16.08.02
Mors kommentar til Barnevernets sak for fylkesnemnda skrevet desember 2003 skrevet av Ann Helen Asheim.
Her var det sykepleier tilstede, barneverskurator formidlet også her at det ikke forelå noen som helst form for omsorgsvikt.
Når mor var utskrevet skulle man straks sette i verk tiltak som skulle sørge for at mor fikk daglig omsorg tilbake. Det at mor hadde selv tatt kontakt med barnevernstjenesten i den situasjonen hun var i, ble oppfattet som svært positivt.
Det var også positivt at mor ønsket og selv ba om hjelp for (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) i denne situasjonen som var oppstått, slik at han kunne bearbeide følelser og inntrykk han måtte ha, fordi mor som til nå har vært eneste omsorgsperson for gutten, ble alvorlig syk.
Man diskuterte her hvordan helsepersonell på Solli kan ha samtaler med gutten. Videre formidler barneverskurator at de kan henvise han til BUP.
Mors inntrykk via samtaler med (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) utover høsten 2002 om hvordan hjelpen ved Bup og Solli fungerte.
(
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) uttrykte stor skeptisk til det å gå til psykologen fra BUP og ba mor om å få slippe å gå.
Mor vet ikke stort av hva samtalene mellom (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) og psykolog gikk i, men ba han være ærlig og prøve å snakke med ham likevel. Hun formidlet at han var til for å hjelpe sønnen og at samtalen mellom ham og psykologen ville være privat.
Dette skulle ikke videreformidles verken til mor eller besteforeldre med mindre han selv ønsket dette.
Dessverre var det kun 6 timer han tilbrakte med denne psykologen, og det virket ikke som det forelå stor tillitt fra (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) sin side. Han fortalte at psykologen var skummel.
Han trivdes derimot på barnegruppen ved Solli. Her diskuterte de mye hvordan det var å ha en mor som var syk. Det virket som han hadde stort utbytte av dette. Mor fikk også tilbakemelding fra sykesøster som ledet barnegruppen at
(
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) var aktiv og samtalte mye under gruppen.
(
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) kom regelmessig på besøk til mor under hele hennes opphold ved Solli nervesanatoriet etter at en sykepleier formidlet at dette var ønske fra mor.
Besteforeldre hadde i starten formidlet til sønnen at mor ikke ønsket kontakt med noen i familien, inkludert ham.
Det var i all hovedsak et fint samvær mellom mor og sønn, med unntak av en liten periode etter at barnevernet hadde presentert fosterfamilie løsning for ham i november 2002.
Mor har imidlertid alltid hatt tid til å snakke med sin sønn, både om positive og negative følelser og opplevelser.
I perioder har hun imidlertid måtte arbeide intenst for å få ferdig intranett og administrasjon av nettverk i farens firma. Hun hadde da hjemmekontor i tillegg til vanlig kontor arbeid. (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) ble irritert når moren arbeidet hjemmefra, fordi hun ikke hadde tid til å leke eller spill med ham.
Da mor arbeidet hjemmefra måtte hun gi beskjed til sønnen at hun var på jobb, selv om hun arbeider hjemmefra. Dette gjaldt spesielt når sønnen kom fra skolen og tiden før middag. Mor arbeidet imidlertid aldri fra kl. 16:00 – 20:30. Dette var tid som ble kun ble benyttet til samvær med sønnen.
Etter middag spiller de som oftest spill mens mor drikker kaffe, deretter ser de litt fjernsyn, før sønnen la seg.
Ved leggetid er det vanlig at mor leser høyt fra en bok.
Når det gjelder tiden i Danmark er det mulig å fremskaffe informasjon som viser at (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) ble godt likt av nye skolekammerater. Han var både i bursdagbesøk og overnattingsbesøk.
Han var sterkt savnet av de nye vennene etter at han reiste hjem til Bergen i 2002.
DOK 5
Barneverntjenesten ga beskjed om at fordi det ikke var andre alternativ, var det nødvendig at gutten ble boende hos sine besteforeldre.
Dette var imidlertid kun kortsiktigløsning inntil en alternativ fosterfamilie i nærmiljøet var fremskaffet.
