It is currently Thu Mar 28, 2024 12:46 pm



Post new topic This topic is locked, you cannot edit posts or make further replies.  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Et lite skriv til mine barn
PostPosted: Fri May 06, 2016 10:34 am 
Offline
User avatar

Joined: Mon Dec 03, 2012 12:47 am
Posts: 15
Location: Mo i Rana
Til Mine Kjære barn.

Jeg vil fortelle dere alle 5, at dere er i mine tanker hver dag, og natt.

I en kamp som den vi har hatt og vi fremdeles dessverre blir tvunget til å ha, så er det lett å tenke at
de viktige tingene i livet blir borte.

På en måte så blir de på en måte litt i skyggen.

Men det er jo ikke direkte på grunn av kamp, jeg ikke er helt som før.
Jeg får ofte høre at ingenting er som før.

Jo dere har alle rett i det <3

Da dere var barn, før barnevernet begynte å herje med oss, så var jeg en mamma som levde for DERE
dag og natt.

Om dagen var jeg fullt opptatt av aktiviteter, matlaging, lek, sang, vi var enormt mye ute i naturen og ofte vasket jeg om natten
fordi timene på dagen strakk ikke til.

Jeg elsket denne tiden.

Da vi var på skattejakt i skogen for å finne ting vi kunne bruke til å lage ting.
Plukket bær.

Vi malte inne, sang, leste, bakte.

Dere begynte på skolen og mestret på nye måter.

DERE VAR MIN STØRSTE STOLTHET I MITT LIV!!
OG ER DET DEN DAG I DAG!!

Når en mamma opplever å se sine gode og flinke barn, bli ødelagt, uten å makte å hjelpe,
da ramlet jeg sammen litt etter litt.

Barnevernet stjal ikke bare dere, de stjal, tryggheten, tilhørigheten, og minner ble borte, fordi de gav dere falske minner.

Jeg ville gi dere de gode dagene tilbake, men det var for sent

Jeg gledet meg til så mye, vi skulle gjøre så masse om dere bare kunne komme hjem!!

Men barnevernet sendte dere hjem stykkevis - vi skulle aldri bli hel, dere ble delt i stykker!!

Jeg så de barn som ikke fikk komme hjem samtidig som den andre, falle sammen!!

Jeg så dere gi opp, unna for unna så jeg dere miste troen, og håpet.

Og når jeg fikk se dette, så blødde mitt hjerte for dere som ble igjen i barnevernets klør!!

Jeg kunne ikke helt glede meg over familien hjemme, det var alltid noen som manglet, og da manglet noe viktig DEG!!

DU som ikke fikk være hjemme, var en stor bit av mitt hjerte som ikke var der DU hørte til!!

Og hver gang jeg fikk høre at du slet, så falt en ny bit av hjertet mitt.

Jeg viste at de som var hjemme hadde det bedre en deg.

Men de betydde ikke mindre, dere har BESTANDIG hatt like mye av mamma .

Dere er alle like mye verd for meg, uansett alder, uansett problem <3


Men når barnevernet kommer inn i en familie og skaper frykt, blir denne frykten aldri borte!!

Da dere to elste kom hjem, var vi for en stund en hel familie, jeg forsøkte slappe av og nyte det, men
jeg viste at med et lite feiltrinn - så ville alt være borte igjen.

Jeg viste også så bittert som det er , at dette var ikke opp til meg, fordi en bekymringsmelding den kan komme
fra hvem som helst!!

Og den kom fra de minst tenkelige denne siste gangen.

Det var så fryktelig , fryktelig vondt!!

Det var så vont å se smerten igjen - sår som ble revet opp.

OG vi fikk dessverre ingen tid til å forberede dere på dette sjokket.

Dere tre yngste ble hentet på akuttvedtak !!

Dere fikk beskjed av barnevernet, at dere skulle se på det som en liten ferie.

For en av dere ble ferien 2 år, for den andre 3 år og den yngste er i fangenskap enda,
i sin 3 plassering!!

Og familien er ikke blitt hel.

Jeg er ofte trist, i dag.

Fordi han mister tid sammen med dere brødre.

Dere er så store nå, at den dagen han kommer hjem, vil dere ikke være hjemme lenger.

Jeg ønsker så enormt mye at han skulle kunne fått komme hjem - når det enda er tid for han til å ha dere brødre, her.

For en samlet familie, var det han måtte dra fra, det er familien sin han savner.

Dere brødre er en stor del av familien hans.

Jeg kan enda huske den dagen den første av dere tre minste kom hjem.

Du ville ikke sitte på kjøkkenet å spise frokost fordi, det var ikke det samme lenger - dine brødre var ikke her.

Du syns det var godt å få komme hjem, men det var så stille, det var ikke det samme.

Dere vet, det er ikke bare mamma som har blitt forandret i denne prosessen.

Hjemmet er ikke det samme som det var, fordi det er ikke samme lydene her som før!!

Ingen Ole som løper i trappen, ingen Ole som spørr og spørr.

Ingen Ole som setter på musikk og danser og synger.

Han var jo så livsglad den gutten.

Og dere to som nå er på tur inn i voksenlivet deres, jeg er så enormt stolt av dere to.

Da den ene av dere kom hjem - så var ikke hjemmet det samme uten bror, som hadde vokst opp tett med deg,
Dere var som tvillinger, hver sitt rom, men hver kveld sovnet dere på samme rom.

en i den ene enden av senga - den andre i den andre enden.

