It is currently Thu Mar 28, 2024 4:09 pm



Post new topic Reply to topic  [ 78 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5, 6  Next

Vil mennesker bli rystet om de visste hvor mange som tar sitt liv etter barnevernsovergrep og andre offentlige inngrep?
Ja, det vil være en vekker! 53%  53%  [ 23 ]
Nei, likegyldigheten er massiv! 37%  37%  [ 16 ]
Vet ikke. 9%  9%  [ 4 ]
Total votes : 43
Author Message
 Post subject:
PostPosted: Mon Jan 08, 2007 12:57 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Mennesker som oppfører seg på denne måten som barne"vernet", er nødvendigvis ikke normale. Samfunnet klarer seg uten slike. Det er derfor vi har fengsler. Dommerne som er deres nyttige idioter, er for store idioter til at det kan være uforskyldt. De vet selvsagt at de bruker bv udokumenterte påstander som bevis. Også slike er det fengslene er til for.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Når jeg ble innlagt ved Solli sykehus i Bergen
PostPosted: Wed Jan 10, 2007 9:35 pm 
Offline
Superposter

Joined: Wed Sep 27, 2006 2:53 pm
Posts: 1149
Location: Danmark
Journalnotat av første møte min sønn fikk fra møte:
22.08.02 Sosialkonsulent Gina Daviknes

SEF/SKOLE:

Notat fra samtale med pasient sin sønn OT, tilstede fra personalet var undertegnede og dr. Sivertsen. Han uttrykker fortvilelse over konflikten mellom mor og besteforeldrene, er glad i alle, og ønsker at familien skal være samlet. Er positiv til å bli henvist til BUP. Ønsket ikke å treffe mor, trenger litt tid. Mor har sagt at hun har kuttet seg på en scooter, vi bekrefter at hun har kuttet seg og at hun har blitt sydd. Vi fortalte at mor hadde sagt at hun hadde ropt ut til han i sinne at hun ikke ville leve mer, det synes han var skummelt og vi informerte at når en er deprimert kan en ha slike tanker, og at vi vil forsøke å hjelpe henne til å ikke tenke slik. Pasient er informert om samtalen.
STATUS/VURD:

Kommer alene til samtale. Opplyser at hun synes at det kommer dårlig frem i journalen hvordan hennes skolegang og jobbing har vært. Har følt gjentatte ganger at hun faller utenfor i klasse og jobbsituasjon. Nevner selv at hun bli svært ivrig og pratsom, og at hun ble mobbet av en lærer på handelsinstituttet for dette. Har følt at andre elever og kollegaer boikotter henne og trekker seg unna. Har tenkt at grunnen til dette kan ligge hos henne selv. Har på en måte lært å holde seg til en sterk fasade, heller litt kald eller ”autistisk”, eller eventuelt sint, enn å virke sårbar. Hun har dermed vanskelig for å få seg gode venner. Gråter en del når hun forteller om dette. Føler tildeles at psykologen ikke vil fokusere på dette, eller at denne finner årsaker i omgivelsene omkring Agnethe til at det alltid skjærer seg. Agnethe føler derimot selv at hovedårsaken til at hun ikke klarer å sosialisere seg ligger hos henne selv, og undertegnede åpner for at hun kan ha trekk i sin personlighet som gjør at andre trekker seg unna. Ønsker selv å grave dypere i dette og finne årsaker til at hun er slik.

Ser fortsatt mørkt på tilværelsen, synes det er lettere å tenke seg døden som en utvei en å tro at ting vil ordne seg. Føler seg svak og hjelpeløs, og at hun er et problem for andre. Føler at familien ser ned på henne fordi hun ikke fikser livet, føler også utfra sønnens bemerkninger at hun ikke fikser livet. Synes det er sårt.

Tynning ved BUP i Fana ringer. Ønsker møte mellom undertegnede, Agnethe, sosialkurator, psykolog og seg selv i behandlingstilbud for ( Datatilsynet krevde sletting av fornavnet ).

Vurdering: Virker samlet, tillitsfull og åpen i samtalen i dag. Er fortsatt alvorlig deprimert, men kanskje en liten tanke lettere. Depressivt tankeinnhold, fortsatt ser suicid ut som den enkleste løsningen på hennes problemer. Ingen agitasjon i dag. Åpner selv for at det kan foreligge personlighetsmessige avvik som gjør det vanskelig å sosialisere seg.

BEHANDLING:

Sov noe bedre i natt med 20 mg Tolvon kombinert med 5 mg vival, til tross for lengre våkeperiode midt på natten.

Undertegnede konfererer med sosionom Daviknes. Vi blir enig om at det riktigste er å fokusere på bolig i første omgang, det er mulig at en av sosionomstudentene som vil være her i midten av september kan bistå med at hun finner seg en bolig. Deretter vil hun kunne fylle kravene til å søke attføring, som kan gjøres når hun friskmeldes 50%. Det kan da bli aktuelt å ha et møte med aetat.

