Jeg fikk et tips idag, som kan være til nytte for mange. Jeg har klippet ut det jeg tror kan være det viktigste, men anbefaler alle om å følge linken og lese hele dokumentet selv.

For meg så var det Bistand av politiet som var det mest intressante.

Jeg la inn et søk på forumet først, men fant ingen tråder innen denne kategorien. Jeg er også usikker på hvilken kategori den hører under, så jeg legger den inn her, slik at ledelsen ev kan plassere den på riktig sted.


[url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/rundskriv/2000/Retningslinjer-om-midlertidige-og-forelopige-vedtak-i-akuttsituasjoner/5.html?id=279006]Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner

Q-0973[/url]

Kompetanse til å treffe midlertidige og foreløpige vedtak

Stedlig kompetanse - hvilken kommune skal treffe vedtak?

I henhold til barnevernloven § 8-1 er det den kommune barnet oppholder seg i som skal treffe midlertidige vedtak etter barnevernloven §§ 4-6 og 4-25 annet ledd annet punktum og foreløpige vedtak etter § 4-9. Dette gjelder selv om barnet har opphold i kommunen rent midlertidig og selv om barnet og/eller barnets foreldre har bosted i en annen kommune.


Personlig kompetanse - hvem i kommunen har kompetanse til å treffe akuttvedtak?

Det er bare barnevernadministrasjonens leder og påtalemyndigheten som har kompetanse til å treffe midlertidig vedtak etter § 4-6 annet ledd.

Når loven legger vedtakskompetansen direkte til barnevernadministrasjonens leder og ikke til barneverntjenesten innebærer dette at lederens kompetanse til å treffe denne type vedtak ikke kan delegeres.

Disse vedtakene kan bare treffes av barnevernlederen selv, eller den som fungerer i dennes sted. Dersom barnevernvakten skal ha kompetanse til å treffe denne type vedtak er det derfor en forutsetning at barnevernleder har utpekt leder for barnevernvakten til å fungere som barnevernleder under dennes fravær. I de tilfeller det er behov for å treffe akuttvedtak mot foreldrenes vilje på tidspunkter der barneverntjenestens (evt. fungerende) leder ikke er tilgjengelig, har påtalemyndigheten den nødvendige kompetanse.


Generelle saksbehandlingsregler

I utgangspunktet vil den utredningsplikt som beskrevet i barnevernloven § 4-3 og forvaltningsloven § 17 også gjelde når det skal treffes midlertidige og foreløpige vedtak.

I utgangspunktet vil også forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel komme til anvendelse.

Når det gjelder midlertidige og foreløpige vedtak vil imidlertid forhåndsvarsel i de fleste tilfeller være upraktisk og uheldig. I disse tilfellene vil forvaltningsloven § 16 tredje ledd kunne komme til anvendelse.

Også forvaltningsloven § 12 første ledd om rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen gjelder i forhold til midlertidige og foreløpige vedtak. Denne retten gir imidlertid ikke grunnlag for å kreve vedtaket utsatt inntil en fullmektig er skaffet.

Det fremgår av forvaltningsloven § 23 at vedtaket skal være skriftlig med mindre dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.

Vedtaket skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes, jf. forvaltningsloven § 24 første ledd.

Forvaltningsloven § 25 har regler om begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal inneholde:

henvisning til de regler vedtaket bygger på

innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på i den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket

de faktiske forhold vedtaket bygger på

de hovedhensyn som har vært avgjørende for det forvaltningsmessige skjønn.

I henhold til forvaltningsloven § 27 skal partene gis underretning om vedtaket så snart som mulig . Hovedregelen er at parten skal ha skriftlig underretning. Hvis det er særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, eller hvis saken haster, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte. I såfall kan parten kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.

Underretningen skal inneholde følgende:

begrunnelsen for vedtaket
opplysninger om klageadgang og klagefrist
opplysninger om retten til å se sakens dokumenter
opplysninger om adgangen til å be om utsatt iverksettelse av vedtaket, jf. fvl. § 42 første ledd
opplysninger om adgangen til å søke fri rettshjelp
opplysninger om barneverntjenestens veiledningsplikt.

