may-britt tysnes wrote:
Ja,det er godt skrevet det du skriver Agrippa,men hvorfor står du ikke åpent frem med navn? er du redd barnevernets reaksjoner? Barnevernet må bli konfrontert med hva de har holdt på med,det skal ikke ha vert i dølgsmål det de har gjort ,og gjør mot familien vår.
Takk for komplimenten!
Bare en idiot ville ikke være redd for "barnevernet", som har uendelig makt over ofrene sine. Jeg har benyttet dette forumet til å skrive nokså rett fra lever'n, og det ville være lett å plukke ut noe av det verste og gi en skjev fremstilling av min produksjon. Mye av det jeg har skrevet kan jeg selvfølgelig innestå for, og jeg tror offentliggjøring av overgrepene er eneste vei å gå, men det bør gjøres slik at det får maksimal impakt. Dette er noe som må være opp til den enkelte, mener jeg, men dess flere som står frem, dess lettere blir det for de andre å gjøre det samme.
Jeg er helt enig med deg i at det "barnevernet" gjør, ikke skal foregå i dølgsmål, og jeg er sterk tilhenger av åpne rettssaker, noe advokatene ikke er. (de gjør sitt beste for å hindre åpne rettssaker). Det å stå frem offentlig er en prosess. Mødre som er fratatt sine barn med tvang av kommunen befinner seg på samfunnets aller nederste trinn. Vi er en pariakaste, utsatt for kollektiv forakt og tisking og hvisking hvor enn vi går.
Jeg synes dere er modige alle dere som står frem med fullt navn. Dere inngir mot til de som ennå ikke har opparbeidet tilstrekkelig styrke til å gjøre det samme.
may-britt tysnes wrote:
Barnevernet hadde hyret inn en sympatisk psykolog helt fra Stavanger,og på et møte fortalte vi hva gutten hadde fortalt,om at han ikke fikk tale med mor på gaten.
Der satt det viktige barnevern, ved sosialsjef,og saksbehandler,barnet selv,fosterforeldre ,og mannen min og jeg.
psykologens reaksjon var,nei men dette er jo barnemishandling,ingen sa noe det ble stille,men fort begynnte de å prate om noe annet.
"Barnevernet" vet utmerket godt at det det gjør er så galt, så galt, men velger å se bort fra forskning som viser at adskillelse barn og foreldre er skadelig i seg selv. Advokat Sverre Kvilhaug har skrevet en utmerket bok om dette. Det "barnevernet" driver med er intet annet enn barnemishandling.
may-britt tysnes wrote:
Så tok pappa affære han fikk pratet med gutten ,og fortalte om hvordan ting hang sammen. ja,jeg vet allt du sier pappa sa gutten,men jeg er så redd pappa,for barneverns damen kommer og sitter i timevis på rommet mitt,visst noen får vite jeg har snakket med dere.
Så skal hun ha meg til å vere enig med henne,men jeg har sagt til henne at jeg vet bedre enn henne hvordan det er å bo hjemme,for jeg har bodd hjemme i 8 år.
"Barnevernet" vil at man skal være enig med dem i at det de har gjort er riktig. Når foreldrene forsøker seg på dialog med de ansatte i "barnevernet", misbruker "barnevernet" anledning til å forsøke å påvirke foreldrene til å tro at det var "alvorlige grunner" til at barna ble tatt mens det er virkeligheten ikke var annen grunn enn at de ble tatt fordi "barnevernet" kunne ta dem. Barn blir fratatt foreldrene helt uten grunn, det er noe alle vet som har blitt utsatt for "barnevernets" overgrep.
Alle foreldre må være klar over at "barnevernet" prøver å hjernevaske både foreldre og barn til å tro at det var reelle grunner for "omsorgsovertagelsen". Kvinnene i "barnevernet" er noen patologiske løgnersker.
may-britt tysnes wrote:
Kommer aldrig til å glemme engang vi kjørte bil,og det skulle snart vere ny såkallt rettsak,så sier gutten da 12 år gammel,du vet mamma det er ikke lett å vinne saken,men når jeg blir stor mamma,da skal jeg i militæret,og da er det deg mamma jeg skal komme hjem til,og ikke x det må du huske mamma.
Hvorfor beskytter du menneskene som har profittert på barna dine i alle disse årene? Hvorfor ikke nevne dem med navn?
may-britt tysnes wrote:
En gang hadde gutten slått over på ren bergens dialekt,mammas hjemby,da sa fosterfar i retten at han nok hadde vert i kontakt med sin mor,og de var veldig bekymret for gutten.
Også "fosterforeldrene" har blitt hjernevasket av "barnevernet". De innbiller seg at det var gode grunner for å ta barna og at moren er farlig for barna (sic). Det er en utrolig dumhet som hersker. Hvilket oppegående menneske kan i fullt alvor tro at en mor er farlig for sitt barn? Er det farlig for et barn å snakke med moren sin? Hvor dum går det an å bli? Når jeg hører sånt sprøyt, blir jeg skikkelig harm.
may-britt tysnes wrote:
I skrivende stund er gutten på skolen,bor hjemme hos mamma og pappa,og han har ikke satt sine ben i fosterhjemmet,på mangen, år 4 år i denne mnd.HAN VIL IKKE HA NOEN KONTAKT MED DEM. Jeg får si som JESUS sa,GUD tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.
Nei, jeg regner ikke med at det blir særlig kontakt med "fosterhjemmet" etter frigivelsen. Det er pengene de er ute etter, og barnet vil nok betakke seg for kontakt med dem som har satt sine egne økonomiske interesser foran barnets grunnleggende menneskerettigheter. Det å bli brukt som pengeku kun fordi noen ser sitt snitt til å tjene penger på andres ulykke, det er ikke noe som innbyr til varig kontakt. Det eneste båndet som finnes mellom barna og "fosterforeldrene" er av økonomisk art, og barnet nyter ikke godt av disse. Tvertimot, barnet har det verre hos "fosterforeldrene" enn det ville hatt hos sine naturlige foreldre, for "fosterforeldrene" stapper hele lønnen i egen lomme. "Fosterbarnet" får verken sportsutstyr eller nye klær, kun det aller nødvendigste. Blodpengene som "fostermoren" mottar fra "barnevernet" vil forhåpentligvis aldri bringe noe godt med seg. De vil aldri kaste noe av seg hva enn de investeres i.