Justice wrote:
Hvorfor er det slik at alle som melder en bekymring til barnevernet skal bli tatt på alvor? Er det ingen som skjønner at mye av det som kommer inn er basert på sladrekjerringers behov for å hevde seg? Det er dette som er tilfellet i vår sak. Tilogmed fra ei som har møtt oss kun et par ganger. Hvorfor syns ikke barnevernet det er rimelig å etterforske de som melder inn beymringer? De går konsekvent på foreldre og barn, og lager hypoteser om at den som har ringt inn faktisk har et grunnlag for det. Det er ikke rart at barnevernet har mye å gjøre hvis det er slik de jobber. I vårt tilfelle hadde det vært nok om barnvernet tok kontakt med de som faktisk har kontakt med familien, men det har de ikke nevnt med ett ord. Det er kun legejournaler og uttalelser fra barnehage og helsestasjon som gjelder. Vi har nå skaffet det også, og slik vi ser det så er det som har kommet frem der bevis på at ungene våre lever i et godt og stabilt hjem, men en vet jo aldri hvordan barnevernet tolker sakene. Etter å ha lest litt rundt så er det flere som er offer for personer som kanskje er ustabile selv som melder inn. Hvorfor blir det aldri stilt spørsmålstegn ved de som melder? Det virker som om det skal være slik at de alltid har rett? I vår sak så ble det opprettet en undersøkelsessak på grunnlag av oppdiktede ting. Alt taler for at hun som har meldt oss er ustabil selv. Men det gidder de ikke bry seg med. Til tross for at hun har barn selv. Vi har anmeldt saken til politiet, med opptak av en telefonsamtale som bevis, men likevel fikk vi beskjed om at de sannsynligvis vil komme til å henlegge saken på grunn av manglende ressurser. Det er hårreisende at foreldre skal bli utsatt for noe slikt i vårt samfunn.
Det er ingen som stiller spørsmål ved angivernes troverdighet. Og blir det stilt spørsmålstegn, så vil det såkalte "barnevernet" hevde at det har foretatt selvstendige vurderinger uavhengig av angiverens falske "bekymringer".
Sladrekjerringer er livsviktige for de onde "barnevernerne". Uten falske "bekymringsmeldinger" stopper "barnevernet". Derfor har Kanniken Huitfeldt foreslått at såkalte "meldere" skal få rett til tilbakemelding fra "barnevernet". Angiverne skal få brev om hvorvidt "barnevernet" har besluttet å forfølge familien. Det neste blir vel at de skal holdes underretttet om hvorledes saken utvikler seg slik at de kan brukes som informanter. Det er spesielt aktuelt for bekymringskåte barnehagetanter og lærere.
Du er ikke den eneste som har fått "barnevernet" på nakken grunnet en oppdiktet "bekymringsmelding". I begynnelsen tror foreldre at de kan oppklare "misforståelsen" ved å være åpne om sitt privatliv, men der tar foreldrene grundig feil. Jo mer "barnevernet" får vite om familien, jo mer ivrige vil det bli etter å undersøke mer.
Hvis man får en henvendelse fra "barnevernet" må man øyeblikkelig kontakte advokat. Alle ansvarlige foreldre bør på forhånd ha nummeret til advokat klart, ifall "barnevernet" skulle ringe. Da kan man forhindre at "barnevernet" overrumpler familien og på slik sett får tak i informasjon som vil bli brukt for alt den er til å frata foreldrene barna deres.
Det er tross alt barna som rammes hardest av "barnevernet". Derfor bør alle foreldre ha nummeret til advokat for hånden. "Barnevernet" kan slå til når som helst, gjerne i etterkant av en familiekonflikt. Det er fristende å kontakte "barnevernet" når man vil hevne seg på noen. Sladrekjerringer er lette å friste.