsinstitusjon
http://www.nettavisen.no/nyheter/innenr ... 61650.html

Ser man denne saken på nært hold, dreier den seg om en uegnet barnevernsansatt som har begått kriminelle handlinger i en barnevernsinstitusjon. Det er også det perspektivet myndighetene ønsker å ha.

Tar man et steg tilbake, dreier den seg om et barn som er plassert fra en lav-risiko situasjon (biologiske foreldre) til en høy-risiko situasjon (offentlig omsorg).

Dette er et uønsket perspektiv for myndighetene, som unnlater å ta ansvar og gå til kjernen av problemet.

Barnevernet bør ha gode grunner når de omplasserer barn, og jeg vet selvsagt ikke hvorfor denne jenta var plassert i en institusjon.

Vi vet imidlertid at de fleste omplasseringer skyldes manglende foreldreferdigheter, og ikke vanskjøtsel eller kriminelle handlinger. Da er det heller ikke vanskelig å forestille seg at denne omplasseringen, som i seg selv er et stort psykisk og vedvarende traume for et barn, har vært katastrofal for jenta. Hun kan allerede begynne å forberede sitt erstatningssøksmål.

Barnevernsmyndighetenes strategi er foreløpig å være like overrasket hver eneste gang død eller overgrep avdekkes i offentlig omsorg. Bufdir fører ikke engang noen oversikt over antall overgrep. I tillegg vet vi at bare en brøkdel av alle overgrep fører til tiltale og straff, og at mørketallene er meget store.

Overgrepene vil fortsette så lenge de ansvarlige myndigheter nekter å se dem i en større sammenheng, og så lenge det ikke gjøres omfattende endringer i hele barnevernssystemet.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Risikoen i barnevernets omsorg
PostPosted: Fri Sep 22, 2017 1:05 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6857
Location: Oslo
  

Endelig noen motforestillinger mot institusjoner som skal kombinere barnevern og psykiatri
  
Som kjent er barnevernet & co nå "kommet på" at det trengs mere psykiatri for alle barna og ungdommene som ikke er tilfreds og greie i barnevernets "omsorg".

Realistisk:
    Barnevernet skaper, ved å frata barn og unge deres familie og frihet, en tilstand hos dem av fare, frykt, lengsel, fortvilelse, raseri, forurettelse, motløshet, følelse av meningsløshet, apati eller hevnbehov over denne galskapen. Det resulterer ofte i stress, stort og over lang tid. Slikt langvarig stress er ikke sunt, hverken fysisk eller psykisk. Resultatet er altså lang fra det som barnevernsideologien "forutsier" av storartede resultater av omsorgsovertagelser.
    Så vil barnevernet og alle terapeutene tilknyttet dem "behandle" det som de egentlig selv har skapt, "behandle" det som om det skyldes noe helt annet: foreldrene. Stort sett er det jo spøkelsesbildet av foreldrene som rulles frem nok en gang for å være huggestabber som tillegges skylden, selv etter at barna har vært uten meningsfylt kontakt med dem i årevis. Og samtidig med at det heter seg at biologiske foreldre er likegyldige for barns lykke og sunnhet og at foreldrenes følelser for dem er sykelige eller et ondt behov for dominans. De tillegges en skyld de ikke har, i en fullstendig avsporing fra forståelse av hvem som egentlig har skylden: de kretser som har brukt sin makt og som nå vil "behandle".

Som om man kan behandle sykdommen ved å pøse på med kaskader av de samme virusene.

Man kan ikke beordre eller konstruere kjærlighet. Vi er dydig imot tvangsekteskap. Vi er ikke like dydige når vi i realiteten lar barnevernet i sin forvirring prøve å konstruere tvangsfamilier. I de fleste tilfeller er ikke engang fosterhjemskonstruksjonen noe brukbart substitutt for egen familie. Og her vil man altså konstruere en slags "familiesituasjon" med "porsjoner av kjærlighet" utdelt av forskjellig personale når de kommer på jobb?

*

Her har vi faktisk et par barnevernsbarn og en barnevernsleder som er kritiske og kommer med noen pip av innvendinger:

Er kritisk til ny kombi-institusjon for barnevernsbarn
Landets første fellesinstitusjon for psykiatri og barnevern skal ligge i Søgne. Men statsråd Solveig Horne (Frp) blir nå advart mot å tro at slike institusjoner kan løse alvorlige problemer i barnevernet.
nrk Sørlandet, 21 september 2017


"Regjeringen etablerer nå to slike institusjoner i landet og flere alvorlige kriminalsaker og drapssaker på Sørlandet de siste årene med barn involvert, gjør at regjeringen har funnet det formålstjenlig å legge en slik institusjon til landsdelen.
    – Dette blir en institusjon der ungdommen skal få omsorg og kjærlighet, men de skal også få behandling og hjelp til de utfordringene de har, sier Horne til NRK."


"– Barn som er under barnevernet og som også trenger hjelp fra psykisk helsevern, faller ofte mellom to stoler. De får ikke den behandlingen og omsorgen de skal ha, og derfor har helseministeren og jeg vært opptatt av å få på plass en fellesinstitusjon som både skal gi omsorg og hjelp innen psykisk helsevern til unge som trenger det, sier Horne."

