FORUMET REDD VÅRE BARN
http://89.162.124.187/forum/

Hva er en far?
http://89.162.124.187/forum/viewtopic.php?f=146&t=7943
Page 1 of 1

Author:  familien-er-samlet [ Fri Aug 14, 2015 6:50 am ]
Post subject:  Hva er en far?

En ung og hyggelig barnevernspedagog som sto på rulleskøyter sammen med barna mine, skrev i sin rapport at jeg hadde en "flat inntoning" i samspillet med dem. Jeg har antagelig ikke hatt nok innlevelse mens jeg sørget for at ungene hadde både skøyter på bena og beskyttelsesutstyr på hode, armer og ben. En annen barnevernspedagog skrev at jeg hadde et "keitete samspill" med vår lille datter på under ett år, etter at jeg holdt henne noen minutter mot slutten av et møte i barnevernets kontorer.

Dette var karakteristikker som falt tidlig i saken, og som jo er vanskelig å argumentere imot. De gjør jo at man blir motløs, og mister tilliten til at barneverntjenesten er der for å hjelpe. Jeg har aldri vært i Fylkesnemnda, men jeg regner med at denne typen referater blir opplest der og bidrar til at man til slutt mister barna?

Tiden da vi gikk og ventet på forhandlinger i Fylkesnemnda, var vi på biltur og fremsto antagelig utad som en helt normal familie. Det var nok ingen som kunne se at vi hadde nedsatt omsorgsevne, slik barneverntjenesten hadde beskrevet. Vi sto på et fergedekk og stirret ned i det skummende vannet som passerte hurtig forbi. Per og lillesøsteren Viktoria sto ved siden av meg. Per var tankefull, og så sa han: "Pappa, hvis Viktoria hadde falt i sjøen og dødd, så ville jeg komme til å gråte til jeg blir gammel". Han rørte selvsagt ved mine egne vanskelige følelser i forbindelse med det familien gikk og ventet på. Etter en liten stund spurte han: " Pappa, hvis Viktoria faller i sjøen, hopper du etter da?"

Normale fedre og mødre kan gå i døden for barna sine, og det er også deres viktigste egenskaper som foreldre. Det er godt mulig at observasjoner av blikk-kontakt, stimulering og samspill kan være nyttig for å se om barna har behov som samfunnet kan avhjelpe. Men foreldrenes aller viktigste kvaliteter i forhold til barna lar seg vanskelig måle, -eller erstatte for den saks skyld.

Foreldre er ikke personer som først og fremst er flinke med barn. Foreldre er barnets far og mor. Jeg vet ikke om barneverntjenesten forstår dette.

Author:  Arild Holta [ Sat Aug 15, 2015 8:48 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

-rom-
familien-er-samlet wrote:
Det er godt mulig at observasjoner av blikk-kontakt, stimulering og samspill kan være nyttig for å se om barna har behov som samfunnet kan avhjelpe. Men foreldrenes aller viktigste kvaliteter i forhold til barna lar seg vanskelig måle, -eller erstatte for den saks skyld.


Blikk-kontakt, stimulering og samspill er mest ideologi.

I andre kulturer kan slikt ha svært liten betydning. Barna blir likevel normale voksne.

Når det gjelder babyer og blikk-kontak, er det farlig å gå til det såkalte barnevernet. Det er så varierende hvordan babyer agerer. Å vurdere ut fra slikt er ren galskap. Babyer kan være svært nysjerrige på nye lyder og nye ansikt. I barnevernets vrangforestillinger betyr det tilknytningsforstyrrelser.
-rom-

Author:  Arild Holta [ Sat Aug 15, 2015 8:58 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

-rom-
Det finnes en del forskning på "hva er en far". Spesielt mht oppdragelse og normoverføring skal pappaer være viktige. Husker imidlertid ikke hvor jeg hadde den forskningen fra.

