Til barnevernstjenestene landet over.

Har dere noen gang tenkt på hva dere egentlig gjør? Har dere sett hvor mye skade dere volder mot barn, og deres familier?

Jeg aksepterer at det nok er en vanskelig jobb dere har, i utgangspunktet. Men dere valgte det selv. Hvordan kan dere da ta så lett på det? Det er så enkelt å si, "dere har det vanskelig, dette påvirker barna negativt, så vi lager hastevedtak". Tenker dere ikke på hvor mye mer dette vil påvirke barna? Jo, forholdene er vel ikke alltid optimale for barna. Men er de noensinne det? Hvis man tenker etter, er det ikke alltid noe som kan forbedres, hos alle?

Dere tar hele livsgrunnlaget fra barn, river dem vekk fra det de kjenner, og det som; selv om det ikke nødvendigvis er optimalt, tross alt er det barna våre kjenner, det som tilhører dem. Dere tar fra dem livene deres. Grunnmuren i deres tilværelse. Dere former dem, endrer dem. Våre barn er ikke seg selv, de kan ikke være seg selv. De ble født inn i sine familier. De blir formet av sine familier. Og plutselig skal de presses inn i en ny form?

Har dere noen gang bakt pepperkaker? Stikk ut en hjerteformet kake, og prøv å presse det inn i en stjerneform. Dere vet hva som skjer? Hjertet blir ødelagt, for det passer ikke inn i den formen. Det er det dere notorisk gjør med våre barn. Dere presser dem inn i former som ikke er naturlige for dem. Og tror det er bedre for dem enn noe annet. Men det ligger ikke i et hjertes natur å være en stjerne. Ei heller er det i våre barns natur å fostres opp hos andre.

Vi er kanskje ikke perfekte foreldre. Men dere er ikke dere heller. Så hva får dere til å tro at deres barn fortjente å vokse opp hos dere, mens våre barn ikke fortjener å vokse opp hos oss?

Det er så uendelig mange studier som ettertrykkelig sier at det dere gjør, er galt. Direkte skadelig, faktisk. Visste dere det? Har dere i det hele tatt brydd dere med å å se hvordan dette påvirker barna?
Selvsagt ikke... For det passer ikke helt inn i forestillingene deres, om at barna våre er prinsessene som skal reddes fra den store dragen (i deres øyne, oss), og dere er ridderne på de hvite hestene, som ordner alt. Har dere tenkt at for barna, er det dere som er dragene, og at det ikke finnes riddere på hvite hester? For ikke engang VI kan redde dem fra dere.

Dere har en uhyre viktig oppgave. Hvorfor gjør dere ikke den? Hjelper barna der hvor det hjelper mest: I hjemmet? Dere kan klage så mye dere vil, at vi kan nekte ditt og datt, og at det er så bekymringsverdig, og hvilke andre argumenter dere har for å ta foreldrene fra barna. Men når alt kommer til alt, er det nok mye bedre å legge forholdene til rette for at barna kan få ta del i den prossessen det tross alt er å styrke en familie med vansker.

Vansker gjør ikke nødvendigvis at vi er dårlige foreldre. Vi elsker barna våre. Det er derfor vi, gang på gang, møter i fylkesnemnd og rettsaler, for å kjempe for retten til å være en familie, til å være foreldre for våre barn.

Dere skjønner at "det må være vanskelig å miste barna sine"? Vanskelig? Nei. Vanskelig er ikke et passende uttrykk. Uholdbart. Smertefullt. Det passer bedre. Vil dere vite hvordan det føles å bli slept gjennom Helvete hver dag? Spør deres kollegaer, de kan helt sikkert være behjelpelige med det. Det er nemlig sånn det føles, når dere tar barna våre. Ikke bare på grunn av det savnet VI har. Men for alt vi ikke får være, for alt vi vet barna våre må tåle.

Vi savner dem. Våre barn. Og de savner oss. Er det rett, i deres øyne? Har dere egentlig gjort nok? Dere forventer at vi skal klare mer enn vi i enkelte tilfeller gjør. Burde ikke vi kunne forvente det samme av dere? Når dere konkluderer med at de hjelpetiltakene dere satte inn, ikke fungerer, da burde dere prøve igjen. Finne på noe annet. Istedetfor å tigge Norge etter mer penger, så dere kan "ta" flere barn, burde dere tigge etter penger til flere typer hjelpetiltak. Som husmorvikar. Dere burde, istedetfor å bestemme dere for at det er et stort behov for omsorgsovertakelser, bestemme dere for at det er et stort behov for andre løsninger.

