Her på lokal radioen driver barnevernet kampanje,en ungdom sier på radioen at takket vere barnevernet ,så fikk han et bra liv.Da han 14 år gammel kom på barnevernet,og takket vere hans foster foreldre så har han det godt nå ,som voksen.

Det er kvalmende med slikt mulig det for noen få,men vi som har levet med forfølgelse og helvete med barnevernet i mangen år,vet noe annet.

Det var et ark med noe Sigbjørn skrev da han bodde på institusjonen,som jeg trodde jeg hadde mistet.Nå dukket det opp mellom papirer.
Det er så hjerte skjærende det han skriver.Det viser en helt fortvilet gutt,som ikke forstår noe mening i det han gjennom går.

Han skriver med skriblete skrift, Ser tilbake å prøve å huska

De e tongt å vanskeli å pusta

Den gong du fekk meg t å sveva

Den gong live var vert å leva

Då me to bada i elvo

Då me to så på fjernsyn i samma stol

Var da ikkje eg va så go



Så er et par linjer uforståelig å lese,han skrev det slik på dialekt. rart å sitte med alt Sigbjørn har skrevet,ja han hadde vert enhver norsk lærers drøm på videregående,men så langt kom han aldrig.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Det er ingen statistikk som beviser at det er bra å vere på barnevernet,

tvert i mot viser forskning at forekomsten av kriminalitet etter å ha vert på barnevernet,er usedvanlig høyt,sammenlignet med barn i samme alders gruppe ellers.

Dødeligheten er langt høyere for barn som har vert på barnevernet,hele 8 ganger høyere.Derfor er denne reklamen så usmakelig og løgnaktig.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Ja, det er ingen tvil om at statistikken viser at barnevernet er skadelig FOR BARNA.

At det i tillegg er skadelig for foreldre, er det ingen tvil om.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det er det de sitter og sier, saksbehandlerne, at hensikten med "omsorgsovertagelsen" er at barna skal få det "godt med seg selv" når de blir voksne.

Men i mellomtiden må barna gjennomleve den største sorg og savn etter foreldrene og det livet de hadde. Det var et godt liv, synes barnet, som ikke er enig med den stygge kommuneadvokaten som stod i retten og gjorde narr av den enslige moren. Livene deres var ingen ting verdt, syntes kommuneadvokaten der han stod i retten og hånet moren og barnet. Men verken barnet eller moren er enig med kommuneadvokaten.

Det er neppe godt å komme i "barnevernet". Det er en vond skjebne, og helt unødvendig, også. Hadde det ikke vært for alle disse skrullene som absolutt trenger en jobb i "det offentlige", så kunne hele det forferdelige "barnevernet" vært nedlagt. Alle ville fått det bedre, ikke minst barna, og foreldrene kunne leve verdige liv uten myndighetenes inngripen.

Sigbjørn følte nok altfor godt hvor fortvilet situasjonen hans var, for det er jo ingen utgang fra "barnevernet". Det finnes bare én vei, og den fører inn til det som for et sårt barnesinn må fortone seg som et veritabelt helvete. Det er ingen utgang. Når barna blir 18 år, får de "tilbud" om såkalt "ettervern", og er de riktig uheldige blir de dømt til tvungen psykisk helsevern på ubestemt tid. Det kan lett skje dersom man kommer i konflikt med sine fangevoktere, som skriver det de vil i journalen. Det er lett å lyve en psykisk sykdom på en fortvilet og desperat ungdom.

Noen ser ikke annen utvei enn selvmord for å komme unna de daglige krenkelsene. Individet blir gradvis nedbrutt. Det er få lyspunkter i tilværelsen på "barneverns"-institusjonene. Ille må det også være for de som blir tvunget til å leve i "fosterhjem" fordi noen kvinnfolk i "barnevernet" har bestemt det. Mamma'en må leve alene. Det som skulle vært de beste årene, blir til de verste.

Men midt oppe i all fortvilelsen og sorgen, er det viktig å ikke gi opp håpet. Optimismen er tvillingen til kjærligheten. Jeg vil innstendig oppfordre alle som er rammet av "barnevernet" til ikke å gi tapt. Livet er sorg og møye. Det er det som er det normale. Før eller siden blir alle rammet av ulykke. Den kan komme før man aner. Tenk på hun som ble drept i London. Hun hadde livet foran seg. Plutselig ble hun voldtatt og drept. En helt meningsløs katastrofe rammet som lyn fra klar himmel. Faren sitter igjen, knust av sorg over å ha mistet prinsessen sin.