AMA notat:

Når behandlende lege vurderer hvordan og hvilken diagnose jeg skal utskrives med etter samtale med min far, barnevern og BUP…

Resten av oppholdet gikk med til å finne ut hvilken pressmidler bvt ville kunne benytte for å drive med til selvmord med vellykket resultat etter utskrivelse.
10.09.02 ass lege Stine Sivertsen

STATUS/VURD:

Kommer alene til samtale i dag. Undertegnede formidler at det nå er plass ti henne på avd. B, der hun gjerne vil. Vil overnatte hos en venninne i helgene inntil det blir ordnet med egen bolig. Sosionom vil jobbe videre med sistnevnte. Undertegnede setter også som krav at hun er med på alle avdelingens tilbud, noe hun også går med på. Forteller at hun har hatt det vanskelig på avdelingen den siste uken, da det har vært mye splitting i miljøet, har forsøkt å skjerme seg for dette. Føler foreløpig ingen antidepressiv effekt selv, men oppleves mer tilgjengelig, mindre agitert og mer deltagende i miljøet.

Forteller at siden hun var innlagt for en paranoid psykose for 11 år siden, har hun gjentatte ganger hatt episoder ned grensepsykotiske symptomer i form av negative tanker/stemmer, skrapelyder, opplevelse av negativt/skremmende innhold på TV, radio og aviser. Opplever dette med ca 1 års mellomrom, føler da at det hjelper å skjerme seg eller å i hyppig samtaleterapi med psykolog Rigmor Dyrkorn. Disse opplevelsene kan vel støtte opp under en borderline diagnose, men pasient bør først bli bedre av sin depresjon, deretter vurdere SCID-2testing.

BEHANDLING:

Obs. Behandler er bedt om å møte på BUP i Fana sammen med pasienten 20 september kl 14. undertegnede har i utgangspunktet sagt ja til dette, men behandlingsansvaret flyttes nå!!!!

Øker til Tolvon 30 mg vesp, da noe og forbigående effekt av 20 mg.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Thu Jan 11, 2007 9:05 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Thu Aug 10, 2006 11:11 pm
Posts: 206
Location: Fredrikstad
Vi føler virkelig med dere og det tapet det er
ved å miste et barn,det kjæreste man har,det
er en enorm påkjenning for hele familien og slike
sår kan aldri leges.

Tør ikke å tenke tanken på hva som egentlig kunne
ha skjedd med vår Marcus mens han var på
Tune barnehjem ,der var det en annen gutt som
var akkuttplasset midlertidig der,da de ikke fant annen
plass.Denne gutten tok kvelertak på sønnen vår,det ble
ropt etter hjelp og voksne kom til unsetning,om ikke
det var blitt gjort ,så hadde nok dette endt med en
tragedie også.


Ikke noe spesielt ble gjort i ettertid ,det ble sagt at det
skulle settes inn forsterket mannskap på hjemmet,men
intet skjedde.Vi klaget episoden inn for Fylkesmannen
hvorpå de svarte at forholdene var blitt bedre på barne-
hjemmet(noe jeg tviler sterkt på)men det var etter at vår
Marcus var blitt plassert i fosterhjem på Tjøme.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Wed Jan 17, 2007 12:39 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Sun Oct 08, 2006 9:57 am
Posts: 265
Location: 4380 HAUGE I DALANE
Her kommer Sigbjørn Andreas sitt avskjeds brev. Slik kan det fort ende med et barn som opplevde flyttingen fra hjemmet 10 år gammel,med sjokk og fortvilelse.Han startet fosterhjems plasseringen med ferie m foster fam.Mamma ,jeg satt uten for camping vognen og bare gråt jeg var helt sønderknust.

Fostermor prøvde å trøste meg men det hjalp ikke,jeg gjemmer aldrig de ordene ,og så mye annet han fortalte ,sitter spikret nå etter at han er død.

Jeg bærer ikke nag til foster foreldrene,tror de gjorde så godt de kunne,men de lot seg suggerere av barnevernet,til å tro at han kom fra et dårligt hjem.De kjennet oss ikke og hva kunne de vite? ANNET ENN DET BARNEVERNET FORET DEM MED.
Sigbjørn var taus etter hjemme besøk han var redd å si noe,når han altid sa han hadde hatt det kjekt ,så sa fostermoren.nei det går da ikke an at det altid er kjekt hjemme,det må da ha sKJEDD NOE??

Vi har ikke blitt kontaktet av fosterforeldrene etter han døde.De var i begravelsen satt på motsatt side av oss.
Fostermoren kom løpende da jeg hukket fatt i kisten da den skulle inn i bilen,den ble tung i søskene sine armer...

Det var et helt upassende tidspunkt å ta kontakt på jeg var i min egen verden ,og kunne ike forholde meg til hennes omfavnelse da. Jeg ble helt stiv i kroppen men sa ike noe til henne,ord ble fattige i en slik situasjon.

Har ikke hørt et ord fra dem ,det synes jeg er rart hvor er empatien.Hvem har det verst nå? fostermor eller jeg?
Fikk en tekst meld av henn 3 dager etter han var død,da jeg nettop hadde vert i kapellet og sett ham,det er det hele!

