Jeg har lenge gått med tanken om å gå til motanmelding mot hun som sendte bekymringsmelding mot oss. Hun har vel ikke så mye på sin side i så måte -nettopp blitt alenemamma, lider av en sykdom som lett kan omformes til å skade barna (dysleksi -manglende evne til å følge opp barna pedagogisk?). Mye av det jeg skriver nå er litt på spøk, litt alvor. Det tok meg to minutt å forfatte en melding som er like alvorlig -eller alvorligere -enn den vi selv har blitt utsatt for. Det er svært fristende å sende den i retur for å vise henne hva barnevernet egentlig er. Jeg tror hun er for dum (unnskyld meg, men ja) til å skjønne hva hun egentlig har gjort. Jeg skal nok ikke sende den, for visse prinsipper har jeg. Men hadde jeg vært like lam og dum så hadde jeg nok gjort det. Bedre å gå til politiet og til sivil sak i såfall. Måtte bare få utløp for litt barnslige sprell i alvorens stund.