Vi er mange her som har mistet prinsene våre og prinsessene våre. Vi må ikke miste håpet, men ta vare på hver dag. Gud vil belønne den tålmodigheten vi viser i motgangen. En dag kommer det et liv fritt for sorg.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Har lest om en stor amerikansk undersøkelse,der det ble studert at barn som fikk en veldig streng saksbehandler i barnevernet,gikk det dårlig med.

Det gikk bedre med barna som ikke fikk så streng saks behandler i barnevernet,for de ble ikke så ofte tvangsflyttet fra hjemmet.

Vi fikk en streng saks behandler,en som fikk mangen unger på bordet,og som var forholdsvis ny utdannet i moden alder.Hun hadde ikke tatt noen unger fra folk før,og slukte alt som en tenåring i krise sa til henne.

Vi var knust og i sjokk i lang lang tid.Saksbehandler var hjemme her kun 2 ganger,før hun tok våre 5 minste barn. Hun ba aldrig om å få komme om dagen da ungene var våkne. Hun ba om å få snakke med oss voksne,og da hadde jo vi best tid etter at ungene sov trygt i sine senger.

Vi var naive nok til å ta imot sakkyndige ,og at en svensk psykolog skulle vurdere barna i skole og barnrhage.

Det var en halvtime på hver av barna,og psykologen snakket kun med saksbehandler,ikke med mor og far.

I barnehagen til hun ene sa de hun var glad når hun kom,og blid når hun gikk,og at hun var et harmonisk barn,og flink til å leke. Den svenske psykologen Kajavi het hun til etternavn, sa at hun var et mycet ensamt og lessent barn,som var selvforsøgende. jA DET ER UTROLIGT MEN SANNT,AT DET GÅR AN.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Kjære Sigbjørn Andreas


Dette år ville du blitt 20 år.Du hadde vert en flott mann,og sannsynligvis i gang med universitets studier. Norsk var et av fagene du likte svært godt,og du var en liten forfatter spire. Glad som du var i å skrive dikt bland annet.

Du hadde nesten bare 5 og flere 6 på vitnemålet ditt fra ungdomsskolen.Du klarte deg noen år på barnevernet,for du hadde hele tiden håpet om å få komme hjem til mamma og pappa.

Helt til fortvilelsen tok overhånd med spise forstyrrelse,og da ble du endel vekke fra skolen. på 2 mnd. er meldeboken din full av meldinger fostermor skrev,Sigbjørn er syk i dag side opp og side ned.

Da du bodde hjemme var du aldrig syk eller vekke fra skolen.

Den sommeren du måtte flytte var en varm og flott sommer,og du var et barn på 10 år.Vi gikk på badestranden hver dag med vissheten om at snart var det slutt med mor,far og barn en fin sommer dag.

mamma og pappa var oppe i sitt livs verste mareritt. vi måtte i fylkesnemda og sitte i en offentlig gapestokk,bli vurdert og sett ned på,stilt de merkeligste spørsmål,av kommune advokaten.

Det de kallte bevisvar ikke bevis,som hadde holdt i en straffesak.

Bevisene var ofte 3 hånds informasjon,synsing og troing,og spunnet inn i en ideologi som barnevernet står for.

At vi skulle komme til å oppleve et enda større mareritt,et ugjenkalleligt mareritt som det var å miste deg Sigbjørn,nei det visste vi ikke.noe om.

Under rettsaken kjørte vi 3 av dere til morfar,
han bodde langt vekke.

Der fikk dere være i 3 uker bade og fiske og kjøre i morfars båt.Da dere kom hjem solbrune å fine.Så var det rett i fosterhjem.Da ble du knust Sigbjørn,og dine andre søsken og,men du var eldst og forstod mest.Du bare gråt og gråt den første tid fortalte du oss.Slik begynnte det ,og du skulle komme til å bli fratatt all kontroll over eget liv.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Ja, det er barnemishandling på det groveste!

De grenser foreldre setter, er det naturlig for barn å adlyde, teste og prøve.

