It is currently Wed Jun 18, 2025 1:58 pm



Post new topic Reply to topic  [ 10 posts ] 
Author Message
 Post subject: Er helt i villrede
PostPosted: Tue Jan 15, 2008 5:05 am 
Offline

Joined: Tue Jan 15, 2008 4:11 am
Posts: 6
Location: nord norge
I helga hadde ungene hos meg ett døgn.

Jeg la merke til at yngstejenta på 4 er blitt veldig skvetten.Jeg spurte eldste jenta da vi var for oss selv om hvorfor søstra var begynt å skvette sånn. Hun mente det var fordi fosterforeldrene ofte ble sinte å brølte til dem midt i annsiktet.

Jeg har også mottatt en raport der det kommer frem at fostermor er sliten,og at hun finner minstejenta veldig krevende.
Krevende er noe verken vi som foreldre,besteforeldre og barnehagen hun gikk i tidligere mente at hun var.

Pga at vi tidligere har levert bekymringsmelding er det satt inn tilsyn fosterhjemmet for å finne ut om hvordan de har det.Eldste jenta mi tør ikke si noe til tilsynsføreren.Tilsynsføreren har forklart henne at jenta måtte si fra om hun syntes ting ikke var bra,for da skulle hun (tilsynsføreren) si fra til fagleder i bv....
Av erfaring vet jenta at dette ikke bringer noe godt med seg,-heller det motsatte.bv tror henneikke,gir fosterforedrene beskjed-noe som fører til mer kjefting fra fosterforeldrenes side.
Hvor kan jeg henvende meg med bekymringene,uten at bv blir innformert og barna utsatt for represalier?

De fortalte meg mye mer en det som er beskrevet her. Så noe må gjøres,men jeg vet ikke om noen instanser jeg kan stole på. Noen som setter barnas beste forann bv sitt beste

Hadde satt stor pris på om noen her kunne gi meg nen tips eller råd for hvordan jeg bør gå frem.

På forhånd takk :wink:


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Jan 15, 2008 3:41 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Utredninger koster penger. Men man hadde jo trengt en utredning av Joar Tranøy i denne situasjonen.

Dette er typisk barnemishandlig i regi av det såkalte barnevernet.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Jan 15, 2008 6:53 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Wed Jun 27, 2007 5:14 pm
Posts: 107
Location: Oslo
Hei.
Ja, dette må være vanskelig. Jeg vet ikke hvor det beste stedet å henvende seg er, men jeg tror jeg ville prøvd å sende et brev til Sivilombudsmannen og forklart hele problemstillingen. Det er det eneste jeg kan komme på nå.....Det er mulig de sier du må kontakte Fylkesmannen først. Du kan jo ringe først og høre med dem hva de krever er gjort først....
Tlf.nr. til Sivilombudsmannen er: Grønt nummer: +47 800 800 39
Lykke til......

_________________
Det er fullt mulig for David å slå Goliat


Top
 Profile  
 
 Post subject: Skriv ned hver eneste detalj.
PostPosted: Wed Jan 16, 2008 12:40 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Sun Mar 11, 2007 12:06 am
Posts: 478
Jeg måtte ringe en frafallen bv-arbeider jeg kjenner ang. spørsmålet: -Hva kan jeg gjøre?! Det ble litt annerledes enn jeg trodde. I hovedtrekk:

-Du kan (SKAL) notere ned hvert eneste ord barna sier, i hvilken situasjon eks. "vi er på stuen og de leker/vi spiser" osv. Skriv også ned kroppslige utrykk, følelser de uttrykker, om de ser ned, vekk, direkte, osv. Og klokkeslett og dato. Skriv så langt og så detaljert som mulig, - det er likevel ingen andre enn du som skal se det, foreløpig. Dette er viktig å gjøre, fordi en glemmer traumatiske detaljer fort. Senere, når dette evt. skal brukes i en fremstilling, kan eks. en advokat sortere ut hva som skal bli med og ikke. (Er det mulig å ha skjult båndopptager med god kvalitet?).

- Ang, at barna blir forrådt av barnevernet, er det beste å ikke fortelle videre det barna forteller, så lenge situasjonen er slik den er. Bv vil allikevel ikke lytte til hverken deg eller barna, men det at det kommer videre, slik at barna får det verre, kan gjøre at barna ikke vil si mer.

- En skal være helt ærlig overfor ungene, aldri lyve: Si "alle trenger èn å si ting til, som ikke forteller det til noen andre som vil en vondt. Hvis du er sint eller redd eller lei deg eller glad, eller hvis noen gjør ting de ikke har lov til".

