|
Tiden går det er langt borte,at vi mistet vår kjære sønn Sigbjørn Andreas bare 15 år gammel. Tidlig i livets vår, valgte all sorgen du bar på bort livet for deg.Selv ville du leve Sigbjørn, du var en speider gutt,glad i naturen, dyr,og smilet var alltid på lur,og du hadde sånn et godt smil som lyste opp rundt deg.
du vokste opp med mangen søsken og mye glede var det,et hjem med stor takhøyde,der dine foreldre ville at dere skulle få vokse til å bli selv stendige og selv leve det livet dere ville som voksne.
Barnevernet i sokndal kommune ved barnevers leder Berit Kopperud var ny utdannet de gang og hadde en halv stilling.Da hun startet sine såkallte undersøkelse i familien din ,så gikk hun fort opp i hel stilling.Deretter tok det ikke lang tid før det ble en og en halv stilling,og hun måtte ansette en hjelper.
Det endte med at Sigbjørn 10 år gammel en vakker juli dag måtte flytte ned til foster hjemmet.Det var helt mot hans ønske,og intellektuellt sett gikk han ned i ressurser rundt seg.
Sigbjørn hadde felles interesser med sin far i samfunnsfag og historie,og Sigbjørn var veldig god på skolen
Sigbjørn fikk store følelses reaksjoner på flyttingen ,og han gråt som han selv fortalte til han ikke hadde flere tårer igjenn.
Berit Midtbø Kopperud trodde at nå skulle gutten frem til han ble voksen,frelses fra sine foreldre,som i hennes øyne var udugelige som foreldre.
Han skulle nå få helt nye venner og sin gamle venn Jhonny fikk han ikke lenger lov å leke med.
Alt skulle bli så¨flott og gutten ,ja han skulle rammes inn i alle lover og regler som følgte med å komme på barnevernet.Her skulle ingenting overlates til tilfeldighetene,og voktes skulle han så han ikke fikk anledning til å ta turen opp til foreldrene vi bodde jo i samme bygd.
Så fikk han etter 2 år spiseforstyrrelse og ble bare skinn og ben,vi foreldre ble ikke informert om dette i det hele tatt.Han raste ned i karakterer på skolen,vi ble holdt utenfor alt,og på det verste gikk ha fra et helge besøk i mnd til 6 timer en dag i mnd,gutte satt da og så på klokke si og telte ned timee fløy jo,og pappa pleide å steke pannekaker til ham på de besøkee på 6 timer.
Ha ville vere lengre hjemme på sommerferie og var da blitt 14 år,men det fikk han ikke ,og 2 politi ble sendt opp for å hente ham 4 dager på rad kom de ,og siste dagen sprang han barbeint over markene her hjemme med politiet etter seg.Sigbjørn sprang til fjells over jibbe heia og ed til nesvåg til en kamerat,der feiret de selskap og bursdag Sigbjørn ble bedt inn ,og etter hvert ringte han pappa som kjørte ut til nesvåg og hentet Sigbjørn.
Dette var siste sommeren Sigbjørn levde,han hadde et normalt liv frem til han var 10 ,da han kom på barnevernet ble det en kamp for ham mot et regid barnevern som ikke ville høre på ham.
Så ble han knust og syk av alle påkjenningene,og vi foreldre har enda ikke fått noen beklagelse eller unnskyldning fra barnevernet ved Berit Kopperud for at vi mistet vår sønn i bv sin varetekt,de skulle jo passe på ham og gi han all mulig hjelp.
_________________
MAY-BRITT TYSNES
|
Board index » RESULTATENE AV SÅKALT BARNEVERN » >> Selvmord etter barnepolitikkens maktmisbruk i familiene