De grenser som barnevern og fosterforeldre setter, er det naturlig å reagere på som en slave reagerer overfor eieren. Det er destruktivt og unaturlig. Selvsagt er det barn som tilpasser seg det i overenstemmelse med stokkholmsyndromet, som kidnappede kan få kjærlighet til kidnapperen. Men veldig mange takler ikke slavetilværelse og kidnapping...

Barnevernsideologien tror ikke på "naturlig", gener og arv. Ideologien tror at kun det sosiale miljøet er det som gjør barnet til hva det er.

I den pågående debatten som Harld Eia har skapt får vi innslag om kjønnsforskning. Der har man noe av samme ideologien, og rådgiverne til regjeringen hevder at til og med kjønn er en sosial konstruksjon.

Det er slik galskap landet styres etter.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Helt forferderlig. Så vanvittig trist. Og det kalles barnevern.

Det er så vanvittig trist å lese om hvordan "barnevernet" ødelegger familier og plager barn og ungdom til døde, bokstavelig talt.

Det du skriver om at det var en nyutdannet saksbehandler som etter et par besøk hjemme hos dere, bestemte at alle fem barna skulle tas fra dere, det stemmer godt overens med det inntrykket jeg har av maktarrogansen til disse "barnevernslederne". Ofte er det eldre kvinner, som har et altfor stort ego som ikke står i forhold til deres beskjedne kvalifikasjoner. Men makten går dem fullstendig til hodet. Tenk å ha slik makt over en stor befolkning; som "barnevernsledere" kan de gå inn i hvilket som helst hjem og plukke med seg barna etter eget forgodtbefinnende. Det er bare å hevde seg tilstrekkelig "bekymret". Det trenger ikke være reelt grunnlag for "bekymringen" i det hele tatt. Barna blir regelrett bortført og må leve resten av barndommen som "barnevernets" fanger.

Sigbjørn ville vært en flott ung mann idag om ikke "barnevernet" hadde tatt fra han livsmotet. Derfor er det viktig å aldri gi slipp på håpet. Man må holde fast på håpet som om det var det kjæreste og mest dyrebare man har.

De som lever i verste fattigdom og elendighet vet at det alltid kan bli verre. Jeg trodde tidligere at ting ikke kunne bli verre, men "barnevernet" har lært meg at avgrunnen er dypere enn man tror. Derfor må man klamre seg fast til fjellveggen som best man kan, slik at man ikke faller enda dypere. Man bør takke for hver dag som ikke bringer ny ulykke. "Barnevernet" i seg selv er stor ulykke, men det å miste en sønn til døden er en tragedie. Tenk om kommunen bare kunne latt familien være i fred. Det var ingen som trengte "hjelpen" fra kommunen. Kommunen tror visst den eier alle som bor der. "Det offentlige" er i ferd med å bli vår alles fiende.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

J a,det er godt skrevet det du skriver Agrippa,men hvorfor står du ikke åpent frem med navn? er du redd barnevernets reaksjoner? Barnevernet må bli konfrontert med hva de har holdt på med,det skal ikke ha vert i dølgsmål det de har gjort ,og gjør mot familien vår.

Tenk de barnevernet holdt 2 av våre barn fanget i fosterhjem i deres egen bygd.Der foreldrehjemmet bare var 10 minutter unna ,og de fikk streng beskjed om aldrig å gå dit uten nærmere klarering og avtale med,barnevern og fosterhjem.

Fosterfaren til det ene barnet da 12 år gammelt,fikk sågar beskjed om at traff han mamma i butikken eller på gaten så fikk han ikke stoppe opp å prate med henne. Det måtte han ikke for,

mamma hun kunne finne på å si så mye rart,og gutten måtte spesiellt holdes unna mors påvirkning,om at guttene hadde det best hjemme.

Barnevernet hadde hyret inn en sympatisk psykolog helt fra Stavanger,og på et møte fortalte vi hva gutten hadde fortalt,om at han ikke fikk tale med mor på gaten.
Der satt det viktige barnevern, ved sosialsjef,og saksbehandler,barnet selv,fosterforeldre ,og mannen min og jeg.

psykologens reaksjon var,nei men dette er jo barnemishandling,ingen sa noe det ble stille,men fort begynnte de å prate om noe annet.