- Det er barnevernets ansvar som bestemmer at du er der, de bryr seg ingenting om det xx og yy gjør, mot deg og .... (lillesøster) - og sette konkret ord på ved å gjenta det eldstejenten/barna selv forteller.

- Det er de i barnevernet (navngi dem) som har sagt at jeg ikke får lov å bestemme over deg. Barnevernet sier at de bryr seg om barn, men det gjør de ikke. Bekreft også barna på det de opplever fra tilsynsføreren. Hun/han bare sier det videre så xx og yy blir enda sintere på dere. "Si det til heller til meg som er mammaen din, - til slutt en gang, skal vi finne løsninger slik at dere får det bra igjen".

- Si at du elsker henne og tenker på henne hver dag, og gjør alt du kan for at de skal få det bra, men si at heller ikke du tør å si alt til barnevernet (el. bruk navnet på de de treffer derfra). Si at også du er redd for at de skal få det verre hvis du forteller til barnevernet at du tenker på dem hele tiden, og vil at de skal få komme hjem.

Føyer til for egen del, i salig blanding med hva mitt bekjentskap sa:

Jeg tenker at dette er for barn som er minst 7 -9 år, altså har forutsetninger for å begripe det ubegripelige. At mamma den allmektige ikke lenger bestemmer over dem - det er en SVÆRT traumatisk og ubegripelig situasjon for ethvert barn - at mamma/pappa ikke har det siste ordet og kan hjelpe hvis det f.eks. er problemer med en lærer på skolen.

Ift. fire år, kan det å trøste, vugge, bære - la barnet være liten/mindre igjen. De kan falle langt tilbake, og det er faktisk det de trenger å få lov til (hos mamma, det blir ikke akseptert og forstått når de er i bv`ets varetekt - da blir det forklart med "omsorgssvikt" før de ble flyttet). Nær, varm og mye kroppskontakt er viktig å gi , de få stundene du har anledning til det. Å kjenne den trygge, gode lukten av mamma sitter igjen lenge etterpå, og bærer gjennom mye. Å snakke eller forklare for mye, kan oppleves som en avvisning. En kan gi henne med noe som lukter av mamma? Eller en liten hemmelig "skatt" - en fin liten stein, noe hun kan gjemme i lommen. Det kan en gi begge. Det kan trøste henne. Jeg vet mødre som la yndlingsbamsen i skjorten før barnet hennes dro igjen.

Det er brutal virkelighet. Men barnevernet er brutalt og kynisk. Èn gang for alle må en få slått fast: Barnevernet bryr seg overhodet ikke om at barn lider.. Det er DE som skaper lidelser. DE BRYR SEG IKKE OM BARN. Dette er det gunnleggende å fatte.

Å kjempe for å bli hørt i barnevernet er fullstendig bortkastede krefter. Glem det. Kreftene du trenger for å ta vare på deg selv, og gi kjærlighet til barna dine når du har mulighet til det. Det høres ut som du har en flott datter, som stoler på deg, kan sette ord på det hun ser og opplever. Hun stoler på deg, og da vet jeg at du er en flott mamma også. At hun forstår hvorfor lillesøsteren har det vanskelig, forsøker å hjelpe sin lillesøster varmer ett morshjerte å høre. Jeg er sikker på at hun opptrer klokt i de situasjonene hun er i, slik at både hun og lillesøsteren tar minst mulig skade.

Å kjempe for å bli tatt alvorlig i barnevernet er å be om mere og mere overgrep. Foreldre som slåss for at barna skal ha det bra, enten det er problemer i besøkshjem eller forsterhjem, vil fort få smake barnevernets medisin: De bruker barna som brekkstang mot en. For å få en til å tie stille. Og foreldre blir gjerne tause, når de ser at resultatet av deres bestrevelser blir en enda verre situasjon for barna.

Det er krig, og en må tenke langt frem. Samle mest mulig, skrive ned hvert eneste ord av det bv har sagt. Forsent skjønner de fleste: Bruk båndopptaker, i hver eneste situasjon med barnevernet. De lyver så det triller. Barnevernet skjønner bare ètt språk: Rå makt, og trusler om represalier. Når du så har samlet nok våpen, til å ha en sjanse til å drive de til veggs, setter du støtet inn. Barns ord, og barns følelser veier desverre ikke særlig tungt i de barnevernsvennlige kretser, ikke i barnevernets korridorer, ikke i fylkesnemda. Når barnevernet setter inn en tilsynsfører/utvidet tilsyn, er det ene og alene for å gi inntrykk av at de bryr seg, de vet utmerket godt, at en tilsynsfører aldri har reddet noe barn fra overgrep begått i barnevernets varetekt. De gjør det for å ha sitt på det tørre. "Vi satte inn utvidet tilsyn" - altså; vi tok mors bekymring på alvor.

