Jeg har spørsmål til deg som leser på disse sidene: Hva definerer du som omsorgssvikt?

Og - hvis jeg, som lærer - ser omsorgssvikt, hva skal jeg gjøre?

Hvordan definerer du, lærer, omsorgssvikt? Hva er god omsorg, og hva er god nok omsorg? Når er omsorgen så mangelfull at det er til skade? Og hva vet du om konsekvensen av intervensjon fra barnevernet og omsorgsovertakelse?

"Altfor mange har fastlåste holdninger til hva som er «god nok» omsorg for barn. Det kan få katastrofale følger i barnevernssaker" skrev professor Stein Erik Ulvund. Er du en av dem med fastlåste holdninger?
Lenke: http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/16/364062.html

Jeg skrev en gang selv:
"Omsorgssviktsbegrepet er ikke statisk, men snarere et begrep i ekspansjon. Hva man til enhver tid oppfatter som omsorgssvikt viser tilbake til rådende ideologiske retninger innen barneprofesjonene. I de siste ti-årene er stadig nye forhold lagt til begrepet: utslitthet, fattigdom, ”umodenhet”, det at foreldre eller søsken døde i ung alder, sorg over at bestefar og bestemor er død, generell ”egnethet”, såkalt lite nettverk, dårlige skoleprestasjoner osv."
Lenke: http://www.barnasrett.no/Artikler/hva_e ... ssvikt.htm

La oss si at mammaen til "Per" tar seg så dårlig av "Per" at prognosene for at hans fremtid skades økes. "Per" er litt lei seg og sliten av forholdene.

Så kommer det såkalte barnevernet inn i bildet og plasserer "Per" i en fosterfamilie.

Hvordan virker dette nye på "Per" sin psyke?

Jo, det ødelegger han.

ADSKILLELSE ØDELEGGER.

Det finnes en mengde forskning som dokumenterer dette. Velger man ut nesten en hvilken som helst gruppe med mennesker som har fått alvorlig nedsatt livskvalitet i voksen alder, og sjekker bakgrunnen, så kan man finne at det som har skadet flest og mest, ikke er litt dårlige foreldre, incest eller vold, MEN ADSKILLELSE.

Tar man dette inn over seg, så blir man veldig forsiktige med å forsøke bruke dagens barnefjernere.

Til tross for at det finnes en masse forskning om dette, så kjenner ikke dagens barnefjernere til den. Dette er ganske enkelt et ideologisk "sykdomstegn" i vår kultur. I andre kulturer driver man med kjønnslemlestelse, ødeleggelse av munner, føtter etc. I vår kultur driver man med ADSKILLELSE mellom foreldre og barn.

Barn hos påstått for dårlige foreldre har bedre mulighet for å lykkes i livet, enn barn i det såkalte barnevernet.

Det er faktisk bevist virklighet. Men på tvers av barnevernskulturen, spesielt i Norden som er verst mht dette i hele verden.

Les boken Adskillelse barn og foreldre. du finner den i høyre marg på barnasrett.no.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Men gi meg en definisjon av hva du mener omsorgssvikt er, og hva jeg skal gjøre når jeg ser det. Vær så grei.

Omsorgssvikt er når lærere melder foreldrene til barnevernet fordi foreldrene har tatt barna ut av skolen og underviser de selv.

Omsorgssvikt er når naboer melder foreldrene til barnevernet fordi naboene mener barn har på tøy som ikke passer til været.

Omsorgssvikt er når naboer melder foreldrene til barnevernet fordi barnet "ser sulten ut".

Omsorgssvikt er når lærere melder foreldrene til barnevernet når foreldrene "bryr seg" for mye med at barna deres blir mobbet på skolen.

Vil du ha mer?

Forøvrig er det bare politiet som skal ta fatt i de sakene som virkelig dreier seg om reell omsorgssvikt.......

Ikke engang drøm om å melde saker til barnevernet. Snakk med foreldrene til de du er bekymret for og fortell dem hva du mener.

Jeg tror du skjønner hva jeg mener, men jeg prøver en gang til:

Hva definerer du som foreldres omsorgssvikt - hva skal til for at du synes at "de foreldrene utøver omsorgssvikt" mot sine barn?

Se mitt tillegg......

Og ikke prøv deg på å være nedlatende. De temaene jeg nevnte var grunnene til at jeg ble anmeldt til barnevernet.........

Det er vel ingen klar definisjon på omsorgssvikt. Hvordan ville du selv definert det? Du må selv ta tak i det du reagerer på, ringe foreldrene, og be om et møte. Enten på skolen, eller hjemme hos familien. DU som LÆRER må bidra med det DU kan bidra med. Ikke bare sende hele problemet over til barnevernet, da all erfaring tilsier at det er mer til skade, enn til nytte.

DU kan jo foreslå å ta kontakt med barnas besteforeldre, tante, onkler, whatever? Foreslå at du på vegne av familien ber dem om hjelp? Kanskje mamma og/eller pappa trenger et lite avbrekk, et pusterom? Det er mange som sliter vett og forstand utav seg, fordi de ikke vil be om hjelp. Dette enten fordi de er for stolte, eller fordi de er redde for at folk skal se på dem som, nettopp, dårlige foreldre.