(Skulle laget bedre oversikt for meg selv. Men jeg har måttet bruke gamle PCer som har blitt ødelagt. Noe har politiet tatt. Litt har jeg fått tilbake. Et årelangt kaos som nesten tok motet fra meg. Nå bruker jeg imidlertid "sky-løsninger" - lagrer på internett. Liker det ikke, men da finner jeg i det minste igjen gamle saker, og kan bygge meg opp "kartotek" over det jeg vil ha oversikt over.)
-rom-

Author:  MH Skånland [ Sun Aug 16, 2015 8:57 am ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

  
"Blikkontakt" og "samspill" er ledd i "tilknytningsteorien", som jeg anser er omtrent det farligste av alt det kvakksalveriet psykologi og barnevern har kastet seg på. Det gir dem omtrent ubegrenset makt til å tvinge igjennom meningsløs mishandling av familier under foregivende av at det er vitenskapelig riktig.

Begynnelsen lå hos legen John Bowlby, som var velmenende nok og faktisk har funnet ut og hevdet en del fornuftige ting, men som var psykoanalytiker.

Oppfatningen at blikkontakt er avgjørende for et barns "tilknytning" er basert på en antagelse om at mennesker er som sauer, geiter, kuer, hvor det er vanlig at mor og nyfødt avkom ser hverandre i øynene direkte etter fødselen. I våre dager har dette gjort sitt inntog på våre fødeavdelinger, jordmødre og sykepleiere opplæres til å tro at det er nødvendig for moren og det nyfødte barnet å stirre på hverandre for å legge grunnlag for tilknytning.

Det er imidlertid et feilresonnement. Det er særlig blant dyr som lever i tette flokker at det fins adferd som spesielt gjør bekreftelsen av hvilket barn som er barn av hvilken mor lettere: de lukter på hverandre, smaker (moren slikker det nyfødte barnet, barnet suger melk av moren), hører hverandres stemme, og ser hverandre. Mennesker har historisk sett ikke levet under slike forhold, men under forhold hvor det ikke er noen fare for forveksling. Moderne fødeavdelinger på sykehus er det nærmeste vi kommer slike forhold, men de er jo av ny dato og har ikke påvirket vår biologiske utvikling av instinkter og følelser. I dyregrupper som lever meget tett, oppstår det en del feil-identifikasjoner, med det er egentlig påfallende hvor få – langt færre enn det ville ha vært hvis det var likegyldig hvilke voksne omsorgspersoner som tok seg av barn.

*

Veterinæren James Herriot (pseudonym) skrev utover på 1970-tallet en serie bøker med gode beretninger fra sin dyrlegepraksis i Yorkshire. På side 160-61 i den første av dem, If only they could talk (Hvis de bare kunne snakke), Pan Books 1970, fins følgende lille beskrivelse av sauer og deres lam (min oversettelse):

   Hendelsene kommer tilbake: en iskald kveld da jeg hadde gitt fødselshjelp til tvillinglam på en vindblåst åsside; lammene som ristet på hodet nesten som i krampe; så i løpet av få minutter kom én av dem seg på bena og satte kursen mot juret, mens den andre fulgte målbevisst etter på knærne.
   Gjeteren, med sitt rødmussede, værbitte ansikt nesten dekket av den tykke jakken som innhyllet ham opp til ørene, klukklo langsomt. 'Hvordan i all verden vet de det?'
   Han hadde sett det hende tusenvis av ganger og han undret seg fortsatt. Det gjør jeg også.
   Og et annet minne om to hundre lam i en låve en varm ettermiddag. Vi vaksinerte dem mot en nyresykdom (
pulpy kidney), og det var umulig å snakke sammen på grunn av koret av lammenes lyse stemmer som protesterte, og den vedholdende, dype bææ-ingen fra nesten hundre søyer som urolig møllet rundt utenfor. Jeg kunne ikke fatte hvordan disse søyene noen gang skulle få skilt ut sine egne familier fra massen av nærmest identiske små vesener. Det ville ta timer.
   Det tok omtrent femogtyve sekunder. Da vi var ferdig med injeksjonene, åpnet vi låvedørene, og lammene som fosset ut ble møtt av en samlet strøm av bestyrtede mødre. Først var lyden øredøvende, men den døde hurtig bort bortsett fra ett og annet brek når de siste på vidvanke ble samlet opp. Så, pent i par, trottet flokken av gårde til beitemarken.