Alt er galt her. Horne og Høie tror altså, akkurat som barneverns"ekspertene" fant på for et par år siden, at man kan ta fra barn og ungdom den naturlige samhørighet og kjærlighet de har i sitt hjem, sette dem i konsentrasjonsleir, så å si, og så bestemme at her skal de gis kjærlighet. Og samtidig skal de inn i et terapiregime. Er det noe som ikke gir fred og harmoni, så er det vel denne "diagnostiseringen" og "behandlingen" av dem som insekter som monteres på nål, til beskuelse og eksperimentering av "fagfolk" og andre som er betalt for å gi "kjærlighet" og tvang.

"To ungdommer med egne erfaringer fra barnevernet møtte ministeren med et hjertesukk i dag.
    – Å komme på institusjon med en masse folk med fin utdanning som skal behandle deg, blir å starte i feil ende, sa Fredrik til statsråden.
    – Å bo i et hjem med mange eksperter gjør det ikke nødvendigvis trygt her inne, sier Gloria og peker på hjertet sitt.
    – Og er det ikke trygt inne i ungdommen, så blir det ikke bedre, sa hun mens statsråden lyttet."



En barnevernsleder opplater faktisk sin røst mot sykeliggjøring, og mot mere tvang under dekke av å være "behandling":

"Lederen for barnevernet i Arendal, Iris Olsen, har en rekke betenkeligheter i forhold til en slik kombinasjonsinstitusjon.
    Hun er redd for at det skjer en sykeliggjøring av barn som havner hos barnevernet."

    "Men jeg er redd for at barna skal bli sykeliggjort mer. Jeg er også redd for at vi skal få flere barn med flere diagnoser og jeg er redd for at det skal bli en institusjon hvor vi beskytter samfunnet mer enn vi klarer å beskytte barna, sier Olsen.
    Hun frykter at en slik institusjon skal bli en sikkerhetsinstitusjon mer enn en behandlingsinstitusjon for barnevernsbarn."



Man kunne bare ønske at denne barnevernslederen konfererte med barnevernet på Kongsberg og lik dem gikk inn for barnevern som er mindre inngripende, helst uten noen som helst tvang til adskillelse mellom barn og foreldre i det hele tatt. Og dernest at både Iris Olsen og andre tok inn over seg at det fra starten begås grusomheter og overgrep av barnevernet når de ødelegger familiers autonomi og rett til å være sammen.

Hun har helt riktig sett at det er uforstand å innbille seg at de unges reaksjoner på det som gjøres med dem er sykelig. Hun bør gå lenger: Også hun ser nemlig ut til å sveve i en villfarelse:
"Mye god omsorg kan være bedre enn slik institusjonsbehandling, sier Olsen."
Men man kan ikke vedta kjærlighet, Iris Olsen, og "mye god omsorg" er først og fremst å hegne om kjærligheten som gjør oppdragelse og omsorg naturlig: hos foreldrene. La vær å berøve barn og unge kjærlighet og frihet, og begynn å gi genuin hjelp til dem og deres foreldre istedenfor den grusomheten som kaller seg "hjelpetiltak" og gir seg ut for å være hjelp. Begynn å skjønne at hvis det skal bli noen bedring med alle problemene barnevernet synes de har, så er det barnevernet som må bøye seg i respekt i erkjennelse av at de alvorligste problemene er barnas og deres familiers, og det er barnevernet som forårsaker dem. Les nå dette, Iris Olsen, som jeg har fått tillatelse til å kopiere fra nettstedet "Fokus på barnevern", og som ble publisert akkurat samtidig som denne nrk-artikkelen hvor du intervjues også kom på nett:

Når en stol står tom
Sorgen blir til å ta og føle på når et barn mangler. Familiene samles til selskapeligheter, men et eller flere barn i familien er fraværende. Det preger hele slekten.
En bestemor forteller:
Ut å finne engler.
   Jeg vil ut å kjøpe en fin engel. For jeg har det slik at jeg har et barnebarn i fosterhjem. Jeg får ikke gi henne gaver verken til bursdag eller jul, men en engel vil jeg kjøpe i år som i fjor. Når hun blir stor skal hun få dem alle, og jeg kan fortelle henne at jeg kjøpte dem fordi hun var i mine tanker hver eneste dag i årene som har gått. Og jeg ser frem til den dagen vi endelig kan møtes og snakke fritt sammen om det som har vært.
   Hun rakk aldri å oppleve noen jul sammen med oss, som er hennes egen familie og som hun kan huske. Bare noen uker før jul når hun var 2 år, ble hun plassert i beredskapshjem og noen dager etterpå i fosterhjem. Nå blir det hennes andre julefeiring i fosterhjem, og hun får opplever jul sammen med sin "Nye familie."
   Hvor mange er vi som sitter igjen med savnet av familiemedlemmer som vi ikke får lov å feire jul med? Og hvor mange barn er det som sitter hos sine "nye familier" og savner sin egen familie?"


  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]