Og ha i baktankene at det som ser ut som omsorgssvikt, ikke alltid er det. Kan det være andre ting som ligger til grunn? Sykdom? Mobbing? Du har åpenbart et ønske om å bidra, forhåpentligvis uten å blande inn barnevernet, siden du er her og ber om et alternativ. Men ikke bare se på deg selv som lærer: Tenk på at du også er et medmenneske. Hva ville DU ønsket av hjelp? Og legg da fra deg tanken om barnevernet, den "hjelpen" vil i beste fall være mangelfull, og lite adekvat, i verste fall kortvarig, og ende med omsorgsovertakelse.

Tenk alternativt: DU er et medmenneske. Hva kan DU gjøre for denne familien?

Leste du ikke lenkene i Ninas posting.

Hvordan kan omsorgsvikt defineres, når det ikke finnes vitenskap som kan si hva som er best for barnet?

Et barn tåler mye, et annet mindre. Dette på en mengde forskjellige områder av alt fra fysisk til mer sjelelig art.

Hvordan kan i det hele tatt barnefjernere enkelt tro at dette lar seg definere av litt overfladisk kontakt med familier?

Hvorfor later psykologene som om de vet dette. De kjenner gjerne ikke en gang til forskningene som stiller i tvil ideologien deres. Og i vert fall kjenner de ikke til forskning som sier man kan flytte barn fra foreldre.

Hvordan har man reagert på dårlig behandling opp gjennom historien eller i andre kulturer? Jo, man forsøker kompensere for det som mangler. Er det en forferdelig far - åpenbar vold, sex - så truer man eller fjerner denne.

Alternativet har vert likegyldighet eller at barna ignoreres. Det ønsker ingen.

I den menneskelige adferden finnes omtrent ikke dette med å fjerne barn fra andre mennesker. Slavehandlere gjorde slikt. Sprø kidnappere, sexforbrytere etc gjorde slikt. Ville dyr rev med seg barna som mat.

Nettopp fordi vi er konstruert slik, og på denne måten i pakt med naturen, så har barn enormt sterke instinkter for å ikke komme bort fra mamma og pappa, eller for å finne tilbake til dem. (Barnevernsbarna flykter gang på gang på gang...) Foreldrene har tilsvarende instinkter for å få barnet tilbake. Begge parter er biologisk styrte til å aldri komme over dette uten at den ene parten dør.

Dette med påstått omsorgsvikt som grunn for trusler om adskillelse og som grunn for adskillelse, ødelegger helt enkelt mennesker. Den såkalte omsorgssvikten, eller "tilkortkommenheten", skader normalt mye mye mindre.

Mange av oss kunne ønsket det fantes et hjelpeaparat for mennesker i nød. Pr i dag finnes ikke et barnevern i ordets rette mening. Så lange man ikke tar innover adskillelsens skader og menneskefientlighet, så vil det såkalte barnevernet være en veldig farlig instans.

Er det åpenbar sex eller grov vold med i bildet, så har vi jo et politi...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Takk for et knakende godt innlegg! Jeg har lest mye av det du har skrevet på disse sidene, og du skriver veldig godt. Det er lett å forstå det du skriver.

Grunnen til at jeg spurte om dette, er at jeg _er_ medmenneske, ønsker å bety noe for noen.

Jeg ønsker deg og dine alt godt.

Dette kan jeg være helt enig med deg i, lærer. Raven er en av de beste til å formulere vettuge og gode innlegg her på forumet !

Grunnregel ved bekymringer omkring såkalt omsorgssvikt;

Ta det med de det eventuellt gjelder, IKKE løp rett til det offentlige, v/det såkalte barnevernet.(for på den måten å fraskrive seg senere "ansvar" for konsekvensene for både barn og familien)

Dèt, er å TA ANSVAR overfor de det faktisk gjelder- og som senere får leve med konsekvensene av såkalt barneverns intervensjon på bakgrunn av "bekymringsmeldingen".

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Jeg hører gjerne flere meninger... *lite, forsiktig smil - hvor er den smilien, da*

@ Bjørn Erik, akkurat... Det er så mye man kan hjelpe en familie med, når man virkelig vil... Om man ikke har kapasitet til å gjøre så mye man skulle ønske, kjenner man kanskje noen som er villig til å dele litt av sin tid til en fremmed familie som trenger litt medmenneskelighet, og omsorg?

Tenk, avlastning en time i uka kan gjøre underverker for noen. Å hjelpe noen andre med oppvasken et par ganger i uka, kan også være nok. Det er ikke alltid sånn at det er de helt store tiltakene som skal til...

Og om familien vil, kan en lærer være et fantastisk hjelpemiddel, til å formidle videre til slekt eller andre familien selv stoler på, at "hei, jeg er læreren til X. Har dere mulighet til å møte meg og X's familie? De trenger litt ekstra hjelp og støtte, så vi lurte på om du har noe å bidra med." Det er ikke alle som er like velvillige til å spørre sin egen familie/slekt om hjelp, siden mange er redd for å bli sett på som tapere...

Men det viktigste må være å få en dialog med dem det gjelder, UTEN barnevernets innblanding.

Hva er det for noe med denne "lærer" som tror at han/hun har rett til å avkreve oss for svar? Hvorfor svarer han/hun ikke selv når vi ber vedkommende om å definere innholdet av begrepet "omsorgssvikt" (som åpenbart opptar ham/henne)??