Finner det betimelig å nevne Grunnlovens § 102, som lyder slik:
"
Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde."
Videre, fra andre kilder:
Grunnloven § 102 hører til den gruppen av grunnlovsbestemmelser som verner om individets menneskerettigheter. Slik Høyesterett formulerte det i Rt. 2004 side 1723 verner bestemmelsen om «hjemmets fred og ukrenkelighet», som er et sentralt aspekt ved personvernet og privatlivets fred, se kapittel 6.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2009/nou-2009-15/36.html?id=5697902
«
Hver Borgers Huus er et helligt Fristed, hvoraf han ikke med Magt kan udtages, med mindre han tiltales for Landsforræderie, eller en anden offentlig Forbrydelse. Ingen maa uden hans Tilladelse betræde hans Huus, med mindre han vil ansees for en Fredsforstyrrer.»
Grunnlova § 102 , på nytt:
«Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.»
Dette er ein av fleire reglar i Grunnlova som vernar om den enkelte sine menneskerettar. 1 Sjølv om regelen ikkje har nokon uttrykkeleg adressat, er det difor klart at han legg band på alle slag styresmakter.
Lovgivar kan ikkje gi lover som tillet det Grunnlova her forbyr. Den utøvande makta må gjennom alle sine organ (politi, påtalemakt, tilsyns- og forvaltningsorgan) respektera forbodet.
Om de ikke respekterer privatlivets fred og denne lov, skal de tiltales og straffes. Grunnlovens bestemmelser er UKRENKELIGE.
- Bevis fremskaffet ulovlig er IKKE bevis i en rett, så uansett hva de måtte finne ved et slikt besøk, har det ingen dokumentasjonsverdi.
Forhold rundt "ulovlige bevis" kan man lese mere om i denne Master oppgaven.
http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1366/thesis.pdf?sequence=3
For eksempel ville ransaking uten eiers eller brukers tillatelse vært straffbart etter straffeloven § 116 og 147.
3.4 EMK
Bevis vil også kunne anses som ulovlig ervervet dersom det er innhentet i strid med EMK.
Artikkel 3 om forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling, og artikkel 8
om beskyttelse mot uhjemlede inngrep i privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse vil
særlig kunne bli aktuelle. Og i avskjæringsvurderingen vil artikkel 6 nummer 1 om kravet til
rettferdig rettergang være relevant.
BV har ikke noe og fare med om de kommer uten avtale. Det er tryggest å ikke slippe dem inn..
Om de så nektes adgang, kan man selvfølgelig risikere en disputt, men da bør man stå på sitt, og IKKE besvare et eneste spørsmål.
Det er også slik at det man sier kan bli brukt mot deg, MEN IKKE i en slik situasjon.
Opplysninger av en slik karakter anses som avhør, og det er det KUN Politiet som har adgang til, men først ETTER at de har orientert deg om dine rettigheter. Om du uten denne orientering blir utspurt, er avhøret og informasjonen i dette ULOVLIG innhentet og kan ikke brukes mod deg.
Straffeloven § 147 kan være anvendbart også til Grunnlovens § 102, samt at dette rammes av flere §-er i Kap 11 i Straffeloven samt også §324 i samme lov.