JEg er ny her på forumet.

Jeg har meldt meg på her fordi barnvernet har ødelagt meg helt og min familie.
JEg var naiv og gikk til helsestasjonen og ønsket hjelp, de igjen kontaktet barnevernet med min tillatelse. Noe jeg angrer bittert på. I begynnelsen virket det helt ok, de lovet å hjelpe, men etter hvert begynte marerittet. Tilsutt mente de at eneste utvei var nemda.
Da jeg fikk min eldste datter i 2003 fikk jeg en fødselsdeperesjon som gikk over til vanlig depersjon. Dette har barnevernet brukt mot meg selv om jeg ikke har det lenger. De har brukt mot meg at jeg er en stille og rolig person. Dette har de gjort om til omsorgssvikt. De har tegnet et bilde av min mann som voldelig, noe som er helt feil. Han har aldri slått meg eller barna. Han vokste opp med vold selv så han har lovet seg selv at han ikke skal bli som sin far. De påstår at jeg ikke ser mine barns behov. Når jeg har prøvd å forlklare ting, så blir det ikke hørt. Jeg er klar over at eldtsemann trenger mer hjelp enn vanlig. JEg har prøvd å få utredet min elsdte datter for ADHD eller aspergers syndrom men tro det eller ei. Dette har helsestasjonen sett som bekymringsfullt og skrevet bekymringmelding til barnevernet om at jeg får utredet barna mine . JEg trodde at det viser at jeg vil mine barn det beste. Hvis hun har dette trenger hun hjelp. På grunn av BV's press reiste min mann til sitt hjemland USA. Han orket ikke mer, nå er det utrykkt for han å komme hit for da truer BV med å anke tl Nemda. VI vant nemlig mot barnevernet i nemda. NEmda slakter BV for ting de hadde gjort. Alt han vil er å være med sin familie. han savner oss og vi savner han.


Etter alt jeg har vært igjennom så føler jeg at jeg ikke har noe liv, føler at jeg ikke har noe sted å kalle hjemme. JEg føler en tomhet,utrygghet som vil være der så lenge BV er inne i bildet.
Jeg flyttet til en annen kommune , mye for at barna skulle få det bedre på et roligere sted enn Oslo. Men også for å slippe unna de grusomme BV ansatte som var på vår sak.
Før saken var i nemda, var jeg under frivillig tvang på et mødrehjem. Hvor en psykolog som skulle utrede meg og barna, hun kom med negative konkulsjoner om oss, etter bare å ha sett meg med barna kanskje 3 ganger. HUn fant på ting. jeg er ikke så dårlig mor som de vil ha det til. Denne psykologen hadde følgenede kommentarer til meg: på inntaksmøtet sa hun at Når barna kommer i fosterhjem, så vil de glemme foreldrene, og dette var visst positivt. Under en av timene jeg hadde med henne sa hun: "Ville det ikke være fint om det bare var deg og din mann igjen , uten barna?" og på siste møtet før jeg skulle hjem igjen sa hun "Det var synd du vant i nemda men lykke til. ". Hva slags menneske kan si slikt og kalle seg profesonell psykolog?
JEg ser mine barns behov, Hvis man skal følge det barnevernet vil , så kan ingen ha barn, for ingen kan være så perfekte.

Må også legge til at i tillegg til BV har jeg en tante som prøver å være snill og hjelpe meg , men bak ryggen på meg har hun skrevet ekle brev til BV om meg og familien. Hennes plan hele tiden var å ta omsorgen om barna. Jeg for min del har ingen tante lenger etter det hun har gjort. JEg har i dag store problemer med å stole på mennesker pga av det jeg har vært gjennom.

Meld deg inn i GFSR, og gå offentlig ut med hele saken. Psykologen kan du gjerne navngi, til skrekk og advarsel for andre.

Går du inn i GFSR kan du sikkert få den galne psykologen inn på svarteliste.

Mona Lygre, er den du må kontakte for dette.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Denne psykologen har jobbet på Nic Waals institutt og jobber nå Sebbelovs stiftelse, et mødrehjem i oslo. Hun heter Joan Wesley.

Føler med deg,Sol. De er gale. Virkelig gale.

Både Nic Waals institutt og Sebbelow Stiftelse er godt kjent for barnevernofre.

Psykologen Bente Nilsen som "utredet" og fikk fjernet flere barn fra sine foreldre var utdannet fra Nic Waals. Hun har også "jobbet" ved Aline Spebarnssenter.

Sebbelow Stiftelse er i realiteten et kvinne-(familie)fengsel.

Mona Lygre: mona.lygre@gmail.com

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Den geografiske beliggenheten til disse beryktede institusjonene burde gjøres kjent for almenheten. De fleste går forbi uten å ane hva som gjemmer seg bak de anonyme fasadene.

Nic. Waals institutt ligger i Oslo, på Voldsløkka, rett bak Ullevål Universitetssykehus.