Alene

De siste dagene har blitt fulgt av formangen feile valg. Jeg har hørt at en lærer av sine feil.
Jeg har lært at venner ikke er til å stole på.At mennesker alltid vil prioritere seg selv framfor andre.

At lykke og kjærlighet bare oppstår i sekunder.Å at den skjelden er gjensidig.Jeg har lært at å leveresine tanker og bekymringer til andre er som å kaste av seg sin rustning,og stå blottet for dødelige stikk og hogg.

Jeg har lært å innse at håp forblir håp,at press forventninger legges på deg. Jeg har blitt revet ned i grus,og for hver gang jeg reiser meg får jeg ikke plukket opp deler av meg selv,som blir liggende tilbake.

Min egoisme har sviktet andre mennesker.Slik blir jeg forlatt alene.Jeg har ingen kontroll, Gud gir meg ingen sjanse til å skille mareritt fra virkelighet. Neste fall har jeg ingenting å miste.Jeg hører til en verden av en annen,jeg finner den ikke herJegstår alene,jeg går i døden alene.For alle gale handlinger jeg har gjort klandre meg for alle,med unntak av den siste,for det var det beste alternativet.

Selv om jeg ikke alltid har vert til å stole på ,så tro meg på det,om mine ord er uforståelige så er det for at jeg tilhører en verden annen enn denne!

Jeg vil ikke savne noe,for av allt motbydeligt er livet det ekleste.om en stod ved min side ville jeg falt jeg vet ikke å vil aldrig få muligheten til å finne det ut.
Ilag med andre smiler jeg og ler. men mennesker rundt meg gir meg ikke hverken glede eller latter bare stikk og blødenes sår.

Jeg vil aller helst skrike men til hvilken hensikt hvis ingen vil hjelpe.
Jeg tier i frykt for å bli stukket igjenn.

Til de som vil minnes Sigbjørn A Kvelland,Knuts sønn

_________________
MAY-BRITT TYSNES


Top
 Profile  
 
 Post subject: Tusen takk for at du forteller.
PostPosted: Wed Jan 17, 2007 1:48 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen
Tusen takk May-Britt, for at du vil dele denne historien med oss.

Jeg ønsker at den kan være en tankevekker for mentalt friske lesere.

Jeg har riktignok ingen forventninger om at bv-folk skal våkne opp, for de er fremdeles på 5 års-stadiet, og klarer ikke å skille fantasi fra virkelighet.

Alle vi andre føler med deg og din familie, og jeg synes det er viktig at vi ikke glemmer denne saken.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Top
 Profile  
 
 Post subject: Når bvt dreper
PostPosted: Wed Jan 17, 2007 2:57 pm 
Offline
Superposter

Joined: Wed Sep 27, 2006 2:53 pm
Posts: 1149
Location: Danmark
26.07.02
Journalnotat Barneverntjenesten i Fana: OT. F. 160392
Mottatt av Fana barneverntjeneste 11.01.06 etter brev vedrørende manglende saksdokumenter ved innsyn i henhold § 18 og 19 i forvaltningsloven den 07.11.05.

Dato: 26.07.02

Samtale på kontoret med besteforeldrene, Ina og Øivind M-A.

To fra BVT er tilstede. Vi forteller hvorfor de er kalt inn, og besteforeldrene er tydelig engstelig over innkallingen. Vi forteller hva mor ønsker, og vi sier at vi støtter det ønsket, men ber dem fortelle sin historie vedrørende OT.

Besteforeldrene sier de har hatt OT på avlasting og på besøk siden han var født. Mor og gutten har bodd i nærheten av besteforeldrene etter at hun flyttet ut fra Bergen Mødrehjem. De har positive erfaringer fra tiden på mødrehjemmet.

De forteller videre at OT skulle være hos dem i påsken, da mor og sønn på den tiden var flyttet til Danmark. Mor kontaktet dem mens gutten var hos dem og ba om at OT måtte få bli i Bergen slik at mor kunne forsøke å finne seg arbeid og bolig i Danmark. AMA ble hentet hjem fra Danmark nå i juli. Bestefar betalte hjemturen.

De opplever at AMA har isolert seg det siste året. De vil gjerne hjelpe henne, men vet ikke hvordan. De lar henne få være for seg selv. De er redd for å trå feil, og gjøre situasjonen mer fastlåst. De er redd fro å miste guten. De forteller at AMA har sagt at un vil plassere gutten i fosterhjem, og reise fra alt. Vi trygger besteforeldrene på at det er ikke det vi har fått inntrykk av i våre samtaler med mor. Hun vil at OT skal bli hos besteforeldrene helst i sammen med mor til fosterhjem er bestem og kommet i orden. Vi forteller at dette er en prosess som vil ta tid, kanskje hele høsten går før alt er ordnet.

Da det er mulig det oppstår akutt forverring av mors psyke, og vi spør om besteforeldrene kan vær fosterforeldre for OT. De sier at selvsagt kan de det. De vil gjerne ha ham så lenge det er nødvendig.