  
*

Det viktige ved at de som er biologisk mor og barn holder sammen, ligger i at de evolusjonært har utviklet følelser som gjør at det er hos egne biologiske foreldre unge har overlegent størst sjanser til å bli godt tatt vare på, jf avsnittet 7. Forklaringen i
Barnemishandling som barnevernsmyndighetene ikke ønsker å kjenne til - 2
Vold mot stebarn kontra biologiske barn: Daly & Wilsons forskning


Så samhørighet – tilknytning – mellom barn og egne foreldre er ikke uviktig. Den skapes ikke ved å være der, den er der på biologisk grunn. Men det er stor forskjell mellom dyrearter i hvordan samhørigheten – tilknytningen – bekreftes, befestes, styrkes.

For å svare på spørsmålet "Hva er en far?" kunne man derfor kanskje starte med å forandre spørsmålet litt, til: "Hva er det som er viktig ved å være barnas egen far og mor?" Og et forslagsvis svar på det er: Det er viktig å være der, være nær barna, være tilgjengelig, slik at barnas instinktive følelser blir tilfredsstillet: deres tilbøyelighet til å søke til akkurat disse voksne, sine egne foreldre, for mat, kommunikasjon, svar på spørsmål, følelse av ro og trygghet, tilflukt når de føler seg truet, usikre, ulykkelige i omgivelsene. Denne naturlige tilknytningen er der, foreldre trenger ikke å lære av "barnefaglig" personale hvordan den skal "skapes", personale som isteden hindrer tilknytningens naturlige eksistens og utfoldelse. Tilknytningen mellom familiemedlemmene trenger å få eksistere i fred.

Tilknytningsteori må ansees som en ren avsporing, og praktiseres ikke engang logisk sammenhengende av barnevern-psykobabbel-kretser som sverger til det. De fjerner barn fra foreldre som de hevder barnet "ikke er tilknyttet", men hevder barnet er så til de grader "tilknyttet" fosterpersoner hvor barnet har vært et års tid. – Vel vel, vårt folk får den "vitenskap", de "barnefaglige eksperter" og de politiske beslutningstagere vi fortjener.

*

Resonnementet …. gir en evolusjonær-genetisk forklaring på hvorfor foreldre føler at de må ha sine barn hos seg og hvorfor barna føler at de må være hos sine egne foreldrene og søker å være nær dem når verden utenfor er usikker, truende, vond eller vanskelig. Jeg kjenner heller ikke til noe annet brukbart forsøk i forskningslitteraturen på å forklare denne adferden. Hvis barn og foreldre ikke hadde et instinkt til å søke sammen og holde sammen, ville foreldrene ikke kunnet gi omsorg og beskyttelse i praksis og barna ville ikke kunnet få den, og ville da stå langt mere utsatt for verdens farer. En nærmest selvfølgelig prioritering av familiesamhold er derfor høyst rasjonell.
fra avsnittet Familie versus andre konstellasjoner

Nå er verdien av naturgitte bånd under press fra sosio-psykologiske grupper som livnærer seg av å konstruere "familier" for barn og alskens "aktivitet" for å skape "relasjoner" mellom barn og alle andre i disse kunstige grupperingene. Og ikke å forglemme: livnærer seg av å konstruere bisarre forklaringer på hvorfor alt det sosio-psykologiske "arbeidet" med barn ikke fungerer som deres teorier prediker. Det er på tide at familiene begynner å heve røsten mot disse "barnefaglige" kadrene med sine forfeilede spekulasjoner og filosofier. De som forstår hva familien som naturbasert enhet har å si for barn og dermed for samfunnet, blir sikkert mer skolerte og innsiktsfulle etter hvert og gjør seg kraftigere gjeldende. Da blir det forhåpentlig satt en stopper for at det brukes milliarder på stadig mere kvasi-forskning om "miljøets" betydning og barns "tilknytning", og enda flere milliarder på å "arbeide" med barn som miljø-deterministene har berøvet deres egen familie.
fra avsnittet Tidsånden i

Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?