Dere ble skilt fra hverandre på flyplassen, og bare det gav oss alle et sjokk!!

Da den ene av dere måtte gråte i flere timer, fordi han ikke bare ble revet vekk fra hjemmet,
men han ble revet vekk fra sine brødre, som han hadde vokst opp så tett med, sin nesten tvillingbror.

Dere var så samstemte, da dere satt på gulvet å lekte med biler.

Den eldste av dere hadde ikke språk før i 2 klasse, men lillebror hadde, og det ikke andre forsto, av det du sa, det skjønte han.

Han viste alt hva du sa, uten språk.

Ja vi i familien leste på kroppspråket ditt, han viste hva du skulle si - mange ganger lenge før du sa det.

Du tok igjen motorisk, du hadde en balanse og var så spretten at du imponerte de fleste!!

Sammen var dere dynamitt <3

Det har alltid vært en glede å få være mamma til dere <3

Og da mellomste ikke fikk komme hjem, når han skulle, men ble straffet med et ekstra år i forvaring av barnevernet, da var det stille hjemme, dørgende stille!!

Vi ventet og ventet, og gledelig var den dagen vi hentet han hjem!!

Dere gav oss huslyden tilbake, litt etter litt.

Jeg går til stadig å smiler for meg selv, når jeg gleder meg over lyden av dere.

Utviklingen, ungdomstiden, jeg er så vanvittig heldig at jeg får være med dere på den reisen dere har nå.

Fordi den er så normal som den kan bli.

Jeg er så glad fordi dere har klart dere.

At dere var så heldige, at dere kom dere ut fra barnevernets klør uten sår og skråmer.

Dere er sterke, dere er så utrolig flinke!!

Jeg har ikke forandret meg egentlig skjønner dere, jeg er gått inn og blitt ferdig med overgangs alder,
og det er vel ikke meningen at dere skal skjønne at mamma er blitt mere LAT,

Men den største forandringen det er dere selv.

Dere er mindre avhengig av meg, dere er frie, dere er blitt større - leker ikke lengre.

MÅ TRO JEG har forsøkt å få dere med ut å AKE på RATTKJELKE - men hvor dumt dere ser på meg da :-)


Dere er inne i en ny tid, og dere skal bare kose dere, fordi dere har all grunn til å være stolte av dere selv - jeg er mega stolt av dere!!

Som jeg også var av de to største søsknene deres.

De som kjempet en større kamp, som kom hjem - ikke samtidig , men en ble tilbake og fik ødelagt skolegang og tidlig voksen liv.

Den andre skadet av oppholdet under barnevernet.

Men tiden leger nesten alle sår.

I dag er de flotte voksne mennesker, med egne hjem og flotte familier.

Og jeg har hatt den store gleden av å bli bestemor til 5 vakre barnebarn.

Jeg er så RIK!!

Så heldig!!

Ja jeg er jo litt forandret, men jeg er jo ikke småbarnsmor lengre, jeg er en lit latere eldre utgave av en mamma.

Det er en tid for alt, også for de som er over 40.

Og de som er unge voksne småbarns foreldre, dere vet hvordan det er ;-)

Og så er det en tid for å være ungdom, og da skal mammaer slippe taket litt, og dere skal prøve selv, noe gjør jeg med vilje-
Fordi, dere skal lære selv, dere skal stå på egne bein.

Så om dere syns jeg er vel mye opptatt av lillebror -

Vel dere har vært den lillebroren/storebroren/storesøsteren en gang selv, som jeg kjempet for, lengtet etter og mitt hjerte blødde for .

Det betyr ikke at jeg ikke elsker dere, det betyr at jeg forguder dere, fordi dere klarer dere selv, meget godt nå.

Og jeg har alltid fortalt det til dere
Jeg er her, ingenting er for dumt å snakke om, og dere kommer tilbake, en dag - når den verste av ungdomstiden er over, og dere har snusfornuftiget dere ferdig, da kommer dere tilbake til mamma - på en ny måte.

Det er en TID for alt.

Alt er ikke unormalt, selv om barnevernet har vært i livet vårt.

Det mest normale vi har er det perfekte dere.

Mammas store stoltheter er ikke blitt annerledes i mine hjerter, dere har unna for unna satt på plass bitene
i mitt hjerte, og tenk - det er mere plass der :-)

Og i fremtiden ser jeg for meg, at jeg skal fylle det opp med turer i skog og mark, med mine flotte barnebarn.

Og jeg gleder meg fantastisk mye til Lillebror Ole Magnus kommer hjem, slik at han kan få dele alt dette vakre sammen med oss.

Som er hans familie, som han lengter etter som han er så glad i.

STORESØSTER, og 3 STORE BRØDRE.

Og så er han så heldig å være ONKEL til 4 GUTTER og ei JENTE.

En av onkelguttene har han ikke fått møtt enda.
Han er over 1 år, men jeg har fortalt lille OLE om han.

Og han gleder seg stort til å møte den yngste av oss :-)

Elsker dere mine barn - så inderlig mye <3

Tusen masse masse takk, for at dere har vært sterke!!

Jeg er så utrolig stolt av dere <3

Fra Mamma <3

_________________
Mamma til 5 bestemor til 5 <3 ---- 5 barn, og 1 barnebarn, har i tur og orden blitt stjålet av Rana barnevern


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic This topic is locked, you cannot edit posts or make further replies.  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 6 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]