Mitt inntrykk er at besteforeldrene er tydelig lei seg,og ikke i stand til å finne ut av hva som er best for familien. Bestefaren gråter mye under samtalen. Vi trygger dem igjen på at de har besteforeldrerollen, mens AMA må få være mor. Det må de respektere. Jeg har også inntrykk av at de resekterer at han skal i fosterhjem, selv om de ikke liker tanker.

De gir uttrykk for i det de skal gå, at de nå er tryggere på at de ikke mister gutten. De skal få være hans besteforeldre. Det er det beste for ham, det støtter både mor og BVT.



26.07.02

Den 26.07.02 har barneverntjenesten samtale med bestemor og bestefar. De forteller at de har hatt OT til avlastning og på besøk siden han var født. Mor og gutten har bodd i nærheten av besteforeldrene etter at hun flyttet fra mødrehjemmet. De opplever at mor har isolert seg det siste året. De ønsker å hjelpe, men vet ikke hvordan og lar henne være i fred. De er redd for å gjøre situasjonen mer fastlåst og for å miste gutten. Mor har sagt til dem at hun vil plassere gutten i fosterhjem og reise fra alt (jf dok. 4).

Fana Barneverntjeneste

Henviser til Rigmor Dyrkorn som mer korrekt kan beskrive ”avlastningen” og hjelpen de har vært opp gjennom årene for jeg og sønn gjennom OT oppvekst.

Forholdet har vært svært dårlig mellom meg og mine foreldre, økonomisk hjelp har jeg i perioder mottatt av både dem og venner. Lån hos far blir brukt mot meg i enhver anledning, summen er nedskrevet i et Excel ark han har, noe han ofte minner meg om i diskusjoner. Det er kun når alt annet er prøvd at jeg ber mine foreldre om lån. Det kan dreie seg om skolepenger og lignende

Avlastningen har ikke fungert stabilt, men i perioder har den fungert etter at samtale terapi hos Rigmor har hvert gjennomført. Det har vært perioder hvor jeg har ønsket å be barnevernet om avlastningshjem/støttekontakt, noe psykologen har støttet mens hennes foreldre har vært svært i mot. Etter hvert OT ble eldre og selv kunne sykle til sin mormor etter skoletid har han gjort dette. Dette har i tider hvert mer belastende enn til hjelp for meg da hun ødela OT appetitt til middag med boller og annet.

Jeg har fortalt mine foreldre at jeg er kommet hjem fra Danmark, kun for å få hjelp til å plassere OT i et fosterhjem. Dette var en tanke som oppstod i samtale med Rigmor og var først formidlet av henne til dem. Det har aldri vært snakk om å plassere OT i et fosterhjem i Danmark.

Dato: 26.07.02

Samtale på kontoret med besteforeldrene, Ina og Øivind M-A.

To fra BVT er tilstede. Vi forteller hvorfor de er kalt inn, og besteforeldrene er tydelig engstelig over innkallingen. Vi forteller hva mor ønsker, og vi sier at vi støtter det ønsket, men ber dem fortelle sin historie vedrørende OT.

Besteforeldrene sier de har hatt OT på avlasting og på besøk siden han var født. Mor og gutten har bodd i nærheten av besteforeldrene etter at hun flyttet ut fra Bergen Mødrehjem. De har positive erfaringer fra tiden på mødrehjemmet.

De forteller videre at OT skulle være hos dem i påsken, da mor og sønn på den tiden var flyttet til Danmark. Mor kontaktet dem mens gutten var hos dem og ba om at OT måtte få bli i Bergen slik at mor kunne forsøke å finne seg arbeid og bolig i Danmark. AMA ble hentet hjem fra Danmark nå i juli. Bestefar betalte hjemturen.

De opplever at AMA har isolert seg det siste året. De vil gjerne hjelpe henne, men vet ikke hvordan. De lar henne få være for seg selv. De er redd for å trå feil, og gjøre situasjonen mer fastlåst. De er redd fro å miste guten. De forteller at AMA har sagt at hun vil plassere gutten i fosterhjem, og reise fra alt. Vi trygger besteforeldrene på at det er ikke det vi har fått inntrykk av i våre samtaler med mor. Hun vil at OT skal bli hos besteforeldrene helst i sammen med mor til fosterhjem er bestem og kommet i orden. Vi forteller at dette er en prosess som vil ta tid, kanskje hele høsten går før alt er ordnet.

Da det er mulig det oppstår akutt forverring av mors psyke, og vi spør om besteforeldrene kan vær fosterforeldre for OT. De sier at selvsagt kan de det. De vil gjerne ha ham så lenge det er nødvendig.

31.07.02
Journalnotat Barneverntjenesten i Fana: OT. F. 160392
Mottatt av Fana barneverntjeneste 11.01.06 etter brev vedrørende manglende saksdokumenter ved innsyn i henhold § 18 og 19 i forvaltningsloven den 07.11.05.

Dokument 4

Dato: 31.07.02

Samtale på kontoret med mor.

