bredskaps hjemmet klarte henne ikke. stakkars jenta mi.
tror dette har knekt henne sikkeligt.
det værste er at jeg tror ei i familen min har meldt meg pga. hun ikke liker mannen min.
snakket med henne i tlf. og hun forsnakket seg. viste hvem saksbehandleren var også.

men det får jeg vel greie på i en eventuelt fylkesnemd sak.
antaglig må eldste jenta mi også flytte hun er vist veldig forbanna. på bv.
så dem sier nå at hun sliter psykisk.

får treffe ungene til uka.

Hvis eldstedatteren din er 13 år gammel, så be henne holde ut noen få år til. Ikke gi tapt!

Kjære, vene Agrippa- jeg stusser over et slikt "råd". Hvordan kan du si det? Hvor lenge er "noen år" å "holde ut" for et barn?
Jeg synes det er hjerteskjærende.

Stå på Evy- kjemp for barnet ditt - og deg selv.Nå! Det tror jeg Agrippa mener også..

Det er vel ingen fasit-svar på hvordan man kan få barna gjennom noe sånt. Nå vet jeg ikke hvor ofte du får se jenta di, men når hun er såpass gammel, tror jeg nok det beste er å være "brutalt ærlig", som det heter.
Fortell henne at dette kan ta lang tid. Og hold henne gjerne oppdatert på hva du gjør for å få dem tilbake. Når du skal i fylkesnemnda, hva som skjedde der, hva som skjer etter det, osv.

Pass deg vel for å bruke sterke ord om barnevernet, og ikke fortell barna for mye om dine følelser omkring dette. Når barna får sin talsperson, vil du ikke oppleve å høre at dine barns ønske om å dra hjem, er "plantet" av deg. Ei heller at de tar etter din motvilje i forhold til saken. For det vil du etter all sannsynlighet. Så gjør hva du kan for at barna ikke bruker dine ord som hjelp til å beskrive sine følelser, de må bruke helt sine egne.
Barn har ofte lett for å uttrykke sine følelser på en lignende måte som foreldrene. Det betyr ikke at de sier det for ikke å såre deg, eller fordi de tror at det er meningen at de skal føle det sånn, men fordi det er lettere å få fram hva de mener ved å bruke foreldrenes uttrykksmåte. Dette er en situasjon barna ikke vil ha lett for å beskrive hvordan føles, uansett hvor flinke de normalt sett er å ordlegge seg. VI forstår det, men barnevernet gjør det ikke, så det vil bli brukt mot deg, og det er noe du bør unngå.

Gi de eldste dagbøker, hvor de kan skrive ned hva de føler, hva de tenker, hva de lurer på, osv. Og fortell dem at dere kan snakke sammen om det de har skrevet, hver gang dere treffes. Dersom de har spørsmål, kan du svare på dem du har svar på, de andre kan du gjerne bruke litt tid å finne svar på til neste gang. Selv om du forteller jenta at dette kan ta lang tid, er det også viktig at hun vet at det er dagen i dag hun må fokusere på. Hun må få føle det hun føler, men det kan hjelpe å få dem ned på papir. Det kan også være til hjelp når dette er over, uansett utfall.

Håper noe av dette kan være til hjelp. Og husk å forsikre henne så ofte du kan, om at du gjør alt du kan for at hun og søsknene skal få komme hjem igjen. Selv om du sier det tusen ganger, skader det ikke å si det èn gang til...

foreløpig får jeg treffe barn 1 gang i mnd.

hun på 13 har nå prøvd og stikke et par ganger for hun vil hjem.

Én gang i måneden er selvfølgelig ikke nok, men det er nok av foreldre som kun får treffe barna sine to timer et par ganger i året.

Det at datteren din har forsøkt å stikke av fra fangevokterne sine, er et godt tegn. Det viser at hun har kampvilje og ikke vil gi seg så lett.

Gi de eldste dagbøker, hvor de kan skrive ned hva de føler, hva de tenker, hva de lurer på, osv. Og fortell dem at dere kan snakke sammen om det de har skrevet, hver gang dere treffes. Dersom de har spørsmål, kan du svare på dem du har svar på, de andre kan du gjerne bruke litt tid å finne svar på til neste gang. Selv om du forteller jenta at dette kan ta lang tid, er det også viktig at hun vet at det er dagen i dag hun må fokusere på. Hun må få føle det hun føler, men det kan hjelpe å få dem ned på papir. Det kan også være til hjelp når dette er over, uansett utfall.

Raven Emerald skrev:




Veldig godt råd - for alle som sliter. Det trener både tanke og uttrykksevne og vil styrke deg i lengden. Spesielt når alt er som mest kaotisk vil det å skrive ned små og store hendelser, tanker og følelser hjelpe til å sette ting i sammenheng!

Anbefales for alle - selv de som bare har skrevet handlelister til nå!