Ja de lyver som bare det! Også helsevesenet lyver. Mine egne psykolog og psykiatrisk sykepleier skrev en bekymringsmelding, uten at jeg visste noe, og uten at jeg fikk lese det som stod der. Og de skulle liksom hjelpe meg å få det bedre???!!!!

Da jeg hadde valget mellom å beholde barnet eller ikke, skrev jeg og psykologen en liste over positive og negative ting ved å beholde barnet. Det har aldri blitt nevnt at jeg kunne få slike problemer. Den viktigste grunnen til at jeg ville beholde barnet, var at livet mitt skulle få en mening og at jeg skulle bli frisk fra det som var igjen av depresjoner. Nå har jeg blitt fratatt meningen med livet. Jeg er utrolig glad i barn og har alltid drømt om mine egne, og jeg gledet meg enormt til fødselen. Derfor har jeg det så utrolig vanskelig nå.

Fra de første ukene av svangerskapet (ca 11.februar), da jeg bestemte meg for å beholde barnet, handlet alle samtaler med psykolog og psykiatrisk sykepleier om alle fordeler ved mødrehjem som jeg fikk tilbud om. (min egen leilighet, gratis mat, helsehjelp og kontroll) Alt dette virket veldig fristende og praktisk, så jeg sa ja. Senere lovet de å hjelpe meg med en kommunal leilighet. Det har aldri blitt så mye som nevnt risikoen ved å bo på et slikt sted.

I mars skrev jeg under på en avtale om samarbeid med barnevernet og gjennomføring av undersøkelse av min tilstand under opphold på mødrehjem. Senere viste det seg at det ikke var nødvendig med mitt samtykke, da jeg i realiteten ikke fikk noe valg. Men jeg fikk aldri en forklaring på hva som var meningen med denne undersøkelsen og hva utfallet i verste fall kunne bli. Jeg oppfattet at mødrehjem er et tilbud om hjelp til unge alenemødre. Min far trodde også det samme, og gikk med på at jeg skulle bo på Aline spedbarnsenter mellom 4 og 8 uker. Men min mor var overrasket over at mødrehjem skulle være bedre for meg enn å bo sammen med henne.

Men min mor var overrasket over at mødrehjem skulle være bedre for meg enn å bo sammen med henne.