*

Ett av utslagene av sosial-deterministisk tenkning er et populært dogme i vår tids sosiale arbeid: at familien er en såkalt sosial konstruksjon - altså en arbitrær sammenføring av hvilke som helst individer, uten noen naturlig basis for at akkurat foreldre og deres egne barn er de som holder sammen i en familie. De som tror på dette dogmet, mener også i forlengelsen at familieliv er aktivitet hvor deltagerne spiller sosiale roller; man er ikke mor, far eller barn, man agerer i rollen som det. Ideologien prediker at biologisk slektskap er uten betydning. (En variant hevder at også kjønnstilhørighet kun er en sosialt pådyttet rolle. Denne oppfatningen ser ut til å ha tatt genetisk og hormonelt avvikende individer som bevis, hvilket har gitt dystre resultater.) Såkalt "tilknytningsteori" er en utforming av disse populære spekulasjonene av sosial-deterministisk type.
fra avsnittet 8. Daly og Wilson mot sosialfagenes representanter i

Barnemishandling som barnevernsmyndighetene ikke ønsker å kjenne til - 2
Vold mot stebarn kontra biologiske barn: Daly & Wilsons forskning  


*

Tilknytningsteori, freudianisme og meget annet tankegods i barnevernskretser er troskyldig primitiv behaviorisme, en deterministisk og mekanistisk miljøtro, men aktørene er ikke klar over dette og kjenner ikke til den kritikk av slike oppfatninger i sosialvitenskapene som forlengst foreligger. Det å være barn og foreldre er ikke sosialt konstruerte roller. Korrelasjonen mellom sykelighet, kriminalitet, generell asosialitet, med det å ha vært tatt vekk fra sine foreldre, er påfallende; det kommer klart frem i alle undersøkelser av slike forhold (26). Biologiske foreldres og barns lidelse og adferd hvis de skilles ad viser nettopp at tilknytningsteori er en avsporing. Den kan ikke forklare hvorfor både adopterte og fosterbarn i stort antall intenst søker tilbake til sine egne. Det er ikke nok å "kjenne sine røtter", man vil leve nær dem. Samhørighets-instinktet er utviklet gjennom evolusjonen og ytrer seg gjennom meget dype følelser og reaksjoner. Mens par-forhold, som er det nærmeste ikke-biologiske forhold som eksisterer mellom individer, oppløses i stort antall og trenger sterke sanksjoner og konkret interesse-fellesskap for å bestå, er antallet forhold foreldre-barn hvor disse skiller lag tilsvarende fiendtlige eller likegyldige overfor hverandre, forsvinnende i sammenligning. Barnevernere, som er preget av en klippetro på miljøets betydning, er blinde for betydningen av å vokse opp i sitt eget biologiske miljø.
fra avsnittet Tilknytningsteori og andre forestillinger i

Barnevernet – dessverre en skadevolder
2: Innhold, omfang, årsaker og mekanismer i barnevernets virksomhet


*

Skal foreldre og andre slektninger "vurderes" som om de søker jobb?
April 2003
Statistikk og barnevern
Høsten 1995 –
Det offentliges behandling av barn!
29 april 2005

  

Author:  familien-er-samlet [ Thu Aug 20, 2015 3:32 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

En annen begrunnelse for at jeg ikke kunne ha omsorg for barn, var at "far har gjort valg og prioriteringer som viser at han ikke makter å sette barnas behov fremfor sine egne". Advokaten min mente riktignok at mine valg og prioriteringer bar preg av det motsatte.

Uansett, jeg har hørt at dette er en formulering som bvtj. ofte bruker, og som man må anta har sin virkning når den fremføres som et barnevernfaglig faktum i beslutningsorganene.

Author:  MH Skånland [ Thu Aug 20, 2015 5:00 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

  

… "han ikke makter å sette barnas behov fremfor sine egne"

Hehe, fullstendig standard, ja. Unnskyld at jeg ler, men nesten alle de tåpelighetene barnevernet driver med, er så forutsigbare. Man kan gi seg ende over over at domstoler, politikere, kommunebyråkrater, osv osv, virkelig synes våre liv skal styres av en slik latterlig barnehage som tilværelsen i dette landet er blitt.