De ga også uttrykk for at besteforeldrene ikke kunne bli godtatt som fosterfamilie da de ikke var funnet egnet for omsorgsoppgaven.
Mor ber selv om hjelp for at sønnen skal kunne bearbeide de tanker han må slite med fordi mor ble alvorlig syk.
DOK 7
Mors kommentar til Barnevernets sak for fylkesnemnda
Vil her henvise til Rigmor Dyrkorns vitneforklaring angående mine foreldres syn på konflikten mellom dem og mor, samt deres forklaring hvor de påstår at de har hatt nær og god kontakt med (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) opp gjennom årene.
Rigmor har ved flere tilfeller hatt samtaleterapi med mors foreldre tilstede fordi de har motsatt seg på det sterkeste at mor skal ta kontakt med barneverntjenesten for å søkke avlastningshjelp.
Det har vært lange perioder da foreldrene ikke har avlastet mor overhode i perioden 1992 – 2000. (
Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ) led av at besteforeldrene ikke ønsket kontakt med ham.
Min egen kommentar skrevet i desember 2003.
16.08.02 Meldeskjema
Barneverntjenesten ga beskjed om at fordi det ikke var andre alternativ, var det nødvendig at gutten ble boende hos sine besteforeldre. Dette var imidlertid kun en kortsiktig løsning, inntil en alternativ fosterfamilie, i nærmiljøet, var fremskaffet. De ga også uttrykk for at besteforeldrene ikke kunne bli godtatt som fosterfamilie da de ikke var funnet egnet for omsorgsoppgaven.
De hadde to barn med psykiske lidelser og forholdene fra barndom og ungdomstid var veldokumenterte fra tiden da jeg bodde på mødrehjemmet. Det var her lenge anbefalt å arbeide mot å bryte den kontakt som var mellom dem som følge av måten de behandlet meg på.
Jeg ber her om hjelp for at OT skal kunne bearbeide de tanker han må slite med fordi jeg nå ble så alvorlig syk, etter at det er blitt forslått fra sykepleier på møte. Jeg husker selv hvordan det var i barndommen hos mine foreldre da min mor ble alvorlig syk og lå på sykehus.
Her var det sykepleier tilstede, barneverskurator formidlet også her at det ikke forelå noen som helst form for omsorgsvikt fra min side. Når jeg var utskrevet skulle man straks sette i verk tiltak som skulle sørge for at jeg fikk daglig omsorg tilbake.
Det at jeg hadde selv tatt kontakt med barnevernstjenesten i den situasjonen jeg var i, ble oppfattet som svært positivt. Det var også positivt at jeg ønsket og selv ba om hjelp for OT i denne situasjonen som var oppstått, slik at han kunne bearbeide følelser og inntrykk han måtte ha, fordi jeg, som til nå har vært eneste omsorgsperson for gutten, ble alvorlig syk og innlagt på sykehus. Man diskuterte her hvordan helsepersonell på Solli kan ha samtaler med gutten. Videre formidler barneverskurator at de kan henvise han til BUP.
Mitt inntrykk via samtaler med OT utover høsten 2002 om hvordan hjelpen ved Bup og Solli fungerte.
OT uttrykte stor skeptisk til det å gå til psykologen fra BUP og ba meg om å få slippe å gå. Jeg vet ikke stort av hva samtalene mellom OT og psykolog gikk i, men ba han være ærlig og prøve å snakke med ham likevel.
Jeg formidlet at han var til for å hjelpe ham og at samtalen mellom ham og psykologen ville være privat. Dette skulle ikke videreformidles verken til meg eller besteforeldre med mindre han selv ønsket dette. Det var det kun få timer han tilbrakte med denne psykologen, og det virket ikke som det forelå stor tillitt fra OT sin side. Han beskrev psykologen som skummel. Noe jeg forstår fult ut i dag etter å ha lest BUP journaler. Jeg har også mistanke om at han ble medisinert (muligvis uten hans viten) og at det var som følge av dette at han ble så overvektig på dette tidsrumm. Han la på seg over 10 kg.