Ja,jeg glemmer ikke engang jeg møtte gutten min i butikken,han stod i kassen,og hei sa jeg å smilte,og gutten virket redd å kikket seg rundt,sa noen ord, så for han avsted på sykkelen.
En annen gang var han ute å syklet med venner,og jeg kom gående forbi,der er mammaen din ropte vennene gutten smilte lurt sa hei og syklet videre.

Så tok pappa affære han fikk pratet med gutten ,og fortalte om hvordan ting hang sammen. ja,jeg vet allt du sier pappa sa gutten,men jeg er så redd pappa,for barneverns damen kommer og sitter i timevis på rommet mitt,visst noen får vite jeg har snakket med dere.
Så skal hun ha meg til å vere enig med henne,men jeg har sagt til henne at jeg vet bedre enn henne hvordan det er å bo hjemme,for jeg har bodd hjemme i 8 år.

Kommer aldrig til å glemme engang vi kjørte bil,og det skulle snart vere ny såkallt rettsak,så sier gutten da 12 år gammel,du vet mamma det er ikke lett å vinne saken,men når jeg blir stor mamma,da skal jeg i militæret,og da er det deg mamma jeg skal komme hjem til,og ikke x det må du huske mamma.

Nå har gutten svart på sesjons papirene,men lykken ville det slik,nei feil å si det,gutten gav seg aldrig,og laget så mye uro i fosterhjemmet

at de ville ikke ha ham lengre,de måtte selv få veiledning av psykolog for å kunne takle gutten.
En gang hadde gutten slått over på ren bergens dialekt,mammas hjemby,da sa fosterfar i retten at han nok hadde vert i kontakt med sin mor,og de var veldig bekymret for gutten.

I skrivende stund er gutten på skolen,bor hjemme hos mamma og pappa,og han har ikke satt sine ben i fosterhjemmet,på mangen, år 4 år i denne mnd.HAN VIL IKKE HA NOEN KONTAKT MED DEM. Jeg får si som JESUS sa,GUD tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Det er nok mangen som tenker hvordan jeg kunne klare å holde ut alt det her.
Ikke det at jeg har hatt det verre en andre barneverns ofre,tvert om så har jeg hatt mye ressurser.
Når det har pågått som verst så har ingen mennesker kunne hjelpe meg.Når en ser ned i den dypeste avgrunn,og selv da blir rammet hardt på nytt.
Så har jeg vert heLdig å ha en barnetro,for jeg gikk flittig på søndags skolen

Kjære Gud, jeg vil ikke dø synges det i en sang,livet er så spennende og herligt. Livet er en gave vi har fått!

Da eg ba Gud om hjelp og støtte så følte jeg aldrig at jeg gikk alene.Jeg har blitt velsignet med mangen barn hele 11 stykker,og det er flotte barn vi har.Gud sa til meg ,du mister dem ikke, du skal få dem tilbake allesammen,og det har jeg og fått.DE HAR KOMMET HJEM ALLE SAMMEN,BORTSETT FRA DE 2 MINSTE,MEN DE KOMMER NOK EN DAG DE OGSÅ.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Vakre ord, midt i alt det tragiske!



Det er nok mange foreldre som opplever det, når barna kommer tilbake, en etter en...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Takk for komplimenten!

Bare en idiot ville ikke være redd for "barnevernet", som har uendelig makt over ofrene sine. Jeg har benyttet dette forumet til å skrive nokså rett fra lever'n, og det ville være lett å plukke ut noe av det verste og gi en skjev fremstilling av min produksjon. Mye av det jeg har skrevet kan jeg selvfølgelig innestå for, og jeg tror offentliggjøring av overgrepene er eneste vei å gå, men det bør gjøres slik at det får maksimal impakt. Dette er noe som må være opp til den enkelte, mener jeg, men dess flere som står frem, dess lettere blir det for de andre å gjøre det samme.

Jeg er helt enig med deg i at det "barnevernet" gjør, ikke skal foregå i dølgsmål, og jeg er sterk tilhenger av åpne rettssaker, noe advokatene ikke er. (de gjør sitt beste for å hindre åpne rettssaker). Det å stå frem offentlig er en prosess. Mødre som er fratatt sine barn med tvang av kommunen befinner seg på samfunnets aller nederste trinn. Vi er en pariakaste, utsatt for kollektiv forakt og tisking og hvisking hvor enn vi går.