Men akkurat denne formuleringen er også blitt en gjenganger hos alle mulige snusfornuftige Ola Nordmenn og -kvinner. Vi finner den i alt fra lovforarbeider, 'barnefaglige' ekspert-diskusjoner og til hvilke som helst innlegg på nettet, enten det som foreldre sies å "gjøre" er alvorlig eller ei. Bare gjør et søk på f.eks en kombinasjon av "barnevernet", "barnets" "egne" "behov foran", så får du nok eksempler til kua kommer hjem. Min googling ga "1280 results". Noen ganske få her – jeg begynner med et par eksempler i en liste jeg selv har samlet fra ymse prestegjeld:

a)
Punkt 37 og 42 her:
En ufullstendig liste …

b)
Utydelig hva slags dokument dette er – noen greier med "sshf" og Sørlandet sykehus, men iallfall er det tydelig nok fra noen i "systemet", for formuleringene er velkjent:
"Barns liv og utvikling er avhengig av foreldres evne til å møte dem med innlevelse, innsikt, kjærlighet og forståelse. Dette avhenger av om foreldre klarer å engasjere seg i et utviklende samspill med barna sine, som tar deres perspektiv og prioriterer deres behov foran sine egne. Egen sykdom eller avhengighet gjør det ofte vanskelig å gi barna det de trenger.
Av og til lukkes også øynene for at barn lever under forhold som skader deres utvikling. Å forstå at egen fungering som far eller mor ikke er god nok er tungt å innse for mange. Det er til og med kanskje det verste som kan skje ved egen sykdom. Barn trenger noen som kan se deres behov når foreldre ikke klarer det selv. Vi som er helsepersonell er mange ganger de nærmeste til å gjøre akkurat det."

Barn som pårørende – fra lov til praksis
http://www.sshf.no/SiteCollectionDocume ... er%200113/
Når%20omsorgen%20ikke%20er%20god%20nok%20-%20PDF.pdf

c)
"Det er dessverre ikke uvanlig å høre fagfolk i barnehager og skole snakke om foreldres manglende ansvarsfølelse, for eksempel når det gjelder å prioritere barns behov foran sine egne."
På barns premisser
Tidsskriftet Norges barnevern 03/2009

d)
"Hen [den sakkyndige] hevder videre at foreldrene setter egne behov foran barnets."
Asmervik, i Advokatbladet, øyensynlig nr 5, 2015. Sverre Asmervik selv er forøvrig noe tvetydig i sin holdning til barnevern og sin egen profesjon, han har blant annet sittet i fylkesnevnd osv.

e)
Hei
Slik du beskriver moren, virker hun ikke særlig ansvarlig for/interessert i barnet sitt. Hun setter egne behov foran barnet, og virker svært umoden. Det beste du kan gjøre for dette barnet er å melde bekymring til barnevernstjenesten der de bor. Så her det opp til dem å undersøke saken nærmere, og evt. sette inn tiltak i henholld til Lov om batnevernstjenester.

Innlegg ung.no [statens nettsted] fra RUStelefonen, ingen dato

  

Author:  familien-er-samlet [ Fri Aug 21, 2015 4:09 pm ]
Post subject:  En barnevernssak ligger i detaljene

Etter at barneverntjenesten hadde observert meg sammen med barna og var mest opptatt av at jeg ikke hadde sett Per som kom inn i rommet, var jeg ikke særlig forventningsfull da den sakkyndige gjorde en avtale om å komme hjem for å observere samspill i stuen vår.

Selv om jeg ikke tror at jeg er en spesielt dårlig far, har jeg ikke hatt for vane å ligge på gulvet og leke med barna, og tenkte at da orker jeg ikke late som heller. Som et utgangspunkt satte jeg meg derfor i godstolen i hjørnet med en avis, selv om dette kanskje høres litt defensivt ut når man skal overbevise hjelpeapparatet om godt foreldreskap. Barna lekte på gulvet, og den sakkyndige satt i sofaen og noterte.

Etter noen minutter begynte imidlertid barna å komme til meg med spørsmål og ting de trengte hjelp med, enten det var å regne sammen noen tall, eller å brette et papir. Jeg er jo deres far, så jeg hjalp dem så godt jeg kunne. Samtidig hadde jeg ansvaret for Viktoria som akkurat holdt på å lære å gå, hun gikk på oppdagelsesferd i rommet og holdt seg fast i møbler og vegger, og av og til måtte jeg opp av godstolen for å hjelpe henne.