Les Alveheims ti bud om barnevernet. Og jeg støtter at her er det behov for en sakkyndig med evne til å ta barn på alvor, få tillit hos barn, og som tyngde i retten. Du trenger en dreven advokat, som er villig til å kjempe som en tyr for barna dine. Slik jeg kjenner barnevernet, er jeg redd den neste kampen blir å hindre at de to søstrene ikke blir skilt også.

Jeg ønsker ikke å skremme. Men hva skal en si, når en kjenner dette systemet alt for godt, og omtrent på forhånd kan forutse neste trekk? For meg har det alltid vært godt, å være forberedt på neste slag. Men det første skrittett er å begripe og forstå at barnevernet faktisk overhodet ikke tar hensyn til barnets beste. Som de alltid løfter frem som et skjold og et flagg og en fane, når de får kritikk. "Vi handler bare utfra bare beste". Håper det å være i forkant kan være bedre, selv om det hos meg skapte stor redsel, og gjorde min situasjon ennå mere angstfylt og hjelpesløs og fortvilt. Til syvende og sist var det likevel det som reddet oss.[/i]

Det høres ut som du trenger en dyktig advokat, dvs. en som er slu som en slange og som har gjennomskuet systemet fullstendig. Barnevernet gjør ingenting for barna, men alle som er glade i barna kan gjøre det. Det beste er kanskje å samle, for å hele tiden kreve, kreve, plage og plage så langt som mulig uten at barna får det verre. En kan kreve f.eks. ny tilsynsfører (selv om det ikke hjelper). Kreve en omfattende utreding av fosterhjemmet (selv om dere ikke får det). Kreve en psykologisk utreding av forstermor (selv om vi har et godt inntrykk av henne, og VI opplever at hun samarbeider godt med oss, mener vi at utredningen har mangler, og vi øsnker å fæle oss trygge på at barna har det bra (selv om det ikke vil hjelpe)), her er det opp til fantasien, etter hva som passer i hver sak. Det gir dem noe å jobbe med. De liker kamp og krig. Å få krigen dit du vil den skal være, var et godt valg for oss. De ble til tider spilt av banen, men vi hadde en dyktig advokat m.m. som la opp strategien for oss. Og en dyktig advokat er svært viktig, for noe som er smart i èn sak, er ikke bra i en annen.

Vi kriget på alt mulig, og alle slags dumme bagateller og større ting, som ikke hadde med ungene å gjøre, gjorde oss så lite "samarbeidsvillige" som det gikk an å bli, samtidig som vi inviterte til et samarbeid på andre ting, og ba om andre ting enn det de ville. Det satte dem innimellom sjakk matt, da de ikke kunne komme med sitt trumfkort "foreldre som ikke greier å samarbeide med barnevernet". Det er meningsløst bruke krefter på å forsøke å få barnevernet til å stille seg på barnas side. Det har du sikkert forstått allerede, ettersom du spør hvor man kan klage/henvende seg osv. Håper en dyktig advokat kan hjelpe deg med det, og håper det finnes i alle fall èn liten bit i mitt lange innlegg, som kan være et bidrag. Målet er alltid at barna får komme hjem igjen. Jeg kjenner flere mødre som greide det.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Jan 29, 2008 12:02 pm 
Offline

Joined: Tue Jan 15, 2008 4:11 am
Posts: 6
Location: nord norge
Forrige Onsdag fikk jeg en mld inn på min tlf fra fosterforeldrene hvor det sto:Ring oss så snart du ser denne mld......
Jeg la også merke til at det var en ubesvart samtale der fra dem.

Jeg forsto med en gang at noe var galt,da jeg i løpet av de 7mnd ungene har vært i dette fosterhjemmet aldri har blitt kontaktet av fosterforeldrene.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg ringte opp igjen.
Eldste dattra mi på 10 år har epilepsi,og jeg anntok at mest sansynlig hadde hun hatt ett anfall,-men sånn var det altså ikke.....