Nic Waal var en norsk lege. Hennes offentlig virksomhet begynte allerede i studietiden, med foredrag om familieplanlegging og seksuell frigjøring.

Sebbelowbygget ligger også i Oslo, i Jens Bjelkes gate 75 b. Det ser ganske riktig ut som et fengsel. Bilder fra fellesrommene vil bli lagt ut på nett så snart som mulig.

Sebbelows Stiftelse er en heldøgns institusjon for foreldre og barn. Vi har mange års erfaring og en bred faglig kompetanse på arbeid med familier. (selvskryt)

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Angående sebbelow, så hadde jeg et opphold der under frivillig tvang for å kalle det det. Under oppholdet fikk jeg beskjed om at hvis jeg trengte hjelp, måtte jeg ikke nøle med å kontakte personalet. I den tro at de ville hjelpe gjorde jeg det. Et eksempel på dette var da jeg ble syk med halsbetennelse. JEg våknet om morgnen med vond hals og var veldig slapp. Orket ikke å gjøre i stand begge barna, så jeg spurte om nattevakt kunne hjelpe meg. Joda, hun kom opp, hjalp meg med matpakker og å kle på minsten.
På grunn av at jeg var syk så hadde jeg ikke orket å fjerne tallerken fra middag fra oppvaksbenken. og det lå litt leker utover gulvet.
Da jeg kom tilbake noe timer senere, satt saksbehandlerne fra BV og ventet på meg. Denne nattevakten hadde sladret om at jeg ikke hadde satt inn oppvasken. BV scannet leil med øynene og prøvde finne alt de kunne kommentere. De ville enten ta barna eller så måtte jeg få boopfølgning. Jeg ble helt fra meg . jeg gikk med på å få bo oppfølgning.

Det var ikke fristende å be om mer hjelp.

Ellers så var det så iskaldt på gulvet i leiligheten jeg fikk bo i under oppholdet. ellers var alle oppholdsrom så oppvarmet at du fikke heteslag . For å komme deg ut og inn av sebbelow så må du ha et nøkkelkort, det brukes også til leil du får tildelt.

Jeg var også under frivillig tvang på et mødrehjem (Aline Spedbarnsenter) og har opplevd akkurat det samme. Nå har jeg ikke vært borti denne psykologen du nevner, men de som jobber der på Aline, har bare skrevet negative ting og fikk min datter til å fremstå som skadelidende pga omsorgssvikt. Mine foreldre oppfattet jenta som meget livlig, glad og fornøyd, med helt normal oppførsel. De på Aline ser bare det de vil se. Og overser sannheten.

For å komme inn på Aline, må man ringe på. Man får nøkkel til sitt eget rom, men ikke til inngangsdøra. Dersom man slipper inn andre (f.eks. sine egne foreldre) eller lar være å lukke igjen døra, får man huden full av kjeft.

Aline Spedbarnsenter ligger forresten på Ullevål i Oslo.

_________________
http://statisten.blogg.no - om livet som statist og smårolleaktør

Syke psykologer. Som nevnt før er heller ikke alle mennesker syke , bare anderledes på noen måte.

Psykobablere er ikke flinke til å se forskjell . og noen rett og slett bare er noen komikere og psykobablere.Fatter intet. vedr. fødselsdepresjon. Er jo mange som får det. Det kan være rent hormonelt styrt.

Selv har jeg aldri fått fødseldepresjon. Jeg har tvert i mot blitt veldig full av livslyst og glede , arbeidslyst . Livet har vært på topp når jeg har fått baby , den største glede. Forstår jo at andre kan ha det anderledes. Selv har det jo blitt et stort pluss i mitt liv å få barn.

Tror kanskje noen havner i depresjon fordi di er vant med et annet liv. Vant til å være sammen med venninder. Med på alt. Vant til å gå i en fast jobb. Plutselig skal di være sammen med en baby , små barn. Jeg derimot ble det hele et pluss for, å få barn .

Ser i noen utlandske kulturer er damene med små barn flink å ta vare på hverandre og holde sammen . Slik at en kvinne som får barn , blir ikke sittende alena med barnet , men blir heller mere med di andre damene.

Mens i vår kultur så jobber damer , når en dame får barn kan det fort bety ensomhet og isolasjon. Dersom hun ikke har mange som samtidig har små barn og er hjemme med dem.

Hører mange damer si di er lei av å gå hjemme med barna , og at di gleder seg til å få plass i barnehagen, og selv begynne å jobbe. Det er fordi kulturen er ødlagt. Hadde alle kvinner vært hjemme med sine små håpefulle ville ikke den situasjonen så lett oppstått. Jeg på mange måter beundrer den utenlandske kulturen, hvor kvinner holder mer sammen, og menn holder mer sammen.

Jeg bodde på Sebbelow med min sønn.
Det var forferdelig. Enten var sønnen min redd fremmede eller så var han for uredd osv. Ingenting var bra nok.
Dessuten så var jeg visstnok så ustabil at jeg så vidt klarte å ta vare på meg selv...