Når seansen gikk mot slutten etter en times tid, fant jeg ut at der jo faktisk hadde vært en hel del samspill, og særlig mye avislesing ble det faktisk ikke anledning til.

Da jeg noen uker senere forventningsfullt bladde gjennom den sakkyndige rapporten for å finne samspillsobservasjonene, var disse utelatt. Sakkyndig viste bare til barneverntjenestens eget utsagn om at jeg hadde "et keitete samspill med Viktoria". Sakkyndig hadde jo selv observert meg sammen med Viktoria i over en time! Jeg synes det ble uredelig.

Jeg var selvsagt irritert, og konfronterte sakkyndig med unnlatelsene. Sakkyndig satte ikke pris på mine henvendelser, og sa at hjemmebesøket bare handlet om å "kjenne på atmosfæren hjemme hos dere". Ikke før jeg presset på og den sakkyndige måtte komme med klagetilsvar til sin egen fagforening, erkjente den sakkyndige å ha observert "noe samspill" som "der og da ikke gav grunn til bekymring".

Så var der noe positivt med meg likevel!

Greit å vite når barna er i ferd med å bli offentlig eiendom, skal spres på flere fosterhjem, mest sannsynlig miste kontakten med hverandre, miste sitt skolemiljø, miste sine foreldre, miste sine venner, miste besteforeldre, onkler, tanter, kusiner, fetre og alt de ellers identifiserer seg med.

Så må man jo lure på hvorfor en sakkyndig som ikke skal ha andre interesser enn å få frem sannheten og gjøre livet best mulig for barna, i likhet med barneverntjenesten har store problemer med å sette ord på de tingene som uten tvil er positivt med oss som foreldre.

En barnevernssak består av mange små detaljer.

Når det fuskes i detaljene, slik jeg i vår sak har opplevd at barnevernet gjennomgående gjør, kan man godt skape et bilde av foreldre som udugelige, selv om de ikke er det.

Author:  Arild Holta [ Mon Aug 24, 2015 9:54 pm ]
Post subject:  Re: En barnevernssak ligger i detaljene

familien-er-samlet wrote:
Så må man jo lure på hvorfor en sakkyndig som ikke skal ha andre interesser enn å få frem sannheten og gjøre livet best mulig for barna, i likhet med barneverntjenesten har store problemer med å sette ord på de tingene som uten tvil er positivt med oss som foreldre.

Barnas beste er liksom makt til det såkalte barnevernet, og bare det. Slik utformer de dokumentene.

Author:  familien-er-samlet [ Wed Sep 02, 2015 8:48 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

Jeg har selv ikke vært redd for å konfrontere barneverntjenesten i deres vurderinger, kort og godt fordi jeg har vanskelig for å se at særlig mange av disse har vært fornuftige. Jeg har også gått den sakkyndige rapporten etter i sømmene, sendt brev og mail til ordføreren, rådmannen, kommuneadvokaten, barnevernssjefen og til og med fylkesnemndslederen. Jeg har ganske enkelt vært en pest og en plage for systemet som vanligvis uten større motstand ekspederer disse sakene i barneverntjenestens favør.

Advokater har til dels rådet meg imot å yte for mye motstand mot barneverntjenesten. Barnevernet er mest fornøyd med foreldre som er som kua som gledet seg til slaktebenken for å bli god og velsmakende stek.

Men iherdig motstand har også gitt resultater i selve saken, noe advokatene også har anerkjent. I vår sak er det dokumentert dårlig arbeid både mht sakkyndig og barneverntjenestens eget forarbeid til omsorgsovertakelse.

Men uansett hva man avdekker, og hva man sier, så holder barneverntjenesten på sitt, nærmest som et mantra, og slik at man ikke forstår det.

Hvorfor skal man da yte motstand?