Dere burde være dem som stod på for familiene, for å legge forholdene til rette for at familier i vansker likevel skal kunne være sammen. Dere skulle vært dem som stod i spissen for å kreve at familiene får hjelp I HJEMMET, slik at barna kunne få oppleve å ha foreldre som fikk mindre å bekymre seg over, mens familien gradvis fikk det bedre. Hadde ikke det vært å skape trygge rammer rundt barna?

Og dere burde absolutt holde dere langt unna familier, der familien fungerer. For dere driver og stikker nesene deres borti dem også. Skaff dere ryggrad, og hjelp dem som trenger det mest: Barn av voldelige foreldre, narkomane... Det er dem som trenger dere mest. Ikke barn av foreldre med midlertidige problemer, der barna kanskje lever i til dels vanskelige forhold, men som likevel har det ganske bra, fordi de har kjærlige foreldre, som bare trenger litt støtte og oppmuntring.

De generelle forholdene i hjemmet gjenspeiles ikke av hva dere får se når dere går inn en dør. Men av hvordan barna fremstår. Er de smilende? Glade? Harmoniske? Isåfall er det GARANTERT et hjem med gode muligheter. Men selv om barna kanskje ikke fremstår overfor dere, som utpreget blide og glade, betyr ikke det nødvendigvis at barna har det vondt. Men at de ikke kjenner dere.

På bakgrunn av deres lette omfatning med barn, deres familier, og sannheten, krever jeg at samtlige av dere sier opp, finner dere et diktatur å befeste. Der får dere iallfall gjøre alt dere ønsker.

Men hold dere unna oss. Vi klarte oss bedre uten dere.

Med hilsen
en mor

Veldig bra skrevet -har du tenkt å få det trykket i avisene?

_________________
Don't hate the media, become the media!

Fantastisk flott brev!

Vil bare kommentere èn ting- hvorfor kalle en tilstand for vanskelig? Det er det DE ofte gjør, som ledd i omsorgsovertakelse, og som gjerne utbroderes i det vide og brede. Til det ikke ligner noen ting. Som du også skriver; - som jeg føler går frem i brevet- det er en 'tilstand' av følelser. Og, det er helt naturlig og en del av livet. Vi er ikke alltid på topp, heter det. Men det er vi faktisk - alle sammen- hver eneste dag gjør vi vårt beste ut fra DEN VI ER! Og i forhold til hva vi møter.
Ingen har rett til - eller kan forlange mer.

Egentlig var det bare noe jeg måtte få ut etter å ha vært i nemnda i går, og sett, og hørt, hvor lett de tar på at barna mine ikke er hjemme... Hadde så mye som ville ut, så da ble det her...

@Raaen, hadde først og fremst bare lyst å skrive det, og legge det her, siden de snoker rundt her likevel.

@Sint, sånn som jeg ser det, er "vanskelig" et ord som godt beskriver en situasjon en familie er i. Og mener det er på høy tid vi tar det tilbake, og ikke lar barnevernet ta enerett på å bruke det. La oss SELV avgjøre når ordet "vanskelig" skal brukes om situasjonen våre familier er i.

Utrolig godt skrevet, traff meg rett i hjertet. Du bør absolutt legge dette ut der det legges kan

Menneskeheten har klart seg uten dem i tusenvis av år, så de kan ikke ha noen veldig viktig oppgave. Det er bare noe vi er opplært til å tro.



Nå har man i "velferdens", neste"kjærlighetens" og barne"vernets" og "etikkens" navn utryddet det meste av
1. samisk kultur.
2. sigøynerkultur.
3. taterkultur.
4. jødisk kultur.

I samme ånd kriger man en tilsvarende rasistisk krig mot fremmedkulturelle.

Ivrige kristne slipper heller ikke unna. Det er også jeg vittne til. Min politiske tenkning var heller ikke politisk korrekt nok til å bli akseptert, så min tro og ideologi, ble med oss til fylkesnemnda.

Helt siden man fikk en barnevernslignende lov på slutten av 1800-tallet, så har det vert kontinuerlige angrep på de som er anderledes og på de som er svake.

I land hvor man ikke har denne konformiterende "velferdsgalskapen", så bryr familie og slekt seg om hverandre. I tusenvis av år, har menneskene brydd seg om hverandre. Dette har vert velferden.

Nå har stat og kommune overtatt dette. Resultatet er at familie og slekt i dramatisk mye mindre grad bryr seg om hverandre.

Identitetsproblemer og rotløshet er konsekvenser.

Det har altså vert et fungerende barnevern i tusenvis av år: Familie, slekt, venner og nærmiljø.

Men så kom velferdssamfunnet og ødela det meste av naturlige bånd.