Denne gangen var det min yngste datter,på snart 5, som hadde fått epileptisk anfall og var brakt til sykehus med ambulanse og helikopter transport.

Iflg. fostermor hadde det ene av anfallene vart i 30-45 min.....

(Min eldste datters anfall varte i gjennomsnitt 5-10min,og ble omtalt av legene som kraftige anfall)

Jenta lå på sykehus i to døgn før hun ble utskrevet. Jeg fikk ingen tilbud fra bv.tjenesten om å reise oppover til henne.
I begynnelsen av neste mnd Skal hun til mr undersøkelse,å må i forbindelse med denne legges i narkose. Jeg har ikke fått tilbud om å være til stede ved denne heller.
Fosterhjemmet og sykehuset ligger 70 mil fra mitt hjemsted.

Det er ikke bare enkelt å være mamma når sånt skjer,-men hva med barnet????
Evner bv.tjenesten overhodet ikke å se barnets beste????
Ville ikke det beste for jenta være om det var jeg som var der når hun legges i narkosen,å at det er jeg som sitter ved senga når hun våkner opp igjen????

Jeg ble fratatt ei frisk jente på3,5 år,nå er hun plutselig syk og har visstnok ingen rett til å ha mamma hos seg....

******
Vil forøvrig takke for svar på mitt ovenstående innlegg.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Barna blir syke i fangenskap
PostPosted: Tue Jan 29, 2008 5:26 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Miska wrote:
Jeg ble fratatt ei frisk jente på3,5 år,nå er hun plutselig syk og har visstnok ingen rett til å ha mamma hos seg....


Barnetraffickerne gjør barna syke, så lenge de har dem. Deretter legger de skylden på foreldrene!

"Barnevernet" er djevelens gave til barna.

Barna har ingen rettigheter hos bv-djevlene. De påstår at de "tar barna på alvor", men det er bare BS. Det eneste bv-djevlene tar på alvor er sin egen grådighet og maktbegjær.

Legene på sykehuset som behandler datteren din burde be bv-djevlene forlate sykehuset og be foreldrene komme. Det er klart barna trenger foreldrene når de er syke, ikke sine torturister. Man skal ikke se bort fra at fosterfengsel kan utløse epilepsi, heller. Barn blir rett og slett syke av å bli holdt i fangenskap hvor de er avskåret fra kontakt med foreldrene.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Til orientering
PostPosted: Tue Jan 29, 2008 10:32 pm 
Offline
User avatar

Joined: Mon Nov 19, 2007 2:22 am
Posts: 15
Location: Gol
Miska wrote:
Forrige Onsdag fikk jeg en mld inn på min tlf fra fosterforeldrene hvor det sto:Ring oss så snart du ser denne mld......
Jeg la også merke til at det var en ubesvart samtale der fra dem.

Jeg forsto med en gang at noe var galt,da jeg i løpet av de 7mnd ungene har vært i dette fosterhjemmet aldri har blitt kontaktet av fosterforeldrene.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg ringte opp igjen.
Eldste dattra mi på 10 år har epilepsi,og jeg anntok at mest sansynlig hadde hun hatt ett anfall,-men sånn var det altså ikke.....

Denne gangen var det min yngste datter,på snart 5, som hadde fått epileptisk anfall og var brakt til sykehus med ambulanse og helikopter transport.

Iflg. fostermor hadde det ene av anfallene vart i 30-45 min.....

(Min eldste datters anfall varte i gjennomsnitt 5-10min,og ble omtalt av legene som kraftige anfall)

Jenta lå på sykehus i to døgn før hun ble utskrevet. Jeg fikk ingen tilbud fra bv.tjenesten om å reise oppover til henne.
I begynnelsen av neste mnd Skal hun til mr undersøkelse,å må i forbindelse med denne legges i narkose. Jeg har ikke fått tilbud om å være til stede ved denne heller.
Fosterhjemmet og sykehuset ligger 70 mil fra mitt hjemsted.

Det er ikke bare enkelt å være mamma når sånt skjer,-men hva med barnet????
Evner bv.tjenesten overhodet ikke å se barnets beste????
Ville ikke det beste for jenta være om det var jeg som var der når hun legges i narkosen,å at det er jeg som sitter ved senga når hun våkner opp igjen????

Jeg ble fratatt ei frisk jente på3,5 år,nå er hun plutselig syk og har visstnok ingen rett til å ha mamma hos seg....

