Er man i barnefjernets søkelys ingen vits i å sitte å vente på at di skal ta barna reis. Samtidig ønsker man jo å komme til et land hvor man kan føle seg trygg på alle vis. Barnefjernere blir man jo kvitt. I et ukjent land kan det jo imidlertid dukke opp andre problem. Men når man bare kommer seg unna barnefjern, venn man seg vel til det. Håper jo selfølgelig at en kan få lev i fred. Ikke sikkert Spania generelt er drømmen for alle. Det er jo kun i flukt fra andre grusomheter. For der finns nok andre problem der da.
Problem med å dra er jo og et sted å gjøre av seg. Hva man skal leve av osv. Og det er og sikkert en hel del barnevernsofre med sosialangst som vil ha mye større problem med å finne seg til rette i et fremmed land. Og mange vil nok og lenkte seg syk etter familien sin generelt. Det kan være stille inneslutta mennesker som bare blir sittende langt vekke og mer eller mindre gråte. For di er så langt vekke fra sine øvrige fam, det vante liv, bekjente osv. Det er ikke bare enkelt å være flyktning. For noen vil alikevel ikke dette være no bra alternativ. Men kun for å komme unna barnefjernet. Så for alle er ikke dette noen drøm, men et nødvendig onde. For barnefjern er jo så grussom mot mennesker.