Jeg synes dere er modige alle dere som står frem med fullt navn. Dere inngir mot til de som ennå ikke har opparbeidet tilstrekkelig styrke til å gjøre det samme.



"Barnevernet" vet utmerket godt at det det gjør er så galt, så galt, men velger å se bort fra forskning som viser at adskillelse barn og foreldre er skadelig i seg selv. Advokat Sverre Kvilhaug har skrevet en utmerket bok om dette. Det "barnevernet" driver med er intet annet enn barnemishandling.



"Barnevernet" vil at man skal være enig med dem i at det de har gjort er riktig. Når foreldrene forsøker seg på dialog med de ansatte i "barnevernet", misbruker "barnevernet" anledning til å forsøke å påvirke foreldrene til å tro at det var "alvorlige grunner" til at barna ble tatt mens det er virkeligheten ikke var annen grunn enn at de ble tatt fordi "barnevernet" kunne ta dem. Barn blir fratatt foreldrene helt uten grunn, det er noe alle vet som har blitt utsatt for "barnevernets" overgrep.

Alle foreldre må være klar over at "barnevernet" prøver å hjernevaske både foreldre og barn til å tro at det var reelle grunner for "omsorgsovertagelsen". Kvinnene i "barnevernet" er noen patologiske løgnersker.



Hvorfor beskytter du menneskene som har profittert på barna dine i alle disse årene? Hvorfor ikke nevne dem med navn?



Også "fosterforeldrene" har blitt hjernevasket av "barnevernet". De innbiller seg at det var gode grunner for å ta barna og at moren er farlig for barna (sic). Det er en utrolig dumhet som hersker. Hvilket oppegående menneske kan i fullt alvor tro at en mor er farlig for sitt barn? Er det farlig for et barn å snakke med moren sin? Hvor dum går det an å bli? Når jeg hører sånt sprøyt, blir jeg skikkelig harm.



Nei, jeg regner ikke med at det blir særlig kontakt med "fosterhjemmet" etter frigivelsen. Det er pengene de er ute etter, og barnet vil nok betakke seg for kontakt med dem som har satt sine egne økonomiske interesser foran barnets grunnleggende menneskerettigheter. Det å bli brukt som pengeku kun fordi noen ser sitt snitt til å tjene penger på andres ulykke, det er ikke noe som innbyr til varig kontakt. Det eneste båndet som finnes mellom barna og "fosterforeldrene" er av økonomisk art, og barnet nyter ikke godt av disse. Tvertimot, barnet har det verre hos "fosterforeldrene" enn det ville hatt hos sine naturlige foreldre, for "fosterforeldrene" stapper hele lønnen i egen lomme. "Fosterbarnet" får verken sportsutstyr eller nye klær, kun det aller nødvendigste. Blodpengene som "fostermoren" mottar fra "barnevernet" vil forhåpentligvis aldri bringe noe godt med seg. De vil aldri kaste noe av seg hva enn de investeres i.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det har blitt mangen somre for oss uten vår elskede sønn Sigbjørn Andreas,den 5 sommer på livets vei for familien Kvelland.Det er selvsagt når vi er mangen sammen at vi så tydelig merker,at Sigbjørn han er ikke med oss.

Du hadde en sånn rungende god latter Sigbjørn og smilet ditt var så godt,og din galgen humor savner vi også,du var så god til å imitere folk.Så jeg sa til deg du kunne bli en god skuespiller.

Det var ikke få ganger du etter apet folk i fra barnefjern industrien,du fortalte hvor kvalm du ble av saksbehandler her i kommunen,som satt med halve magen ute i en altfor liten genser,og knuste deg med all sin bedre vitenhet.Du følte deg helt overkjørt

Den gang du var plassert på røyneberg et sted buf etat i stavanger hadde.Der ble du intervjuet av en dame,med masse RARE SPØRSMÅL,SOM HAR DU NOEN GANG TENKT PÅ Å TA DITT EGET LIV?
Der ble du bare 2 dager,og rømmte hjem uten sko,sprang over marker til du
kom deg på bussen hjem.

Husker søndagene du kom hjem her i all slags vær,og solgte avisen,vg og dagbladet.Du våget bare bli her i noen minutter,for du hadde jo ikke lov til å gå hjem,uten at det var klarert med barnevern tjenesten som de så fint kaller seg.