Jeg innleder samtalen md å spørre hvordan det går med mor og OT. Mor forteller at siste uken har vært bedre, hun har hatt gutten sin hos seg hele tiden, laget middag til ham og vært sammen med ham slik hun vil. Han har hatt kamerater på besøk, og gutten har hatt det bra. OT sier selv at et er den beste uken han har hatt på lenge. Mor er også i ferd med å flytte sine egne ting inn i leiligheten hos sine foreldre. foreldrene flytter sin ting ut. Jeg støtter mor i at dette er en god løsning på kort sikt, slik at mor kan konsentrere seg om seg selv, samtidig som OT har det bra i sitt nærmiljø og med besteforeldre i nærheten.

Jeg forteller mor i korte trekk hvordan samtalen med hennes foreldre var da de var på møte her hos oss. Hun er ikke enig i at foreldrene har tatt seg av OT i hele hans oppvekst. Hun sier at det kun er i perioder de har vært tilstede for ham. Jeg forteller også at vi har vært klar på at de må ha besteforelderrollen, mens hun har ansvaret for gutten som mor, og må respekteres i sine avgjørelser for ham.

Hun opplever fremdeles at faren snakker nedsettende til henne, og far sier hun ødelegger mor med sin oppførsel. Hun forklarer det er fordi hun ved et par anledninger har skreket til sin mor, når mor ikke hører etter hva hun sier. Det er et av de store dilemmaene at foreldrene overhodet hører etter hva AMA sier.

Mitt inntrykk er at besteforeldrene ikke klarer å se at barna er blitt voksne, men har behov for å kontroller barna sine liv. De vil nok det beste for sine barn, men vil vel at de skal vokse og utvikle seg i sitt eget bilde. Når de år egn veier, blir det ikke akseptert.

Videre går vi gjennom brevet som jeg har lagt ved mors søknad om fosterhjem. Mor er enig i det som står der.

Veien videre:

Mor skal ha time hos psykolog 13 august. Jeg foreslår at mor og psykolog avtaler at vi tre møtes og drøfter hvordan vi skal arbeide videre. Det er etter min mening først og fremst AMA som trenger hjelp til sin depresjon, hvordan hun skal gå frem vil hun drøfte med sin psykolog. Hun er svært deprimert når hun er på kontoret. Hun gråter hele tiden, og det vises på henne at hun er svært nedfor. Dette bekymrer meg.

Videre foreslår jeg at vi på sikt prøver å få til et ”familieråd” med familieveileder (Hilmar) og psykolog til stede. Mor tror dette kanskje er for sent, men vil gjerne prøve.

I forhold til fosterhjemsøknaden vil jeg ta kontakt med mor hvis vi skal møte med barne og familiekontoret sammen med mor.

Etter råd fra oss skal ikke mor fortelle noe om at OT kanskje skal i fosterhjem. Hvis han lurer på hva mor gjør i ”barnevernet”, skal hun trygge han på at vi er der for å hjelpe mor og gutten, men at han vil miste noen av dem. Jeg forteller mor at det ikke er nødvendig med store, dype forklaringer, men at un skal ufarligjøre hva ”barevernet” skal gjøre for dem. Mor er veldig klar over at gutten hennes skal få si hva han mener, og bli hørt. Jeg sier til mor at hvis det oppstår problemer, og hun vil snakke med meg, må hun bare ringe.

10.08.02: Vaktlege Stine Sveinsvoll Skoge
Infodoc journalutskrift-26.03.06.-Sekretær Sissel Sande

ANAMESE

Innskrevet kl: 23:05

11.08.02 Vaktlege Celso Domingues
Infodoc journalutskrift-26.03.06.-Sekretær Sissel Sande

ANAMNESE

Pasienten kommer med en venninne, hun kuttet seg på venstre arm med suicidal ide. Hun har fått time til psykolog til tirsdag og skal få støtte fra sin venninne.

FUNN:

Ser kuttet sår ca 5 cm, ikke blødning nå.

BEHANDLING:

Renses, infiltreres Xilocain 0,5 % og suturerer 5 stikker. Hun fikk 5 mg valium nå skal få 1 tablett i morgen.

DIAGNOSE:

D: Kutt hånd Kutt i hånd Dk: S18.21/c

13.08.02 AMA Avskjedsbrev til OT
Referanse: innsyn i egne saksdokumenter mottatt av psykolog Rigmor Dyrkorn den 09.05.06.

Notat: brev jeg skrev sommeren før selvmordsforsøket. Jeg ga kopi av dette til Rigmor den dag jeg ble innlagt på Solli nervesanatorium.

Min aller kjæreste OT,

Når du får dette brevet er det fordi jeg ikke lenger er hos deg i denne verden. Det er ikke fordi jeg ikke er glad i deg, tvert om, jeg vil at du skal vite at jeg elsker deg over alt på jord. Den tiden vi to fikk sammen var den beste tiden i mitt liv, med unntak av det siste året hvor all den trygghet jeg bygget i alle de år jeg har hatt deg hos meg forsvant.

