Hei jeg er ny bruker her.
Har mine erfaringer med barnevernet, og som resultat av det har jeg i 12 år nå levd i daglig frykt for at de skal komme og forsøke røve mine barn igjen.
Våkner ofte om natten og tror det verste, badet i svette. Jeg er lei av å leve slik og føler det er på tide å overvinne denne frykten.
Skal med tiden dele min historie.
Det jeg har lyst til å dele nå, er saken som har versert i VG om den polske familien som reddet sitt barn ra barnevernet.
Den 29/6-2011, leste jeg i VG om en polsk jente som forsvant fra ett beredskapshjem.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10088186Jeg fulgte denne saken som jeg har fulgt liknende saker opp gjennom tiden.
Igjen ble jeg skremt av ensidigheten i fremstillingen.
Bare utrykket «Foreldre som kidnapper sine egne barn» forekommer meg komplett meningsløst.
Mange spørsmål stiller jeg undervegs.
Av det som har kommet frem, så er begrunnelsen for at BV tok barnet følgende «barnet virket trist». Foreldrene har forklart dette med at barnets bestemor døde på ett sykehus. BV uttaler seg ikke, og som sedvanlig viser debatt om saken at mange mener at det ligger mer bak enn vi ser.
BV tok barnet ikke etter dom mem etter ett hastevedtak. Dvs etter ett vedtak avgjort av en ansatt og en lokal BV leder.
Den Polske ambassade ber om unnskyldning på vegne av en av sine ansatte som den norske stat mener har gått ut over sin bemyndigelse. (Hun hadde involvert seg personlig) og sendt ett brev til BV (som aldri ble besvart). Hun har attpåtil kalt BV for «hitlerjügend.».i ett annet fora. Saken kan få følger for denne ansatte.
VG har vannet ut artiklene med innhold om detektiven som «kidnappet» barnet på vegne av foreldrene. Som om denne persons fortid med mer skulle beskrive foreldrene. Med en suspekt detektiv så er det ikke usannsynlig at også foreldrene er suspekte virker som ett budskap.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10096149 Så er saken over. Jeg er mer redd enn noen gang, sliter med å sove. Spørsmålene kverner i hodet.
Hvorfor finnes det ingen muligheter til å kommentere under noen artikler i VG
Er dette etter direktiv eller ønske fra fra BV?
Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved BV's hastevedtak om å fjerne ett barn fra skolen for så å gjemme det fra dets egne foreldre?
Var det virkelig fare for at barnet ville bli vesentlig skadelidende om barnet ble i hjemmet?
Hvorfor slår man seg igjen til ro med at «det er sikkert noe mer som ligger bak» ?
Tilbake sitter en Polsk familie, de har fått tilbake sitt barn, men de har måttet forlate sitt hjem, sitt arbeid og sin vennekrets. De har for resten av sitt liv innskrenket bevegelse frihet. De har jo «kidnappet» sitt eget barn, en forbrytelse som har en strafferamme på 10 år. De og barnet må slite med denne hendelsen resten av livet. Saken har økonomiske og psykiske følger. Familien vil av mange for alltid bli stemplet som dårlige foreldre.
Når polens konsul Marek Pedzich beklager brevet sendt til BV som forøvrig aldri ble besvart av BV da får jeg mest lyst til å gråte.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10096238Jeg skulle så inderlig ønske ambassaden på vegne av denne familien gikk til sak mot dette lokale BV, forlangte få innsyn og begrunnelse for at nettopp dette barn ble tatt i fra foreldre venner og sin sosiale krets. Fantes det noen reell grunn ? Eller var det fordi familien virket svak, var i en såkalt faregruppe (utenlandsk) ?.
Om BV uten tungtveiende grunn tok barnet så er det nemlig ikke ubetimelig å si at de i denne saken oppførte seg som Hitlerjugend, Og den polske ambassade har dermed ingen ting å unnskylde.
Jeg skulle ønske det somaliske miljø, polske familier i dette land, ja alle familier hvor en av foreldre er utlending leste statistikken som viste overhyppigheten av BV's innblanding i nettopp slike familier.
Skulle ønske noen oppfordret og støttet denne polske familien moralsk og økonomisk til å gå til sak mot BV.
De er nemlig i en posisjon som vi andre i dette land ikke er. De er nå i ett land hvor de er ganske trygge for videre falske beskyldninger. Faren for at deres barn igjen uberettiget skal bli tatt av BV er minimal.
Med andre ord de kan kjempe uten frykt.
De kan også kjempe for sannheten alene og altså med større troverdighet enn en familie som «bare» vil ha tilbake sitt barn.
Saken har allerede fått en høy profil i noen media, og om de går til sak så vil kanskje også folk som ikke "vet" hvordan BV jobber få ett innsyn.
Jeg skulle ønske denne ene familien kunne få tilbake sin «ære». Om barnevernet ble «tvunget» til i ordinær rett å legge frem deres begrunnelse for «at barnet var i fare for å bli vesentlig skadelidende ved å bli i hjemmet» da ville i det minste familien få ett svar.
Mitt ønske kommer nok ikke til å bli oppfylt. Denne saken blir nok bare en av mange som går i glemmeboken. Jeg observerer og min frykt blir ikke mindre.