Hei..
Kort fortalt om meg,så ble jeg tatt (kidnappet) av barnevernet fra mine foreldre da jeg var 4år.Jeg har vokst opp i et strangt foster-hjem,der jeg aldri ble godtatt som den jeg var.Har en biologisk halvsøster som ble tatt fra min biologiske mamma på sykehuset..hun er idag adoptert av fosterforeldrene(som vi fikk vokse opp i sammen hos)
Da jeg var 16år,flyttet jeg til en instutisjon for jenter.Der ble jeg værende til jeg var 18år..
Mens jeg bodde der,traff jeg en type,som jeg etter kort tid ble gravid med.Jeg hadde flyttet i leilighet da jeg skjønte at jeg var gravid.Men måtte flykte fra han tidligt i svangerskapet pga vold og psykisk mishandling..
Barnevernet var fort på sporet av meg,og gav meg et tilbud:"støttefamilie".
1.desember 2005,fikk jeg ei nydelig datter.Vi flyttet ut fra støttefam. når hun var 4.mnd.Det var veldig turbulendt med meg og barnefaren,og mye fram og tilbake.Men hans opførsel ble jo aldri bedre,så meg og little jenta måtte reise til krisesenteret.Der ble vi møtt av en skjef som tidligere hadde jobbet på bufetat.Hun gav meg kun ett valg.og det var og kontakte barnevernet selv,eller ville de sende en bekymring.Så da var det på an igjen..Jeg ble veldig syk(psykisk) under oppholdet på krisesenteret,grunnet at jeg ikke hadde fått bearbeidet og snakket ut om volden barnefaren hadde utsatt meg for.Jeg fikk et tilbud om og plassere jenta mi i midlertidig beredskaps-hjem,for å selv legge meg inn på psyk(avd)Her fant jeg ut at jeg var gravid med unge nr 2.Jeg bestemte meg for og beholde barnet.Jeg ble senere flyttet til et etterverns-hjem(dps)Jeg ble fort frisk,men kunne ikke ha jenta mi på den instutisjonen.Hun måtte forbli i beredskaps-hjemmet.Når det nærmet seg termin med barnet i magen,mente barneverns -tjenesten at et mødrehjem var det beste for oss 3.Så 1.august 07 flyttet jeg til mødrehjemmet.Jenta mi kom jevnlig på besøk,og vi hadde en avtale på gradvis overføring.Den 28.august 2007,fikk jeg en herlig sønn.Etter alt grusomhet jeg hadde vært oppi gjennom store deler av livet,var dette det beste som hendte meg!Ungene var det jeg hadde.Men instutisjonen vi bodde på var veldigt negative til om "jeg klarte omsorgs-oppgaven".Det ble skrevet døgn rapporter,og de brukte imot meg mye av de såkalte "psykiske problemene mine". De spillte egentli igrunn på det!Selv om jeg kjempet hardt og prøvde så godt jeg kunne og gjøre som de sa(ta imot råd,veiledning,praktiske utfordringer)var det aldri godt nok for dem.Slutt rapporten fra oppholdet på instutisjonen var mye grunnlag for at de nå skal kjøre sak mot meg om omsorgs-overtakelse i fylkesnemde.De har også mye info. fra tidligere,og fra når jeg var liten.De bruker imot meg at det jeg aldri fikk(av omsorg) som liten har jeg veldig store vansker med å gi videre.Og psykiske problemer,manglende nettverk..osv..På slutten av oppholdet på instutisjonen,ble jeg så sterkt psyket ned av enkelte personell,at jeg fikk en litt giv etter følelse.Jeg orket nesten ikke mer,og de hadde oppnådd det de ville.Men så fikk jeg plutselig en indre styrke,at dette skulle jeg komme meg gjennom.Men da var det forsent.Bare 2 dager etterpå kom barnevernet og gav meg et valg.Jeg kunne skrive under på frivillig plassering av barna,og få godt med samvær(det samme lovet instutisjonen)Eller ville de få de tvangs plassert.Den da værende advokaten min sa jeg skulle samarbeide og skrive under papiret.Jeg var dum så hørte på dette.Dagen etterpå kom de å tok de ifra meg.Ufølsomt og umenneskelig!Jeg ble kastet ut fra instutisjonen bare 2 uker etterpå.Heldigvis fikk jeg hjelp av en god venn.(som var typen min)

Denne perioden har mange støttet meg.heldigvis.
Jeg trakk samtykket om frivillig-plassering ganske rett etter at jeg hadde flyttet fra instutisjonen.Men ungene ble begjæret mot forbudt flytting før saken hadde vært oppe i fylkesnemde.(som jeg skal i 3 og 4.NOV 08.)
Det barnevernet og instutisjonen lovet meg om samvær var løgn/lureri.Jeg har bare fått se de to gulla mine annenhver uke hver fredag hjemme i fosterhjemmet.Lengden av samværet har vært på 2 timer hver gang,begge de såkaldte "fosterforeldrene" har vært til stede,+ en saksbehandler fra (BV).Jeg kunne aldri vise følelser...aldri gråte for å vise min sorg..måtte bare late som ingenting..
Dette har tatt på kreftene mine,og på psyken,men jeg er sterkere nå enn før!Jeg kommer aldri gi opp!