Bistand av politiet, jf. barnevernloven § 6-8

Etter barnevernloven § 6-8 kan det kreves bistand av politiet til fullbyrdelse av vedtak etter § 4-6 annet ledd, § 4-9 første ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum. Det må treffes et selvstendig vedtak om å benytte politiet. Et midlertidig eller foreløpig akuttvedtak er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det er bare barnevernadministrasjonens leder som kan treffe vedtak om politibistand.

Oppfølging av vedtaket

Midlertidige vedtak etter § 4-6 annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum skal snarest, og om mulig innen 48 timer, foreløpig godkjennes av fylkesnemndas leder, jf. § 4-6 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder foreløpige vedtak om forbud mot flytting og foreløpige vedtak om omsorgsovertakelse for nyfødt barn, jf. § 4-9 første ledd annet punktum. Midlertidig vedtak etter § 4-6 første ledd er imidlertid ikke gjenstand for godkjenning.

Umiddelbart etter at det er truffet vedtak som er omfattet av godkjenningsordningen (jf. ovenfor), må barneverntjenesten sende kopi av vedtaket til fylkesnemnda. Fylkesnemndas leder skal vurdere om vedtaket oppfyller de formelle kravene til gyldighet, herunder hvorvidt vedtaket er truffet av den kommune som etter barnevernlovens § 8-1 har slik kompetanse og om vedtaket er truffet av en person i kommunen/evt påtalemyndigheten som har den nødvendige kompetanse. Det må derfor fremgå av vedtaket hvilken tilknytning de private parter har til kommunen. Det må også fremgå av vedtaket at den som har undertegnet vedtaket har den nødvendige kompetanse, dvs. at vedkommende er administrativ leder av barneverntjenesten evt. hvilken stilling vedkommende har i påtalemyndigheten.

Lederen skal videre ta stilling til godkjenningsspørsmålet ut fra kommunens begrunnelse for vedtaket sett i forhold til lovens inngrepskriterier. Det er ikke forutsatt at det skal være noen kontradiktorisk behandling av saken på dette stadiet. Dersom den private part ønsker en reell overprøving av vedtaket, kan vedtaket påklages til fylkesnemnda, jf. nærmere om dette under pkt. 5.5.

Dersom fylkesnemnda ikke godkjenner det midlertidige eller foreløpige vedtaket, faller det bort og barnet må umiddelbart tilbakeføres til hjemmet.

Vedtaket kan bare opprettholdes så lenge den akuttsituasjon som nødvendiggjorde tiltaket er til stede. Det vil ofte være slik at situasjonen i hjemmet endrer seg etter at akuttvedtaket er truffet slik at barnet raskt kan flyttes hjem igjen. At det kan være behov for øyeblikkelig plassering av et barn i en krisesituasjon, er ikke det samme som at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede.

Dersom barneverntjenesten mener at det er behov for tiltak utover akuttsituasjonen, må barneverntjenesten snarest og senest innen seks uker sende forslag til tiltak som nevnt i § 7-3 til fylkesnemnda. Fristen er to uker dersom det er truffet vedtak etter § 4-25 jf. § 4-24. Dersom forslag som nevnt ikke er sendt fylkesnemnda innen fristen faller vedtaket bort, og barnet må umiddelbart tilbakeføres til foreldrene.

Dersom forslag til tiltak er sendt fylkesnemnda innen lovens frister, kan akuttvedtaket opprettholdes inntil fylkesnemnda har behandlet saken. Dette gjelder imidlertid ikke når loven selv fastsetter en frist for varigheten av det aktuelle tiltaket. Dersom det er truffet et midlertidig vedtak med hjemmel i § 4-24 første ledd jf. § 4-25 annet ledd annet punktum, bortfaller vedtaket fire uker etter at akuttvedtaket er truffet. På samme måte bortfaller et foreløpig vedtak om flytteforbud etter § 4-8 første ledd jf. § 4-9 første ledd tre måneder etter at akuttvedtaket er truffet dersom fylkesnemnda ikke har rukket å behandle saken i løpet av de tre månedene.

Klage
Barneverntjenestens midlertidige vedtak etter § 4-6 annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum og foreløpige vedtak etter § 4-9 første ledd kan påklages til fylkesnemnda, jf. § 7-2 g.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til parten, jf. barnevernloven § 6-1 første ledd jf. fvl. § 29.

