hei jeg er en jente på 10 snart 11.mamma var rusmisbruker en gang men så sluttet hun men før det så var det veldig vanskelig for meg og pappa men nå er pappa død og barnevernet bruker det gamle rusmisbruke hennes mot henne. det er ikke gøy og bli tatt fra moren sin og flyttet til noen helt ukjente folk. så jeg bor i beredskap hjem mens alla anmelder mamma for rusmisbruk og rektor og lærerene mine lyver på mamma til barnevernet folk mobber meg slår,sparker, sier stygge ord. det er ikke noe gøy å leve i et liv uten familien som var mine eneste venner og plutselig er du et helt ukjent sted med ukjente folk. speiellt når du hver dag kommer hjem med 5 nye sår og blåmerkerog da snakker jeg ikke om små blå merker og sår men sånne som går rundt hele armen eller foten. en gang var det så ille de hadde dytte meg uten for en veldig bratt bakke og ødla et av de eneste minnene igjen av pappa keg gråt i 9uker over det og de deytte meg altså ned bakken i liggene stilinng de hadde tatt meg ned i bakken. mangen sier jeg ikke har det ille men for meg føles det så ille at jeg har prøvd og ta selvmord men aldri klart det. takk hvis du leste