UTLÅN AV SAKSDOKUMENTER - L............. f........
Jeg er forespurt og har sagt meg villig til å bistå i ovennevnte sak, på pro bono-basis. Av det opplyste har jeg forstått at guttens foresatte, Tone Hauglum, har gjort det klart for den påtaleansvarlige at henleggelsesgrunnlaget ønskes overprøvd. For ordens skyld bekreftes det herved skriftlig, jf vedlagte fullmakt.
Jeg trenger følgelig saksdokumentene/komplett kopisett tilsendt for snarlig retur med eventuelle ytterligere kommentarer.
Av prosessøkonomiske hensyn, for det tilfelle nedenstående er tilstrekkelig til å oppnå ombedt påtaleavgjørelse, hitsettes:
Det vi besværer oss over er selvsagt ikke resultatet, henleggelse, men grunnlaget; under kriminell lavalder, jf strl § 46. Ordlyden:
- "...på gjerningstidspunktet,"
indikerer at ansvarlig påtalemyndighet har funnet straffebudets objektive gjerningsinnhold oppfylt. Dette må hun nok høres med. Videre, at da vil i all fremtid dette stå på L... strafferegister, selv om det for de aller fleste formål ikke vil ha noen betydning. Men et henlagt "skadeverk ved brann", som 13-åring, kan bli vektlagt søker han eksempelvis politi -eller brannetaten. Det kan også tenkes situasjon hvor det gis utslag mellom ellers like kandidater. Hva det underliggende egentlig besto i trenger det ikke være selvsagt at man da greier å bringe troverdig klarhet i.
Og "skadeverk ved brann" ser jo unektelig ikke særlig pent ut !
Det kan endog tenkes vektlagt uten at man gjøres kjent med det!
Etter strafferegistreringslovens § 5 kan nemelig politiet;
. "til annen bruk enn for strafferettspleien,
. utferdige politiattest om hvorvidt en person
. har vært gjenstand for strafferettslige reaksjoner
. eller for andre tiltak i anledning av straffbare
. handlinger som han har begått."!!!
Formålet med en slik attest skal riktignok alltid opplyses, jf § 5, 1. ledd,
2. pkt. men skikkethet kan helt fritt evalueres, jf § 7, 1.
Slik L... foresatte ser det skulle grunnlaget/begrunnelsen for henleggelsen vært; "intet straffbart forhold."
Og det er endring til dette man ønsker ved nærværende klage.
Det man først tar stilling til påtalemessig, må være om det objektive gjerningsinnhold i noe straffebud i det hele tatt kan anses oppfylt?
Hvis ikke må henleggelse skje som; "-intet straffbart forhold." Det er først når påtaleansvarlig finner at de angjeldende handlinger passer i et straffebuds gjerningsbeskrivelse, at strl § 46 kan benyttes. Dette ligger liksom på en trinnhøyde nedenfor.
Den valgte henleggelseshjemmel reiser dessuten tilleggsspørsmål som her blir stående mangelfullt besvarte. I flere relasjoner er også hvilket konkret straffebud som anses overtrådt av betydning, her, om dette er §§ 291 eller 391. Begge benytter kun beskrivelsen "skadeverk", -som påtaleavgjørelsen. Det er ikke likegyldig hvilken type skadeverk man mener det er. "Skadeverk ved brann" vil de fleste anta er et betydelig skadeverk, altså et § 291-tilfelle, kanskje opp mot § 292.
For tvilsrisikoen slår ut i delinkventens disfavør. Men etter denne sakens underliggende realiteter kan det under ingen omstendigheter være snakk om annet enn § 391, skadeverk som forseelse. Etter det opplyste foreligger ikke skade overhode på gjenstand "som helt eller delvis tilhører en annen". Verdien av det kassable bordet som skulle være beskadiget kan ikke løfte forholdet over i § 291. Da gjenstår bare § 391, for hvilke overtredelser ikke er straffbare i forsøks form, jf strl § 49, 2.
Dertil har man for skadeverk som forseelse en spesiell påtaleregel i strl § 408, 3. ledd, hvoretter ikke bare fornærmedes begjæring strafforfølging er påkrevet, men dertil skal påtale;
"......findes paakrævet av almene hensyn."
Også denne vurderingen må forestås og kriteriet finnes oppfyllt. For finner man ikke slike almene hensyn som lovteksten anviser, så er rett og slett ikke forholdet så graverende at lovgiver vil det skal anses straffbart i straffelovens forstand! Det kan selvsagt være gjerningspersonene å klandre for det passerte. Men under en viss terskel må de involverte selv søke løsninger. Er det ikke i/av skolen elevene skal lære slike mellommenneskelig interaksjon med de tilhørende, misbillingende sanksjonssystemer?
Vi skjønner at det kan være av pedagogiske hensyn skolen/kommunen har handlet som de har gjort her. Man vil statuere overfor elevene at de ikke skal leke med fyrstikker. Men slik læring får skje innenfor rammen av de virkemidler de selv lovmessig rår over. De her påtaleberettigede, jf strl § 79, 5. ledd vet bedre enn de fleste at kriminell lavalder er 15 år og at anmeldelsen henlegges.
Men så må det likevel tilstros en slags mening med å anmelde? Jeg ser intet annet plausibelt enn et ønske om å nytte politiet som et slags pedagogisk virkemiddel. For like såvel som kunnskapen om den kriminelle lavalder vet anmeldersiden også at det passerte vil spre seg i hele elevmassen. Budskapet; -ikke lek med fyrstikker, spikres med trøkk! Kanskje er slikt virksomt? L..... har hvert fall i etterkant av alt oppstyret hatt betydelige traumer av typen; blir jeg arrestert når jeg nå møter politiet? Han har tidligere følt trygghet ved synet av alt som har med politiet å gjøre. Slik skrekk ligger kanskje innen det ønskelige på anmeldersiden. Foresattsiden finner det uakseptabelt. Og politi- og påtalemyndigheter må bare handle under det av lovgiver satte strikte regelverk. Alt annet bærer helt galt av sted.
Under en setting som ovennevnte kan tanken ytterligere mates med; forelå i dette tilfellet konkret økonomisk skade, gitt et preventivt ærende, hvorfor fremmes ikke da erstatningskrav, jf Skadeserstl § 1-2, 2, samt str.pr.l. kap 29. Det kan knappest være å strekke resoneringen for langt om man legger til grunn at et slikt krav ble fremmet, forelå bare skadeverk i lovens forstand. Er man på korstog, så..
Avslutningsvis bemerkes at det synes mere betimelig her om anmelder gjøres oppmerksom på det generelle anmelderansvar i strl. kap. 16.
Likeså de ulike delikt som omhandler ansvar for handlinger man foretar qua offentlig ansatt.
Mvh
SB klagen er datert og sendt 19. desember 2004
Det ble da henlagt som intet straffbart forhold både for min sønn og jenten C. Det å påklage for å få korrekt henleggelse er jo også omsorgsvikt og at en har liten tiltro til politiet, bekymrer jo barnevernet
|