******
Vil forøvrig takke for svar på mitt ovenstående innlegg.


Jo det er veldig viktig at du er der for barnet ditt, uansett hva bv og fosterforeldre sier. Det er du som kjenner barnet best og kan gi beskrivelse avbarnets almenn tilstand fra fødsel av om dette er viktig, du kjenner og til eldste barnet som sansynlig har samme diagnose.
Det er veldig viktig at barnet føler seg trygg.

_________________
Firebarnsmor


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Feb 10, 2008 1:50 am 
Offline

Joined: Tue Jan 15, 2008 4:11 am
Posts: 6
Location: nord norge
I anledning samvær(et hjemmebesøk med overnatting til neste dag)skulle jeg iflg samværsplan- utarbeidet og fremlagt fra bvtjenesten, levere min yngste datter til hennes far ved en av byens bensinstasjoner (Shell)

Problemene oppsto da jeg ikke klarte å skaffe bil slik at jeg fikk kjørt barnet inn til sentrum.
Jeg ringte dermed min saksbehandler for å forklare henne situasjonen,og for å be henne gi far beskjed om at barnet måtte hentes hjemme hos meg.
At barnet ble hentet hjemme hos meg ville spart barnet for ca 5 mil i bil,da jeg bor mellom fars bopel og angitte "leveringssted".

Ved første tlf samtale fikk jeg beskjed om at far ikke kunne hente jenta da han hadde problemer med bilen,dermed skulle Randi Brettvik Solstad og Anne Lise Bangsund bringe barnet til samvær med sin far.

Da jeg overhodet ikke ville utsette barnet for en times biltur med de to forannevnte,sa jeg at jeg skulle gjøre ett nytt forsøk på å få lånt meg bil.
Jeg lovte å ringe tilbake for å gi beskjed.

Denne samtalen gjengir jeg her med mine kommentarer:

Randi Brettvik Solstad: Barnevernstjenesten,du snakker med Randi Brettvik Solstad.

Mor: ja, det er "Miska" (meg) igjen.

Randi Brettvik Solstad: ja hei.

Mor: Du, nå har jeg forhørt meg om, og jeg får ikke ordnet noen bil,men jeg har pratet med min- ( adv.navn). Og vi forstår ikke hvorfor dere ikke bare kan komme hit å hente barnet istedet for at jeg skal drive å ta taxi nedover. Dere skal jo samme veien og dere har jo bil.

Randi Brettvik Solstad: ja,men det er jo ikke noe problem for deg å ta taxi ned til shell.

Komentar:
Randi Brettvik Solstad er i forrige tlf samtale gjort oppmerksom på at jeg har en avtale med min eldste datters far om at han skal hente sin datter hos meg på det kl slettet hun mener jeg skal komme i taxi til shell med den yngste.


Mor: Jo,visst jeg har planer etterpå,så er det ett problem for meg. Og beste løsningen for alle er jo at dere kommer hit. Jeg står parat med barnet her, og dere henter henne her.

Randi Brettvik Solstad: Nei,da forholder vi oss til den.......
Du tar en taxi ned på shell.

Komentar:
Hva vi skulle forholde oss til fikk jeg aldri noen klarhet i,da Randi Brettvik Solstad avbrøt seg selv, og begynte på noe nytt.


Mor: Nei det gjør jeg ikke.

Randi Brettvik Solstad: Du har ett ansvar i forhold til å samarbeide.

Kommentar:
Er det ikke nettopp samarbeide jeg gjør når jeg sier jeg skal ha barnet klargjort til å dra når de kommer for å hente henne?


Mor:Ja,men det har dere også,-et ansvar til å samarbeide Randi. Å hva er problemet for dere med å komme hit å hente henne?

Randi Brettvik Solstad: det vet du at den fiendtlige innstillingen som han Bjørn Erik (min samboer) har til oss...

Kommentar:
Bjørn Erik har og eksponerer en FORAKT for disse personene som jeg ikke er i tvil om at de kan "forveksle" med "fiendtlig holdning" da det gjør seg bedre for deres dramatisering foran nemd og rett.


Mor: ja,men han blir jo med i taxien uansett,så om dere kommer hit og henter henne...

Kommentar:
Her blir jeg avbrutt av Randi Brettvik Solstad, som i et anfall av akutt hukommelses tap har glemt at den påståtte grunnen til at de ikke kan hente barnet hjemme hos meg er at Bjørn Erik er tilstede.


Randi Brettvik Solstad: Å? Du har sagt at Bjørn Erik ikke skal ha noe med barna å gjøre.

