Noen ganger får man høre solskinnshistorier (fra foreldre.) Og nylig, en noe søkt begrunnelse for hvorfor barnevernet har vært så snille: Hvis man bare samarbeider med barnevernet går det fint. Man går på kaffebesøk hos fosterforeldrene, ser barna annenhver helg i stedet for 2 timer to ganger i året, med vakt, kalt tilsyn. Man har barna på overnattinger, reiser til syden, har fri, får orden i sin økonomi, barna har det bra, alt er sin skjønneste orden. Bare en samarbeider.

Ergo, når det ikke går så greit er det foreldres skyld.

Det er viktig å holde tungen rett i munnen og tanken klar, det er lett å la seg lure.

Det er ikke foreldrene som samarbeider med barnevernet i disse tilfellene, men motsatt: Barnevernet samarbeider med foreldrene. Hvis alle foreldre 100% formidler at de utsettes for grove overgrep, hvis alle foreldre 100% er i konflikt med barnevernet, hvis alle alle barn 100% ser foreldrene 2 timer to ganger i året, vil allmennheten begynne å stusse: Feiler det barnevernet noe?

Solskinnhistoriene er ikke skapt av foreldre. De er få, skapt av barnevernet, men de virker. Og det er ikke ikke historien om de fornøyde som fortelles. Men historien om alle de andre.

Foreldrereklame, - for barnevernets gode hjelp, - og det ér noen foreldre som ikke opplever de grove forfølgelsene som majoriteten utsettes for. Den er til for å stemple de forfulgte.

Felles for alle som har med barnevernet å gjøre, er desorientering. Det fins en god bok, gammel, "Befri de undertrykte, om psykopaters makt i organisasjoner og famile" (ca., og husker ikke forfatteren i farten).

Barnevern er psykopati satt i system. Når psykopater har tatt makten blir alle ofre. Noen i form av å bli brukt, uten å forstå det. Ofre, i form av å bli valgt som offer for psykopatens nådeløse forfølgelser. Selvfølgelig er ikke alle saksbehandlere i barnevernet psykopater. Men det vil være en tiltrekning.

Det foreligger ingen forskning på om det er en opphopning av psykopater i systemet, men det er å anta fordi mennesker med empati ikke holder ut lenge. Svake individer som går psykopatenes ærende "psykopatenes indre ring" vil også bli værende og holde seg friske. I den grad man kan kalles "frisk".

Sett i perspektiv av teori om psykopati, psykopater, og systemer hvor psykopater har tatt makten, er det ikke til å undres over at de aldri kan finne én positiv egenskap hos utvalgte ofre. De fokuseres konstant på individets svakhet og sårbare sider. Dette rammer barna i barnevernet i like stor grad som det rammer foreldre.

Psykopater bygger opp en glorie rundt seg selv, og glorifiserer de av ofrene som er ment som nyttige. Psykopater er eksperter på å finne menneskers svake sider, de vi føler skam over, helst ikke vil andre skal se å se, og forstørre, forstørre, forstørre. Slik blir man skyldig: De har jo rett. Det er sant at jeg gjorde dét og dét, her trådte jeg feil, det er sant: På dette området er jeg et elendig menneske.

Den som har med barnevern å gjøre, som må, frivillig er ufrivillig, vil konstant bli desorienert. Eller utmattet av å ha med de å gjøre. Dernest syke fysisk, og nedbrutt følelsesmessig og i følelsen av verdi. Slik blir det en selvoppfyllende profeti.

Takk, Athene. Det er så sant.

Man kan bli ganske paff av det jeg nå skal linke til, eller sint, eller trist. Derfor er det grunn til å advare dem som har et særlig traumatisk forhold til Bv. Det gjelder to av Gunnar Toresens ansatte som skriver et innlegg til forsvar for ham. Hvis man holder pekeren over navnene deres, kommer det opp: "På vegne av de ansatte i stavanger barneverntjeneste, omsorgavdelingen". Innlegget heter "Barnevernsjefens vilje til å ta ansvar". Så kan man selv velge om man vil åpne linken eller ikke!

http://www.aftenbladet.no/meninger/Barn ... 20786.html