Han trivdes derimot på barnegruppen ved Solli. (Hans egen utalelse) Her diskuterte de mye hvordan det var å ha en som var psykisk syk som omsorgperson. Det virket som han hadde stort utbytte av dette. Jeg fikk også tilbakemelding fra sykesøster som ledet barnegruppen at OT var aktiv og samtalte mye under gruppen.
OT kom på besøk til meg under hele mitt opphold ved Solli nervesanatoriet etter at en sykepleier formidlet at dette var noe jeg ønsket. Besteforeldre hadde i starten formidlet til min sønn at jeg ikke ønsket kontakt med noen i familien, inkludert ham. Det var i all hovedsak et fint samvær mellom meg og min sønn, med unntak av en liten periode etter at barnevernet hadde presentert fosterfamilie løsning for ham i november 2002. Avtalen var da at han om 3 ganger i uken på besøk. Vi pleide gjerne å spille spill og var helst alene sammen.
Jeg har imidlertid alltid hatt tid til å snakke med min sønn, både om positive og negative følelser og opplevelser. Kanskje har jeg tenkt mye over hvor viktig det er for barn å bli tatt alvorlig, siden dette var noe jeg selv savnet under oppveksten. Jeg prøver da å prate ut fra hans nivå og modenhet, og svare ut fra dette.
I perioder har jeg imidlertid måtte arbeide intenst for å få ferdig intranett og administrasjon av nettverk i min fars firma. Jeg hadde da hjemmekontor i tillegg til vanlig kontor arbeid. OT ble irritert når jeg arbeidet hjemmefra, fordi jeg ikke hadde tid til å leke eller spille med ham. Da jeg arbeidet hjemmefra måtte jeg gi beskjed til OT at jeg var på jobb, selv om jeg arbeider hjemmefra. Dette gjaldt spesielt når han kom fra skolen og tiden før middag.
Jeg arbeidet imidlertid aldri fra kl. 16:00 – 20:30. Dette var tid som kun ble benyttet til samvær med OT. Etter middag spiller vi som oftest spill mens jeg drikker kaffe, deretter ser vi litt fjernsyn, før han skal stelle og legger seg. Han bleier å dusje eller bade om kvelden. Ved leggetid er det vanlig at jeg leser høyt fra en bok.
I årene 1995 – 97 arbeidet jeg full tid i moteforetning med annen hverdag senvakt. Dette medførte at OT hadde to piker som skiftevis hentet han fra barnehagen og var der til jeg kom hjem fra arbeid klokken 21:00.
Når det gjelder tiden i Danmark er det mulig å fremskaffe informasjon som viser at OT ble godt likt av nye skolekammerater. Han var både i bursdagbesøk og overnattingsbesøk. Han var sterkt savnet av de nye vennene etter at han reiste hjem til Bergen i 2002.
NB! kommentarer ovenfor er skrevet før jeg selv fikk innsyn i sakspapirer. Etter å ha lest gjennom disse har jeg mistet all tilitt til helsevesen (og stort sett mennesker generelt). Jeg vet pr dags dato at helsevesen (spesielt psykratrien) ikke er der for å helbrede eller behandle sine pasienter, men driver forettning basert på folks helse. Den er kynisk og med dødelig utgang for pasienter. Hovedårsak til at pasienter ikke blir helbredet er total systemsvikt og ansattes negative holdninger til de pasienter/klienter de faktisk i henhold til sin arbeidsinstruks er satt til å "hjelpe". Genmanipulerte og syntetiske medikamenter er livsfarlig (og i mitt tilfelle ment for å fremkalle symptomer for diagnoise bestilt av Fana barnevernstjeneste/sosialkontor og mine foreldre). De syntetiske medikamenter er skadelig for menneskets energisvingning, som er alfa og omega for å gjennopprette livsenergi - som igjen medfører helbredelese av en depresjon. Medikamentbruken og den forakt man bli behandlet med på Solli sykehus, medfører tvert om en forverring av den pasients sinnstilstand, som utsettes for dette. Formålet til leger og sykepleiere har intet å gjøre med å "hjelpe" eller å "helbrede", tvert om så er det et system som har som hovedformål å utrydde de sårbare grupper (avikere av systemet), bare slik at dette er sagt.