Jeg tror det er til det beste for deg at jeg ikke er hos deg lenger, jeg kommer til å ødelegge ditt liv, slik mitt liv er blitt ødelagt. Det var kanskje aldri meningen at det skulle være oss to – selv om det er det jeg alltid har arbeidet mot. Nå har jeg ikke noe mål å arbeide mot. Jeg har heller ingen fremtidshåp, men jeg håper du har det. Ditt liv er ikke over selv om jeg ikke lenger er tilstede. Jeg ønsker at du skal bli lykkelig og at du skal nå dine mål i fremtiden.

Kanskje du hater meg nå, og føler at jeg har forlatt deg alene tilbake. Du er ikke alene OT, det vil du aldri være. Det er mange som er glad i deg og vil ditt beste. Jeg håper du en dag vil tilgi meg at jeg valgte å forlate deg. Når du blir eldre vil du nok forstå mer v min situasjon enn det du gjør i dag. Den viktigste drivkraften i menneske er viljestyrken som får en til å gå videre mot den målsetting man har i livet. Jeg har ingenting lenger, verken viljestyrke eller håp for vår felles framtid. Derfor tror jeg du vil klare deg bedre i livet uten meg tilstede.

Jeg skapte ikke samfunnet vi lever i, men må innfinne meg med de regler og normer som eksisterer der som alle andre. jeg vet ikke hvorfor det er ingen som trenger meg og den kunnskap jeg har i arbeidslivet, jeg vet heller ikke hvorfor det skal være så dyrt og vanskelig å overleve. Jeg har ikke satt prisen kun betalt regningene så godt jeg kunne. Vi har som du sikkert vet aldri vært rik på annet enn kjærlighet til hverandre.

Dersom det er slik at man kan se etter og passe på de man er glad i etter at en har forlatt livet, vil jeg at du skal vite at jeg vil følge med deg, der jeg er nå. Ingenting av det som har hendt er din feil, det var ikke noe noen av oss kunne gjøre for å unngå skjebnen dette siste året.

Jeg vet jeg er uelsket, og må nok ha mange mangler sosialt siden ingen klarer å bli glad i meg, med unntak av deg. Morfar har rett i at jeg er mislykket – noe han har yndet å fortelle meg livet gjennom. Jeg håper du forstår hvor jeg ikke ønsker at du skal vokse opp hos dem (mormor g morfar) som sørget for å ta fra oss vår fremtid sammen. Selv om du er glad i dem i dag, vet jeg av lang erfaring at de aldri vil støtte deg eller elske deg tilbake. De vet ikke hva kjærlighet er. Jeg stoler ikke på at de ikke vil ødelegge ditt liv, slik de ødela mitt liv.

Nå er vi kommet til verdens ende. Farvel min sønn, og allerbeste venn. Jeg ønsker deg alt godt videre fremover i din fremtid. Jeg elsker deg.

Mamma

Brev ble aldri levert min sønn da selvmordsforsøket var mislykket. Derimot velger jeg å publisere det for å fortelle hva som skjer i en slik situasjon.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Thu Jan 18, 2007 10:41 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Sun Oct 08, 2006 9:57 am
Posts: 265
Location: 4380 HAUGE I DALANE
Her er et dikt Sigbjørn skrev da han bodde i fosterhjemmet.




Om du var en tåre i mitt øye ville jeg aldrig gråte
av redsel for å miste deg.
Om du var en blomst i min hage ville jeg alltid
passe på å vanne deg.
Om du var en plante på en åker ville jeg alltid
beskytte deg for regn å uvær
Om du var en fugl i et tre ville jeg alltid
beskytte deg for jegeren

ja mitt hjerte er fullt av smerte
jeg sender deg et lite dikt
for det var litt kvikt.

Sigbjørn Andreas Kvelland 12 år

_________________
MAY-BRITT TYSNES


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Thu Jan 18, 2007 11:25 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Sun Oct 08, 2006 9:57 am
Posts: 265
Location: 4380 HAUGE I DALANE
Sigbjørn Andreas ble født den 5-10-90 han var en kraftig plugg på 4350gr. og var 53 cm lang.Han skrek da han ble født men nøt straks puppen med varm melk.

Han var nr. 7 i søskenflokken på 11 ,først fikk vi 5 jenter ,så 4 gutter ,og 2 jenter tilslutt.

Alle er friske ,intelligente og velskapte ,så vi har vert heldige i så måte.Det er jo ingen selvfølge,og det var like stort under hver gang.

Sigbjørn døde den 27-3-06 etter å ha tatt sitt eget liv,og det på en slik måte at det ikke var noe sjanse til å mislykkes med det.
Han hadde begynnt med selv skading på institusjonen der han bodde ,men det fikk vi først vite etter han var død.
Han ble først plassert på noe de kaller bua et fengsels lignende sted der han ble undersøkt for hvor han skulle plasseres.
Han var der i 1 mnd og buf etat og bv i sokndal plasserte ham deretter på et bokollektiv mellom stavanger og sokndal

Han bodde like i nærheten til toget ja,han bodde vel nermest på togstasjonen.
På institusjonen var det 3-4 eldre ungdommer med helt andre problemer enn Sigbjørn
Han holdt ut i akkurat 2 mnd på institusjonen så var det slutt.
Han var på skolen den dagen han døde,Sigbjørn likte godt å gå på skolen og lære.Han var en intellektuel person,med et stort potensiale i bagasjen.

