Først og fremst, takk for at jeg får lov til å være medlem her. Og til slutt, jeg aner ikke hvor jeg skal publisere dette innlegget - så vær så snill og flytt det hvis det ikke passer her.

Jeg har vært igjennom flere runder i fylkesnemnd og tingrett, og kommet ut av det med barnet i behold. Men fylkesnemnda har selvfølgelig dømt meg nedenom og under, og jeg ser det derfor som nødvendig med en backup.

Det har seg slik at med dagens barnevern, kommer jeg aldri til å trygt kunne få nummer 2. Det vil jeg verken utsette meg selv eller min familie for. Og det er synd, for jeg har alltid ønsket meg en stor familie.

Finnes det noe sted hvor man faktisk kan være trygg når man har blitt "dømt" av fylkesnemnda som en elendig omsorgsperson? Jeg skjønner at jeg må ut av landet, men hvor langt? Og hvordan?

De som er nye kan skrive her. Så ser vi hvordan trådene utvikler seg...


Vel, det er jo oftest en god slump flaks! Noen ganger også ekstra dyktighet. (At vi kom gjennom med barna i behold, har jeg kalt "et Guds mirakel"...). Statistikken er fryktelig. Ofte får det såkalte barnevernet fjernet over 90% av de de forsøker ta ved hjelp av Fy-nemnda.


Hele EU og EØS er ett arbeidsmarked. Det vil si at alle som bor der kan flytte hvor de vil i området og få seg jobber.

Hvor langt du må flytte er ikke godt å si. Det kommer an på hvordan du nå relaterer til det såkalte barnevernet. Er de opphengte i deg, eller relaterer du direkte til dem, så vil du få barnevernsmeldinger til Danmark eller Sverige. Disse landene er minst like ille som Norge. Sverige ligger litt over Norge i såkalte omsorgsovertakelse. Danmark har også tippet over "oss". I det minste i perioder. (Har ikke statistikken foran meg.)


Det såkalte barnevernet er en vestlig trend. Selv om trenden er til stede i de fleste vestlige land, så er hyppigheten likevel forskjellig.

I USA blir det tatt færre barn, men likevel har vi mange like overgrepssaker mot familiene der, som i Norge. Dette gjelder også Tyskland.

England er nå oppe på omtrent samme nivå som Norden, i barnevernsovergrep. I tillegg blir de som pupliserer overgrepene truet med fengsel.

Katolske land er generelt noe bedre enn protestantiske land. Dvs at mange drar til Spania. Dette arbeider norske myndigheter imot. Noen ganger lykkes de få tilbake barn derfra om barn eller foreldre oppfører seg dumt, utagerende, ea. Men de lykkes også noen ganger ved hjelp av løgner.

MEN. Som oftest går det bra å dra til Spania.

En forumbruker dro til en eller annen plass i Afrika. Funket visst det.

Chile har også vert foreslått, uten at jeg kjenner til forholdene rundt det. Landet er jo et godt utviklet land. Minner litt om Norge med mye fjell, langstrakt og masse fiskeindustri.

Har man pensjon, så følger den med. Mange land i Europa gir innvandrere barnetrygd. Tror Spania gjør det. Men den er vel adskillig mindre enn norsk barnetrygd, tror jeg. Men husleien er billigere der. Spesielt om man kommer utenfor de typiske turistområdene.

Myndighetene i Norge har noen ganger tatt pensjonen fra barnevernsofre inntil barnevernsofrene kommer tilbake. De har regelrett forsøkt sulte dem ut, til de evnt kommer tilbake. Det er imidlertid ikke normalen, men kan skje om man relaterer til barnevernet og flykter.

Den spanske skolen skal være bedre enn den norske. Da får barna også lært seg spansk (barn tar språk utrolig raskt når de leker med andre). Spansk har jo passert engelsk i antall personer som har språket som morsmål. Det er altså et stort verdensspråk som er stadig mer nyttig å kunne i arbeidsliv og annet. (Det engelske språket får stadig mer konkurranse fra spansk, kinesisk og indiske språk.)

Håper dette var litt brukbare svar.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Desverre har jeg dem fortsatt på nakken, og det ser ikke ut til at jeg vil bli kvitt dem heller. Jeg mener jo selv at jeg er "uskyldig dømt", om man kan si det på den måten. Det er svada og løgner hele vegen, og nemnda tar det for god fisk - altså det vanlige.
Det er en veldig sprikende sak, hvor barnevernet og mødrehjem på en side mener at jeg er nærmest et monster som ikke greier å tolke barnets signaler og som er emosjonelt ustabil (uten at det foreligger noen diagnose på dette - tvert imot ble jeg utredet og vurdert til å ikke være emosjonelt ustabil). Så har vi helsestasjon, sykehus, familie og venner som ikke ser noe galt i det heletatt.

Vi vant frem fordi barnets far kunne kompensere for mine påståtte mangler. I realiteten er det det motsatte. De spiller på at jeg er psykisk syk, når det i virkeligheten er han som sliter.
Men jeg kommer ikke til å si noe, for da regner jeg med de bruker det som nok et argument mot oss.

Jeg har vurdert flere steder, men er svært usikker. Jeg har null inntekt, så med mindre det finnes noen der ute som er villige til å hjelpe oss, så har vi ikke annet valg enn å bli og "gamble" på at ikke BV tar barnet på akuttvedtak når de får høre at det er slutt mellom meg og barnefar.

Hvis dere har noen ideer, så vær så snill og del dem!

Å få medhold fordi far påstått kompenserer, bryter med barnefjernernes ideologi. De tror gjerne at ditt nærvær påvirker barnet uansett. "Barn identifiserer seg..." De har nemlig byttet ut viten om genetisk arv mm, med ekstrem tro på miljøet.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<