Klagen skal settes frem for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. En klage over barneverntjenestens midlertidige eller foreløpige vedtak skal derfor fremsettes overfor barneverntjenesten. Barneverntjenesten må om nødvendig yte klageren bistand med å sette opp klagen skriftlig. Klageren har krav på veiledning om hva klagen skal inneholde i henhold til fvl. § 32, og vedkommende må eventuelt få hjelp til å rette opp feil og mangler.

Klagen skal være undertegnet av klageren eller hans fullmektig og nevne hvilket vedtak det klages over. Klagen skal opplyse om hvilke endringer som ønskes i vedtaket og bør også nevne de grunner klagen støtter seg til.

Ved forberedelse av klagesaken gjelder i flg. fvl. § 33 første ledd reglene i fvl. kap. IV om forberedelse av enkeltvedtak og kap. V om vedtaket, så sant det ikke er gitt avvikende regler i § 33.

Barneverntjenesten skal gjøre de undersøkelser som klagen gir grunn til. Barneverntjenesten kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Barneverntjenesten kan også avvise klagen når vilkårene for å behandle den ikke foreligger, som f.eks. dersom vedtaket blir påklaget av en person som ikke har klagerett.

Dersom barneverntjenesten ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket, skal klagen med sakens dokumenter sendes til fylkesnemnda snarest mulig.

Når fylkesnemnda treffer vedtak i klagesak, gjelder saksbehandlingsreglene i kap. 7 på samme måte som når kommunen fremmer forslag til tiltak etter § 7-3. Fylkesnemnda skal derfor avholde forhandlingsmøte med partene snarest, og senest innen fire uker etter at de mottok klagen, jf. barnevernloven § 7-1 g jf. sosialtjenesteloven § 9-8.

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

Jeg er redd opplysningene er utdaterte. Under sosialtjenestelovens § 9-8 står følgende:

Kapittel 9. Saksbehandlingen i tvangssaker.
Kapitlet med § 9-1 til § 9-12 opphevet ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).

Databasen sist oppdatert 14. nov 2008

Barnevernloven er også endret. Det står ingenting om noen 4 ukers frist, så vidt jeg kan se. Under bvl § 7-1 står følgende:

§ 7-1. Fylkesnemndas stedlige virkeområde

I hvert fylke skal det være en nemnd - fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Departementet kan bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd.

Fylkesnemnda avgjør saker som reises av kommunene, jf. § 8-4, i det fylket nemnda omfatter. Når hensynet til en hensiktsmessig saksavvikling tilsier det, kan departementet bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 70, 17 juni 2005 nr. 65 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2007), 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575).

Fire-ukers regelen som må ha gjeldt før 1. januar 2008, har nok F-nemndene brutt systematisk. Det er så mange tvangssaker at fylkesnemndene er helt overbelastet. Det kunne gå både vinter og vår før saken kom opp for fylkesnemnda. I mellomtiden vansmektet barna i fosterfengslet. De "trygge og gode fosterhjemmene" var ikke så trygge og gode for barna, likevel, men bryr fylkesnemndene seg om det? Nei, de bryr seg nok mer om kollegiale hensyn enn om de stakkars barna som blir frarøvet sin far og mor. Fylkesnemndsledere verdsetter barn lavere enn de verdsetter en bikkje.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det som gjelder politibistand gjelder, for der er det ikke foretatt endringer i bv-loven som motsier dette.

_________________
Det er fullt mulig for David å slå Goliat

Uffda. :S

4-ukers reglen har nok mange advokater skylden for også. Di skal kjenne til loven og si ifra om ikke loven blir fulgt. Men gjør di det? nei

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

ok men det kommer ikke fram i loven om di kan opptre i uniform eller må opptre sivilt.

her troppet di opp i uniform, med uniformert bil, puttet jenta på 15 år inn i bilen og kjørte henne til garagen på politistajonen og senket porten, før barnevernet overtok. Mener dette er ulovlig?

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

§ 7-14. Når forhandlingsmøte skal holdes

Før vedtak treffes skal det holdes forhandlingsmøte. Forhandlingsmøte skal holdes snarest, og hvis mulig innen fire uker etter at fylkesnemnda mottok saken.

Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmøte:

a) når sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det, eller
b) når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, og nemndsleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.

Når vilkårene i annet ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan det treffes vedtak på grunnlag av en kombinasjon av muntlig behandling etter første ledd og skriftlig behandling.

Tilføyd ved lov 1 des 2006 nr. 65 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1575).