Lærerene sa han var glad og fornøyd den dagen ,og de merket ikke noe rart.Han kom til institusjonen alene der var 5 voksne på jobb ,og ingen andre beboere den etter middagen
Han skulle straffes for noen tumulter han i helgen var innblandet i med de andre ungdommene. Han ble spurt av sjefen en dame om hva han syntes var passende straff,nei det visste han ikke hadde han svart.
Straffen var treningsnekt foreløpig i 3 dager.Han trente annen hver dag med vektløfting.
De tok fra ham det som holdt ham oppe,og ikke visste de hvilken gutt han var,sa de til oss.De hadde ingen kontakt med oss samarbeid om Sigbjørn.
De var jo profesjonell sa sjefen til oss,da han var død.

Han virket plutselig ikke i form sa en ansatt ,da han fikk vite straffen.Likevel lot de ham være alene,han gikk med harde tunge skritt opp på rommet i 2 etg,og hoppet ut av vinduet fullt på kledd,og ingen så mere til ham.
De ringte bare til oss når han hadde stukket av og det hadde skjedd noen ganger.De var til og med så tankeløse at,ved en feil sa de så fikk vi dødsbudskapet av dem. pr tlf. på en grotesk måte.

_________________
MAY-BRITT TYSNES


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Thu Jan 18, 2007 10:41 pm 
Offline
User avatar

Joined: Mon Nov 27, 2006 11:41 pm
Posts: 40
Jeg må si at jeg blir skremt når jeg setter meg ned å leser innleggene her. Jeg tenker at er virkelig den virkelige verden så ond og rå.
Jeg selv har slåss mot barnevernet i 11 år og nå ser det ut til at de klarer å ta i fra meg den siste gutten jeg har hjemme.
Mitt hjerte vrir seg i smerte og mine tårer stopper ikke å renne. Jeg leser og leser til ungen min kommer å sier: Mamma nå er det nok data. Men hva skal jeg gjøre? Når jeg leser om andre så hører og ser jeg min egen smerte. Barnas tanker om røming fra instutisjonsplasser og selvmord. Det slår mot meg som å høre ekkoet i fra mitt eget barn. Mamma. sier barnet: hvis de sender meg bort rømmer jeg og tar mitt eget liv. Hva skal jeg som mor stille opp med.
Det er barnevernet som sitter med makten. Min frustrajon over at jeg ikke kan værne og beskytte mitt eget barn i mot de overgrep som snart vil komme. Det er vondt og en fortvilt situasjon. Hva skal lille meg stille opp i mot denne overmakten som vil forgripe seg på mitt barn.
Når saken min er ferdig i fylkesnemda skal jeg komme med hele historien vår. Jeg ville med dette bare gi meg til kjenne her i gruppa.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Jan 19, 2007 8:59 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Sun Oct 08, 2006 9:57 am
Posts: 265
Location: 4380 HAUGE I DALANE
Hei,forstår din fortvilelse men nå er det heldigvis slik at de ferreste tar selvmord.Det er mangen faktorer som spiller inn når slikt skjer,du kan si de kommer i en tilstand som velger det for dem.Det er ikke den egentlige Sigbjørn som gjorde det.Han var svært glad i livet han var en gutt som satt pris på så mye her i livet.
Men det å bo hjemme er en beskyttelse i seg selv mot at slikt skjer.
Det at et barn føler seg så alene er farlig,og når de bor hjemme er de jo ikke alene.Da er de i sitt trygge vante miljø. Barnevernet gav ham en langsom død det var begynnelsen på slutten at han ble tatt ut av hjemme 10 år gammel.
Håper en dag bv må ta skylden for det de står ansvarlig ovenfor Gud og mennesker for det de har gjort.

En annen ungdom ville aldrig tatt livet av seg uansett hvor fælt han hadde hatt det på institusjon. Sigbjørn sa da han var 13 år mamma du vet jeg er en sterk gutt,men jeg er ikke sterk innvendig og det bekymret ham.
Men jeg visste aldrig i min villeste fantasi at han kunne ta livet av seg det er ikke noe en normalt går rundt og tenker på.Men for et mot dt skal til for å ta livet sitt,men de er jo ikke med sine fulle 5 når de gjør det.Det er en grusom handling,og jeg kommer aldrig over det og 10 mnd er kort tid for en mor.
Det er forferdelig at de ikke kan høre på barna i det systemet det er veldig farligt.