De gangene du bare fikk komme hjem 6 timer en gang per måned,du telte de siste minuttene ned med klokken,nå er det bare 20 minutter igjen til jeg må gå sa du.

Barnevernet ødela deg Sigbjørn på en sånn grusom måte,tenk du måtte bo i samme bygden som foreldrene dine,uten å få lov til å bare ta en sykkel tur hjem.Du ble aldrig hørt og tatt på alvor,saksbehandler truet du med å kverke i telefonen,da ble du politi anmeldt.Du sa at visst du ikke nå fikk komme hjem så skulle du komme opp til henne.Du var da nesten 15 år og ikke en liten redd gutt på 10 år lengre.Klart det hadde bygget seg opp mye frustrasjon hos deg.Da fikk du en annen saksbehandler,og hun sa til lillebroren din da du var død,.. Ja,han ville det jo selv så det var jo bare å beklage at Sigbjørn var død.Tenk å si noe slikt? Sigbjørn ville ikke dø, han ville helst leve,men døden ble en beskyttelse mot dagens barnevenr ,da kunne de ikke ramme ham mere.,

En kan google Sigbjørn Andreas Kvelland,og da er hans historie skrevet for alltid,for du skal ikke glemmes Sigbjørn,en dag skal barnevernet måtte svare for sine ugjerninger som de gjorde mot deg,og mangen mangen andre,dette systemet kan vel ikke fortsette i det uendelige.

Jeg som mor har bare en måte å gjøre det på ,å det er å skrive din barneverns historie.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Det er veldig godt det du har skrevet om Sigbjørn. Har du tenkt på å samle alle innleggene i en bok? Du burde uansett ta kopier slik at det ikke blir borte. Jeg håper selvsagt forumet skal fortsette å eksistere men man vet aldri hva som kan komme til å skje. Forøvrig synes jeg flere foreldre bør gjøre som du har gjort: nedtegne sitt barns historie. Det er så altfor mange barn som det falske "barnevernet" har gjort stor urett mot. Sist ut er Ragnhild (15) som endte sitt liv i Bergen, sannsynligvis som følge av en overdose. "Barnevernet" lyttet ikke til henne heller. Det lytter aldri til hverken barna eller foreldrene. Det er kun meningene til den perverterte "barnevernslederen" og de kjøpte sakkyndige som teller.

Jeg må si at jeg personlig får mot av det du skriver. Man møter så mange underlige meninger på nettet. Det er blant annet mange som mener at man må være forsiktig med å kritisere "barnevernet", for da kan man risikere å ikke virke saklig. Det er visst bare saklig å hevde at "barnevernet" gjør mye bra og trenger mer ressurser. Jeg mener "barnevernet" er en djevelsk virksomhet, som ikke gjør noe godt overhodet. Den ideologien som "barnevernet" er basert på, er så fjernt fra alt som er godt. Det er en hedensk, ond ideologi basert på radikale feministiske idéer som går ut på å ødelegge familien og båndene mellom familiemedlemmene. Det er kvinner som vil ha makt og penger, som styrer "barneverrnsindustrien". De hungrer så mye etter makt og penger at de blir helt ødelagte. Drivkraften bak "barnevernet" er slettes ikke å gjøre noe godt for barna. Treet skal kjennes på fruktene. Sigbjørn ble jaget både av "barnevern" og politi. Han var i praksis lyst fredløs av de gærne sosialkvinnene i bygda, som har overtatt for presten. Nå er det kvinnene på sosialkontor og "barnevern" som styrer. De kan terrorisere en hel bygd. I byene hersker sosialkvinnene over hver sin bydel. De kan gå inn i hvilken som helst familie og ta med seg barna uten annen myndighet enn sin egen. Akuttvedtak besørges dagen etter. Er det så nøye a'? Foreldrene blir lurt men kan ikke bevise det. Domstolene bryr seg ikke. Dommerne er inhabile så det griner med deres egen administrasjon bestemmer at de ikke skal vike plass. Jeg gremmes over mangelen på rettssikkerhet.

Hvordan skal man klare å leve i dette diktaturet uten å gå fra vettet? De tar fra oss barna våre og tvinger oss til å underkaste oss deres myndighet. Vi må gå med bøyd hode og ydmykt spørre om å få treffe våre barn. Hvorfor har vi latt det bli sånn i dette landet? Det skal bli godt å dra på ferie.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)