Barnevernet kunne sikkert gjort noe nyttig. Jobben samfunnet og de selv har definert er imidlertid dramatisk ødeleggende. Derfor er det helt bortkastet med forestillinger om at de har en uhyre viktig oppgave.

Hadde de hatt en uhyre viktig jobb, så ville det vert nedlagt i våre gener å organisere slikt. Det er imidlertid en helt annen organisering som er nedlagt i våre gener: Familie, slekt, venner og nærmiljø.

Men hvor mye er igjen av dette? Halve kjærnefamilier som har lite fellesskap. Og "sosionistene" er de ivrigste pådriverne til å ødelegge naturlig levesett.

Husk hva som er TEMA her på r-b-v.net. Skal dette arbeidet vokse til å bli en motkultur som fremmer familien på bekostning av "sosionismen" - adferdsindustrien og barnevernet - så må vi være strenge med TEMA.

Likevel var det mye bra i innlegget.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Ikke glem at samfunnet har endret seg unaturlig mye raskere de siste 200 årene, i forhold til hva det gjorde i de 2000 årene før, takket være den industrielle revolusjonen.

Og med det sagt, vil jeg forsåvidt si meg enig med Arild. Til dels.

For: Barnevernet har en viktig oppgave. Å hjelpe barn er faktisk UTROLIG viktig. MEN: Det betyr ikke at BARNEVERNET er viktig. Det betyr heller ikke at de faktisk hjelper barn. Bare at det er det som er deres oppgave. Og at det er en viktig oppgave. Og det var vel der jeg ikke helt klarte å tydeliggjøre meg. Så det må jeg beklage.

Håper det la litt mer lys over min mening?

Jeg er enig med Arild: vi trenger IKKE barnevernet; de har ingen naturlig plass i vårt samfunn. Har noen av dere sett barnevernet utføre et eneste stykke anstendig arbeid??!

Hvis folk er syke trenger de legehjelp, sykepleie og ev. hjelp til innkjøp og snømåking. Dette gjør ikke barnevernet. De skriver derimot milelange rapporter som ikke er til nytte for andre enn dem selv.

"Tiltakene" de rår over er til å bli flau over: avlastning og barnehageplass. Til gjengjeld må folk gi opp sin integritet. Folk med 1,6 barn trenger ikke avlastning, men de trenger å beholde sin selvrespekt. Plasseringstiltakene trenger ikke nærmere beskrivelse..

Barn som har mistet begge sine foreldre kan ha behov for at en etat organiserer de formelle og praktiske forholdene vedr. hvem av slektningene barnet skal bo hos, og sørge for at barnets økonomiske interesse blir ivaretatt. Er barnevernet rett instans? Vel, her kunne de hatt en funksjon. Likeledes i forhold til andre foreldreløse barn.

I alle andre tilfeller: Det er familien som best kan hjelpe sine egne. Barnevernsfolk har f.eks ikke legitimitet i forhold til grensesetting av andres barn/unge, og derfor blir forholdene på barne- og ungdomshjemmene uholdbare. Osv osv. Nei, få dem fjernet!!

Det kan kanskje strammes inn litt, brevet ditt (hvis du prøver deg som forfatter av leserinnlegg) men jeg har erfart at det faktisk er mulig å få folk til å lese lange innlegg også. Spesielt når det er så bra skrevet og om et slikt viktig samfunnsproblem.

De første gangene jeg sendte leserinnlegg, hadde jeg vondt i magen og turte nesten ikke lese på trykk det jeg hadde skrevet - men det viste seg at ingen kom hoppende ut av avisen for å slå meg , og etter hvert er det ikke det at jeg ikke tør eller ikke har mye som ligger meg på hjertet, men tids og konsentrasjonsbegrensninger (kan en si).

Men jeg liker godt å lese så godt formulerte leserinnlegg som det du har skrevet Raven Emerald og du kan fortsatt være anonym vet du.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Industrisamfunnet undergraver ikke familiene i stor grad. Derimot kan en syk kapitalisme gjøre det når mennesket ikke gis rett til å leve, annet enn innenfor en syk ramme. En syk eller oppkonstruert sosial eller økonomisk organisering som ikke tar utgangspunkt i familiene, ødelegger veldig mye. Og da er vi ved "vår" velferdsmodell.



Det er jo stort sett ikke noen barn som trenger hjelp. De har jo foreldre og eller besteforeldre og slekt.

Tenker jeg etter, så traff jeg et barn for flere år siden, som trengte hjelp. Hun fant ikke mammaen sin...

Det finnes ikke en mengde barn som trenger hjelp. Det er en syk bløff eller en syk ideologi som sier at familiene ikke er bra nok.

Familiene er bra nok.