Det er veldig typisk barnefjernet å ta barn i fra di som har bodd i fosterheim. Da har di hatt systemets øyne på seg fra di var barn. Og at du kjenner livet vanskelig etter å ha opplevd å bli røvet fra dine foreldre selv som barn. Det må ha vært en stor psykisk belastning. Og at du er blitt fratatt dine barn . Helt sprøtt få så lite tid med dine barn . Men det er velkjent problem barnefjernsofre møter. Videre typisk at du ikke får vise følelser i samvær med dine barn. Tenk om følelser kan vekkes, normale "jeg er glad i deg mammma-følelser. Og "jeg er glad i barna mine-følelser". Tenk å nekte folk følelser for egne fam. medlemmer! Slikt hører en støtt om.

Velkommen hit. Du er i godt selskap.

Det gjør ondt å lese historien din. Så mye, så lenge. Stakkars deg. Jeg håper at du vil finne deg til rette blant oss, og kanskje få gode råd, og kan hende også finne støtte til å holde ut.

Nesten alle vi som er her på forumet har hatt med barnevernet å gjøre. De aller fleste har hatt angrep i forhold til barna sine. Noen har kommet seg unna, mens mange av oss sitter i klisteret. Det fins også enkelte som har erfart angrep fra barnevernet gjennom flere generasjoner - som du (og jeg).

Det som har manglet i noen grad er barnevernsbarns stemme. For tiden er det Landsforeningen for barnevernsbarn som taler deres sak, men jeg tror ikke den grupperingen representerer barnevernsbarn generelt. Landsforeningen er nemlig barnevernets egen forening for de barna de har tatt fra foreldrene. Derfor kritiserer de ikke omsorgsovertakelse; tvert imot deltar de i hylekoret med krav om tidligere intervensjon (og mere penger til barnevern og barnevernsbarn, samt ettervern. Kort sagt: mere barnevern!). Jeg håper derfor at de av oss som er barnevernsbarn eller har vært det vil bruke dette utgangspunktet i arbeidet mot barnevernet og mot omsorgsovertakelse.

Velkommen skal du være en forferdelig historie du har der ja. Lykke til i fylkesnemnda. Å som du sier gi aldri opp!

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

Grusomt.
Da har de hatt over 18 år på å bygge sak mot deg. Alt hva du har gjort gjennom livet vil bli brukt imot deg. Alier deg med de du stoler på ( og det er ikke folk innen barnevernet) og bygg sak selv.

Lykke til!

Ja lykke til i fylkesnemda.Selv om det er kjent at fylkesnemda er barnefjernets forlenga arm.Barnefjern får det som oftest som di vil.

Jeg har lest hele historien din nå, og det er like hjerteskjærende hver gang jeg leser dem... for de er maaange.

Så, du er i godt selskap, selv om det er et "selskap" vi godt kunne vært foruten. Dessverre regner jeg med å være i dette selskapet i enda 20 år til. Nettopp fordi at de aller fleste barnevernsofre feiger ut og føyer seg etter barnevernets anbefalinger, og trusler om ditten og datten dersom de ikke gir etter for deres urimelige betingelser.

-Jeg forstår dem bare så inderlig godt, barnevernet sitter jo der med løkken rundt unga og tyner livet av dem, hvilken mamma eller pappa ville ikke forsøkt å legge seg så flat som overhodet mulig - i håpet om at de vil gi seg med plagingen av barna deres?

Men, synd for oss og våre saker, så hjelper det dessverre ikke oss det spøtt, når barnevernsofre ligger der flate som filleryer og ikke gir livstegn fra seg,

anyway, nå får jeg heller konsentrere meg om det positive: Jeg håper at du får blod på tann og tør og våger litt mer etter hvert, å gi barnevernet motstand, og at du blir ansporet av oss til å fortsette å være med på å bekjempe dette uvesenet!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Velkommen hit

Veldig trist og lese din historie. Og at barnevernet har tatt gulla dine.

Ikke bedre at du atpåtil får så lite samvær med barna.

Dette barnevernet vi har må bli lagt ned.

_________________
BARNA TILHØRER FORELDRENE!