_________________
Det er fullt mulig for David å slå Goliat

Det er mye missbruk av disse akuttvedtakene, etter min oppfattning er det mer politiet og barne"vernet" som har et akutt behov for å trakasere og tyrannisere folk, de får utløp for sitt adferdsavik.

§ 7-14. Når forhandlingsmøte skal holdes

Før vedtak treffes skal det holdes forhandlingsmøte. Forhandlingsmøte skal holdes snarest, og hvis mulig innen fire ukeretter at fylkesnemnda mottok saken.

Det står "hvis mulig".

I saker hvor foreldrene fremdeles har barna, er det til familiens fordel at det tar lang tid før "barnevernet" lovlig kan tilegne seg barna. Jo lenger tid det går, jo lenger tid får barna og foreldrene tilbringe sammen.

Det er kun i akuttsaker at det virkelig haster for barna med å bli løslatt fra fosterfengsel. Man ville aldri akseptert at en voksen person skulle ha sittet et par måneder i varetektsfengsel.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

(Off topic:) Si ikke det...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Politiet bruker uniform nesten altid. Ien rett vi var i hevdet politiet som satt å vitnet at di altid er iført sivile klær i saker der de har med barn å gjøre.

politiet bruker nesten altid og uniformert bil. Det ble ikke spurt om det i retten,men retten spurte altså om de var sivil når de hadde med barn å gjøre. Politiet laug ,de bruker altid nesten uniform i saker med barn og barnevern.

Siden de var så påpasselig med å lyge om det i retten,vil jeg tro at det er slik at de skal være sivil i saker med barn? da skal de helt sikkert være sivil i akuttsaker og.

Uten at retten spurte hevdet og politiet at de bruker sivil bil i saker med barn og hvor der er barn noe som selfølgelig ikke stemmer heller. Da vil jeg tro at de og skal bruke sivil bil i alle saker med barn. Noe som vel nesten aldri skjer.

Politiet tar ikke av seg uniformen fordi det dukker opp en sak hvor barn er involvert.

Jeg synes det er like greit at politiet opptrer i uniform. Da vet man at det er politi man har med å gjøre. Jeg synes det er ugreit når politifolk kler seg ut som kriminelle med hip-hop klær og lue.

Politiet bør opptre korrekt overfor borgerne. De bør ikke grafse barn i hodet når de holder på og tvangsfjerne dem slik jeg har sett på YouTube at sivilkledd politifolk gjør. Idet hele tatt synes jeg det er utilbørlig av politiet å berøre barn fysisk, især når de gråter og vil være hos foreldrene. Da bør ikke politimennene ta på dem på en familiær måte. Det er upassende og krenkende overfor barna.

Politiet har intet å lære av kjerringene i "barnevernet". Det beste hadde vært om politiet hadde brutt enhver kontakt med disse halvkriminelle skrullene, som dessverre har fått fotfeste på politistasjonene. "Barnevernsvaktene" påvirker politiet i negativ retning.

Dessuten stjeler "barnevernet" store ressurser fra politiet. "Barnevernet" snylter på alle, inkludert politiet. I så måte er ikke "barnevernet" et hakk bedre enn "bankrøvertjenesten" representert ved Toska & Co.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det finnes dyktige politifolk som går "undercover" i måneder og år for og avdekke organisert krim. Disse ville du aldri sett var politi.
Dette er spesialenheter som Delta, nark, og øko som tar seg av.

Derimot finnes de såkalte sivilspanere som tas ut av sine faste oppdrag og settes inn i sivilt.
Etter mange års erfaring med politiet ser jeg like lett en politibetjent i uniform såvell som uten.
Dette preges av blant annet flere faktorer.
De kler seg likt. Dvs typisk kraftige gode sko, nyvaskede olabukser, og den typiske sivilpoliti har gjerne en typisk bergans anorakk på seg.
Når de snur seg ser man helt oppe i hjørnet ved skuldrene det tydelige utpregede skuddsikker vest festene, og ved venstre/høyre hofte stikker den litt for lange grå politiradioen ut.

_________________
ANTIFA EUROPA

Hm, disse politifolkene kunne gjerne gått 'undercover' for å avdekke lovbruddene innen barnevernet... I flere år, gjerne, Vel anvendte penger.

_________________
- Kjemp for de du har kjær. Kjemp for alt hva du har kjært. -