Spesielt om galne mennesker som bevisligen er farlige for familiene, blir fjernet ved hjelp av politiet.

Det finnes noen få sinnsyke, voldelige, perverse, rusa etc som er farlige. Disse fjerner man fra familiene - om nødvendig med politimakt.

Det er derfor man har et politi.

I noen yderst få av disse tilfellene, vil det ikke være noen flere omsorgspersoner tilbake - verken mor, far, besteforeldre, venner, slektinger etc som kan ta seg av barna.

Da kan man trenge en organisasjon eller andre hjelpere som tar seg av barna en stund mens man finner noen som kan adoptere barna.

Å betale dette ville sikkert kostet noen millioner, om man ikke har en kultur for "ildsjeler". Dagens motsettning -barne"vernet" - koster over 10 milliarder. De har nok penger til å hjernevaske de fleste gjennom å kontinuerlig skrike ut gjennom alle mulige kanaler og media:

- Vi er tusenvis av lidende barns viktigste hjelpere.
- Vi er tusenvis av lidende barns viktigste hjelpere.
- Vi er tusenvis av lidende barns viktigste hjelpere.
- Vi er tusenvis av lidende barns viktigste hjelpere.
- Vi er tusenvis av lidende barns viktigste hjelpere.
- Vi er tuse...

Du og din familie er deres "leketøy" for å "bevise" deres perverterte forestillinger.
Politiet er maktmiddelet for å gjennomføre deres perverterte "forestillingslek".

Sykt!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg er enig i at en litt revidert utgave av dette bør sendes til avisene. Desto flere som deltar med avisinnlegg og som arbeider opp mot media, desto bedre. Men for all del: Ikke bygg opp under det syke egoet til disse unyttige virklighetsfjerne tullingene.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Overformynderiet er rett instans.

Det eneste barnevernet gjør er å skape arbeid til seg selv, slik at de kan beholde sine godt betalte, trygge og behagelige arbeidsplasser.

Ingen av tiltakene til barnevernet er noe verdt, for hvem er villig til å oppgi sin integritet for en barnehageplass eller noen usle tusenlapper?

Det blir kostbar "hjelp". Det blir som å prostituere seg fordi man ikke har råd til å kjøpe ny bil annet hvert år. Da unnværer jeg heller bilen.

Hva skal man med fin ny bil om man blir fratatt sin integritet? Hvilken glede har man av et nytt plagg om man må prostituere seg for å oppnå det?

Barnevernet sprer myten om at de er uunnværlige og viktige. De er høyst unnværlige, ikke minst for barna, som blir skadet av deres unødvendige inngripen i familiene.

Barnevernet er til for seg selv.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Begynner nesten å angre på at jeg skrev hele innlegget, jeg. For det er ikke så mye tankene mine, som følelsene mine som står der.

At jeg kanskje ikke har ordlagt meg så pertentlig, at det ikke fins noe man kan pirke i, må bare beklages. Tross alt ble det skrevet utpå natten, etter en lang dag i fylkesnemnda.

At jeg valgte å skrive det som et brev på denne måten, har med at dette var noe jeg skulle ønske jeg hadde sagt. Og at jeg valgte å skrive "vi", og "våre" barn, har ikke noe med at jeg ønsket å snakke på vegne av andre, men for demostrativt å vise at min familie ikke er de eneste som er skadelidende av barnevernets fremferd.

I min forklaring, uttalte jeg ting som er blitt ytterligere terpet på. Jeg kunne nok alltids ha gått videre på en debatt, men det var ikke mitt ønske, og såvidt meg bekjent, heller ikke tema.

Så da gjør jeg det ikke.

Raven Emerald, du skal fortsette med å skrive, og gjerne skrive mer. Du gjør klokt i å prøve ut tankene og ordene dine her på forumet - blant venner. Hvis du får kommentarer, så ta dem til deg; dette er et sted for å bli mer bevisst.
Vi andre har debattert med hverandre i årevis og blitt (fin?)slipt gjennom utallige diskusjoner.

@Nina, tusen takk skal du ha.

Jeg kommer ikke til å slutte å skrive, jeg finner nemlig stor glede i det. Jeg er kanskje ikke så bevisst på detaljene i det jeg skriver, og syns egentlig det er helt greit. Det er heller ikke detaljene jeg er så opptatt av, men helheten; om jeg til syvende og sist fikk fram hva jeg følte. Og jeg tror jeg har gjort det så langt. Og iallefall følte jeg meg bedre etterpå.

Og for all del, kritikk kan være bra, det. Det føltes bare som om jeg begynte å forsvare følelsene mine, og da syns jeg det ble litt feil for mitt vedkommende å ta del i den videre debatten.