Mor: Jeg har ikke sagt at Bjørn Erik ikke skal ha noe med barna å gjøre.

Randi Brettvik Solstad: Du har sagt at han ikke skal være tilstede under samværene.

Mor: Nårtid har jeg sagt det?

Randi Brettvik Solstad: Det har du sagt.

Mor: Når?

Kommentar:
Her får Randi visstnok problemer med å svare for seg,og hopper "galant" over til noe annet.


Randi Brettvik Solstad: Fastholder du at du ikke vil komme ned på shell?

Mor: Ja. Jeg sier at dere får komme hit. jeg har barnet klart.
Når er det dere kommer å henter henne?

Randi Brettvik Solstad: Hmmm. Det som stod i samværsplanen var at du skulle være på shell-stasjonen kl 16.15.

Mor: Ja, men det går ikke. så dere får komme hit å hente henne.

Randi Brettvik Solstad: Jeg skal drøfte det med Anne Lise.

Mor: Greit. Hei.

Samtale avsluttet.

**

Da jeg ikke hørte noe mer om dette,antok jeg at ting var i orden og at jenta ville bli hentet her hjemme uten at det ville by på noen problemer.
Men jeg burde jo visst bedre........

Når min eldste datters far og farmor kommer for å hente eldste jenta,får jeg beskjed om at Randi har ringt farmor,å at jeg må ta kontakt.

Jeg ringer Randi Brettvik Solstad som kan fortelle at hun og Anne Lise Bangsund sitter og venter på meg utenfor shell.
Jeg gjentar det jeg sa dagen før,-at jeg ikke hadde anledning til å levere jenta, og at hun kunne hentes hjemme hos oss.

Da må jeg ringe politiet og be dem om å bistå oss får jeg til svar !

Jeg sier at det er helt unødvendig med politi bistand,at jenta er klar til avreise og kan hentes.

Randi Brettvik Solstad sier hun skal ringe meg opp igjen,- noe hun ikke gjør.

ca 1 time etter kommer det to biler opp på tunet hos oss.
Bjørn Erik går ut på trappa,mens jeg setter en tegning jeg har laget til jenta mens vi ventet i ramme og pakker denne i bagen hennes.
Vi går ut i gangen og kler på yttertøy. jeg bærer jenta ut i bilen,setter henne i bilstolen,kysser henne på kinnet,før jeg forteller henne at jeg er glad i henne å at nå skal hun besøke pappa, sier hadet og lukker bildøra.
I det jeg kommer ut legger jeg merke til at politiet ikke er i sivilt,som jeg hadde forventet,men benytter uniformert politibil (svartemarja). De to politi betjentene er også fullt uniformert.

Snakk om å skape drama for ingenting...... Jeg var hele tiden klar på at jenta kunne hentes her,og av hensyn til barnet ønsket jeg minst mulig dramatikk rundt denne hentingen.
Det er tross alt ikke mer enn fjorten dager siden jenta kollapset i et epileptisk anfall, som utviklet seg til en status epileptikus( en tilstand som kan få dødelig utfall)
I motsetning til ansatte i barnevernstjenesten er jeg ikke villig til å ta sjansen på å gå over lik for å få gjøre ett nummer ut av min egen "omsorgsutøvelse"..!!!


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Feb 10, 2008 3:14 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
At du klarte å bevare fatningen...............

Det viser vel bare hvor tålmodige foreldre som har med barnevernet å gjøre, egentlig er...


Top
 Profile  
 
 Post subject: Slavehandleren Anne Lise Bangsund snylter fremdeles
PostPosted: Sun Feb 10, 2008 7:58 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Miska wrote:
Ved første tlf samtale fikk jeg beskjed om at far ikke kunne hente jenta da han hadde problemer med bilen,dermed skulle Randi Brettvik Solstad og Anne Lise Bangsund bringe barnet til samvær med sin far.


Er Anne Lise Bangsund fremdeles aktiv i den kommunale slavedrivervirksomheten? Er det ingen ansvarlige som kan kjeppjage henne fra bygda? Hvorfor aksepterer bygdefolket at profesjonelle slavedrivere etablerer seg og livnærer seg av slavehandel?

Det verste er at den offentlige slavehandelen er finansiert av skattepengene til de som avkreves sine barn. Er Norge blitt et terrorsamfunn hvor ingen tør ta til motmæle mot slavehandel fordi konsekvensen blir at egne barn blir tatt?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 10 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: Google [Bot] and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]