Kanskje det handler mest om å overleve en umenneskelig situasjon. I livet ellers har man kanskje vært vel ansett og blitt møtt med tillit av de fleste man omgås. I en fase av livet der man må akseptere å bli mistenkeliggjort, nedverdiget, eksponert, latterliggjort, umyndiggjort, ærekrenket og nedvurdert, kan motstanden man yter underveis kanskje gjøre at man bevarer en slags selvrespekt.

En far har lov til å kjempe med alle lovlige midler for sin familie og sine barn. Det er også det eneste naturlige. Advokater kan si det er lite strategisk. Barneverntjenesten kan si at man er psykopat. Og jo mer motstand man yter, jo mer nådeløs må man regne med at bvtj. og sakkyndig vil være i nemnd eller rett.

Likevel: Jeg tror personlig at kampen, dersom man kjemper rent og ærlig, hjelper en å holde motet og selvrespekten oppe. Det er en slags egenterapi i en situasjon der mange går til grunne. Uansett utfall, kan man likevel se tilbake på, og i sin tid kanskje også vise barna, at man gjorde alt som overhodet kunne gjøres for å forhindre at barnas liv skulle bli en tragedie.

For meg er dette også å være en far.

Author:  familien-er-samlet [ Mon Sep 19, 2016 5:30 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

Angående tilknytning og samspill

Her dukket det opp samspillsobservasjoner av en afrikansk familie. Videoene som er studert av psykologen er linket til. Meget interessant. Hva ser du? Hva ser jeg? Åpenbart er dette avhengig av øynene som ser.

https://m.facebook.com/story.php?story_ ... _tn__=%2As

En pdf- fil viser angivelig psykologens vurderinger, mens videoen ligger på YouTube.

Foreldrene ble ettersigende fratatt barna.


Alle som skal samspillsobserveres bør se videoen og vurderingene fra psykologen. Jeg vil tro at den er relevant også for alle som skal på mødrehjem.


Selv har jeg sett glimtvis gjennom det meste av videoen uten å reagere på noe. Men ettersom jeg verken har barnevernfaglig kompetanse eller omsorgsevne, må mine umiddelbare inntrykk tas med forbehold.

Author:  MH Skånland [ Mon Sep 19, 2016 7:22 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

  

Psykolog Bente Nilsen, som figurerer på facebook-siden og øyensynlig har vært aktiv i saken (jeg har ikke fått sett videoen ennå), har jeg hørt om før som aktiv for barnevernet, men jeg husker ikke på sparket noen detaljer.

  

Author:  familien-er-samlet [ Mon Sep 19, 2016 9:44 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

Etter min mening viser videoen og tolkningen det bergensere uttrykker som "uansett kor du snur deg, har du ræven bak!"

Det betyr at uansett hva man gjør, blir det galt. Man går i en felle når man lar seg observere på denne måten.

Eneste sjansen man har, er om selve videoen vises i nemnd eller rett, og noen av medlemmene der tør å reflektere over hvor absurde og tendensiøse tolkningene er. Men jeg tror ikke at slikt materiale vises i nemnda, uten at jeg vet det for sikkert.

Selv fikk jeg observert mitt samspill med barna to ganger, omtalt tidligere i denne tråden.

Erfaringen min var jo at observasjonene skulle inngå i konklusjoner som var trukket på forhånd.

Author:  MH Skånland [ Mon Sep 19, 2016 10:42 pm ]
Post subject:  Re: Hva er en far?

  
Det hender at det slipper igjennom. Da skjer det normalt under innbitt protest fra kommunens advokat.

Det gjør det jo åpenbart hvorfor kommunen og dens barnevern gjør alt for å forby eller hindre at det gjøres opptak.

Det er samme grunn til at foreldres sjeldne samvær med sine barn som er i barnevernets makt, bare tillates under "tilsyn", slik at det hverken er mulig for foreldrene å fortelle barna sannheten om at de elsker dem og at alt annet barna eventuelt er blitt innbilt av barnevern eller fosterfolk om at foreldrene ikke bryr seg om dem eller skader dem, er løgn. Hvis foreldre vil gjøre opptak fra slike samvær, blir samværene gjerne avbrutt, og nektet for fremtiden. Osv osv.

Page 1 of 1 All times are UTC [ DST ]
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
http://www.phpbb.com/