_________________
MAY-BRITT TYSNES


Top
 Profile  
 
 Post subject: Når bvt dreper
PostPosted: Fri Jan 19, 2007 12:36 pm 
Offline
Superposter

Joined: Wed Sep 27, 2006 2:53 pm
Posts: 1149
Location: Danmark
Hei

Jeg velger å legge ut mine journaler og saksdokumenter for å bekrefte det May Britt her sier. Det er ikke slik at selvmord er en utvei eller løsning som er til det beste for barn eller de voksne det gjelder. Jeg kaller det heller ikke et frivillig selvmord, da det er så mange destruktive krefter ved bvt og psykratri som nettopp undersøker og skaper en så utholdig situasjon for de som blir berørert at dette blir dessverre et forferdelig slutt resultat. Det er derfor jeg sier at barnevernet dreper, de dreper med sin paragraflov helt bevist. Jeg har tenkt her under dette tema og vise hvordan og hvorfor da dette står så klart og tydelig i egne saksdokumenter. Derfor velger jeg å offentligjøre min skam (selvmordforsøk), de siste tanker (avskjedsbrev som jeg skrev før) slik at andre kan lære og forstå hvordan og hvorfor dette skjer i barnevernsaker.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Feb 20, 2007 11:33 am 
Offline
Superposter

Joined: Thu Oct 26, 2006 9:47 am
Posts: 1293
Location: Stjørdal
En annen variant jeg kjenner til er en tolv år gammel gutt som hengte seg i køyesenga hjemme. Han hadde vært utsatt for langvarig mobbing på skolen og faren hadde sviktet sin familie på en grov måte. Han så ingen annen veg ut - jeg har selv vært der..., men var eldre og kjente flere valgmuligheter.

Konsekvensen var at de to lillebrødrene hans ble tatt av barnevernet og klassen gutten gikk i fikk krisepsykiatri. Mora og de to småsøstrene ble overlatt til sin egen skjebne. I dag er guttene voksne og det er igjen mora de søker til - som naturlig er.

Denne historien er så stygg at jeg aldri klarer å glemme den!

_________________
Don't hate the media, become the media!


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Wed Nov 12, 2008 2:30 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Det er sant at barnevernsofre som har blitt fratatt barna ,ikke har mye sjangs forå få dem tilbake. Di orker ikke leve mere da livet deres var barna.

Men det er og klart at barnevernet som kjent snur og vender på alle ting, og får deres selvmord som bekreftelse på psykisk problem. Tar di ikke barna, har foreldrene noe å leve for. Og ergo grunnlaget for selvmord faller vekk. Selv om det så klart ikke rådes til selvmord, men til fortsatt kamp. Kan hende en vakker dag er barnevernspakket knust. Det er jo barnevernet som gjør folk syke slik at di vil ta sine liv. Barnevernet driver folk i døden.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Aug 25, 2009 9:43 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Sat Jan 31, 2009 9:41 am
Posts: 223
Location: Hillerød Danmark
Har fulgt med og forsøgt at registrere selvmord mellem ofre for bv.
Her til aften på tv så jeg at Sofie har fået oprejsning for hendes behandling (eller mangel på samme)
[url=http://www.aftonbladet.se/nyheter/kolumnister/monicagunne/article4926419.ab?service=print] Sofie, 15, kom aldrig till Jönköpings tingsrätt.

Hon tog sitt liv förra veckan. [/url]

Quote:
Emma, 20, sitter på en bänk. Hon var kompis med Sofie på behandlingshemmet Lövingstorp.

Sofie var omhändertagen enligt LVU, men Emma säger att behandlingshemmet var ett skämt.

Det var hasch på rummen och ingen koll.

Och det var här som Sofie började dricka, skära sig och droga. Och försvann ut och träffade den 42-årige mannen som gav henne knark och som hon sedan anmälde för våldtäkt.

”Ingen av personalen fattade att det inte stod rätt till”, berättar Emma. ”Vi kunde komma och gå som vi ville.”


Har ikke fundet noget på nettet omkring indslaget på tv her til aften, men det bliver vel enten tysset ned, eller dukker op på sidste side i løbet af et par dage. Dette er bare så riv ruskende galt.
Her står en hel masse mere omkring hvad der er skrevet omkring omstendighederne, Der linkes til flere artikler.

[url=http://www.aftonbladet.se/nyheter/article4924354.ab]Socialtjänsten i Jönköping är nu mycket självkritisk, Lövingstorp stängdes i oktober. Både kommunen och länsstyrelsen planerar att granska hur flickorna behandlats på hemmet.

– Med den vetskap jag fått på sista tiden tycker inte jag att behandlingshemmet har skött sina uppgifter, säger Bo Samuelsson, chef för individ- och familjeomsorgen i Jönköping.

Är det inte konstigt att ingen i personalen såg att flickorna kom hem berusade och påverkade av droger?

– Jo, det är också min reflektion. [/url]
Hun havde livet for sig, en smuk ung pige.
Image

Der er mulig at læse en smule mere på fb
Till minnet av Sofie, 15 år, Vägra Våldtäkt

_________________
Mormor Anna Balsgaard
(Eksil i Danmark. Spør dersom du har problem me språket )


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Nov 08, 2009 1:18 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Triste historier til å gråte over. :cry:


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 78 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5, 6  Next

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]