victoria verdad wrote:
sakkyndige i barnevernssaker er ikke uavhengige. som oftest sørger barnevernet selv for å finne sakkyndige som utreder familien før man i det hele tatt har sagt at man planlegger en omsorgsovertakelse, og disse sakkyndige er som oftest gjengangere. dvs de som stadig er enige med barnevernets vurderinger, og alt de gjør er da å bekrefte barnevernets synsinger.
Man kan ikke si at
samtlige sakkyndige i barnevernssaker ikke er uavhengige. I utgangspunktet skal alle være habile, for dette er lovens krav. Det stilles samme krav til en psykologisk sakkyndig som til en dommer. Men heller ikke dommerne er habile, selv om det er sjelden den private part får medhold i en inhabilitetsinnsigelse mot en dommer. Som oftest vil foreldre bli fradømt sine barn av både dommere og sakkyndige, som er inhabile.
Men det forekommer dog at fylkesnemndsledere, dommere og sakkyndige er objektive, selv om dette hører til sjeldenhetene.
Årsaken til at det er slik er nok at dommeren stoler for fast på de psykologisk sakkyndige som istedenfor å vektlegge objektive faktorer, legger mest vekt på ideologi. Det er ingen hemmelighet at flertallet av de sakkyndige psykologene og psykiaterne tilhører ytterste venstre, og selv om de skulle stemme partiet Høyre, så er forankringen i barnevernets ideologi allikevel så sterk at det får avgjørende betydning.
Dog finnes det uavhengige stemmer. De er der, men de blir ikke alltid lyttet til. Barnevernets ideologi er styrende for hele rettsprosessen. Dommerne er lettkjøpte. De våger ikke ta noen sjanser når hensynet til barnets beste står på spill og klarer ikke å se argumentene til motparten. Det er blitt en sannhet at barn har det bedre i fosterhjem enn hjemme hos sine foreldre dersom det kan sås den minste tvil om foreldrenes egnethet.
Quote:
Desverre er også dommerne med på dette spillet, og dømmer slik som sakkyndige foreslår.
Dommerne stoler i altfor stor grad på de sakkyndiges konklusjoner, vel og merke, når disse er i tråd med barnevernets konklusjoner, noe de som oftest er. Det et sjelden dommere våger å tenke selv, slik de burde ha fått en grundig opplæring i. Hvis dommeren tenker, så er det nok helst på egne karrieremuligheter. Mange dommere har dessuten bakgrunn fra Riksadvokaten og identifiserer seg som statens kvinner og menn. De ser det som sin livsoppgave å forsvare statens interesser, for det er jo staten som har gitt dem muligheter.
Quote:
videre kan barnevernet dukke opp med skriftlige notater som også sees på som bevis i en sak, og disse kommer de opp med i "siste øyeblikk" istedet for å sende de pr prosess-skriv sånn at ens advokat heller ikke er oppmerksom på de.
Dette er en vanlig taktikk. Hvis den private part skulle prøvd seg på noe tilsvarende, så ville det nok bli stoppet av dommeren. Men barnevernet er dommerens favoritt og mottar favoriserende behandling.
Quote:
Joar Tranøy beskriver sakkyndiges roller i barnevernssaker som flerhatteri, og dette betyr at det er gjengangere som innehar rolle da som sakkyndig utreder i den ene saken og retts-sakkyndig i neste sak, og siden disse samtidig også beskytter hverandre, så blir det overhodet ikke noen rettferdig sak hverken i fylkesnemd eller tingrett.
En psykolog kan opptre som fagdommer en dag for neste dag å opptre som sakkyndig. Psykologene har latt seg lokke av den rikelige betalingen de mottar for sine sakkyndigutredninger. De klarer ikke å si nei, og statens pengeutbetalinger har korrumpert dem. Staten har en særdeles dyp lommebok, og den private part makter ikke å matche staten på dette felt.
Quote:
å stille diagnose er vanlig ved omsorgsovertakelse, og gjerne da en diagnose på barnet som foreldre skal få skylda for, og så fører dette også til at barnet kan plasseres i "forsterkede fosterhjem" som betyr mer penger til fosterforeldre
Det er helt vanlig at barna får påklistret en diagnose ved overtagelse. Det er nok riktig som du skriver at diagnosen bestilles av barnevernet for å fylle vilkårene for forsterket fosterhjem. Det dreier seg om penger. Barnet får en diagnose, og fosterforeldrene får en sjekk. Det er betydelig beløp, for det er snakk om å frikjøpe den ene av fosterforeldrene slik at han/hun kan være hjemme med barnet.
Quote:
man kan få en diagnos på de fleste ting i dag.
Ja, men man kan bli fratatt barnet uten en diagnose, også. Det er bare snakk om makt. Diagnosens hensikt er å rettferdiggjøre overgrepet. Tenk på alle jødene som ble stemplet som mindreverdige for at Hitler skulle kunne rettferdiggjøre å ta livet av dem. I virkeligheten var flesteparten av jødene velfungerende middelklassemennesker, som ikke lå samfunnet til last på noen måte. Slik er det med foreldrene som blir fratatt sine barn, også. Noen få fyller nok lovens krav om at de skal ha begått alvorlig omsorgssvikt mot sine barn, men flesteparten skiller seg ikke nevneverdig fra dem som rekrutteres som fosterforeldre.
Akkurat som nazismens ideologi er barnevernets ideologi en totalitær ideologi som går ut på at makt et rett. Jødene ble fremstilt som et stort samfunnsproblem, som det var viktig å gjøre noe med for at de ikke skulle ødelegge resten av befolkningen. Idag er det såkalte overgripere som er i samfunnets søkelys. Uskyldige mennesker får dette stemplet fordi man velger å overse objektive faktorer og isteden basere beslutningen på mened, løgner, halvsannheter, grove overdrivelser og psykologisk overtro. Vi er på mange måter tilbake i Inkvisisjonens tidsalder da uskyldige ble brent på bålet. I våre dager er vi ikke så "primitive" at vi brenner folk levende - vi tar isteden fra dem deres barn. Men også dette er en gammel praksis, som var vanlig på Balkan under Det osmanske riket. Den gang var ikke hensikten å hindre omsorgssvikt men å skaffe soldater til tyrkerne. Janitsjarene ble det tyrkiske rikets elitesoldater.
Ondskap dukker stadig opp i nye former, for satan er slu. Han er den store løgneren og spinner stadig sitt nett. Som vanlig er det kvinnene, som går i garnet, akkurat som Eva da hun lot seg friste av slangen til å ta en bit av eplet.
Board index » NYE MEDLEMMER » >> NYE MEDLEMMER kan skrive om d.s.k. barnevernet her
