Det er en av mange ting jeg lurer på når jeg leser her inne; dere som har vært så uheldige og tapt sak mot bv og har samvær med barna.. Hvor ofte har dere samvær? Har dere tilsynsperson? og blir dere stoppet av denne tilsynspersonen hvis dere vil uttrykke følelser for barna?

En av tingene jeg har reagert sterkt på er at jeg har lest fler plasser om noen som ikke får gi ungene en klem, eller si de er glad i hverandre.. Synes det er utrolig trist og jeg ser ingen grunn til at det skal være slik for:

1. Man kan ikke viske vekk følelsene man har for barna/foreldrene.
2. Mener ikke barnevernet selv at ¨målet¨etter en omsorgsovertakelse er at barna skal bli gjenforent med foreldrene fortest mulig? Da står jo det litt i strid med at foreldre og barn ikke får uttrykt følelser for hverandre? for er ikke det et ganske normalt argument fra bv side at når foreldre prøver å få hjem barna så har ¨barna fått tilknyttning hos sin nye familie, så en gjenforening vil være uheldig¨..

Et samvær oppleves som et nytt overgrep. Adskillelse barn og foreldre er like skadelig hver gang. Det samme er isolasjonen. Isolasjon fører til selvmord. Dette vet fengselsindustrien. Derfor er det ikke mindre skadelig å gi familien mindre samvær. Jeg vil påstå det er mer skadelig fordi det gir mer av den skadelige isolasjonen. Det samme påstår sykehusindustrien. Det er ikke for ingenting at dem fikk igjennom lovforslaget om at barn på sykehus kan ha med en forelder.

Jeg har hatt samvær med min datter som nå er snart 15 år, siden 07, 6 timer pr mnd. Uten tilsyn, i hjemmet. Hun var en glad og pratesjuk jente før hun ble tatt. Nå er hun stille og suicidal.

Min eldste sønn, nå 5 år, har jeg hatt samvær med 2 timer pr mnd, under tilsyn i andre lokaler. Han var en glad og snill liten gutt før han ble tatt, men er nå så voldelig for andre at han må ha bevoktning i barnehagen.

Min yngste sønn er nå tatt. Han var en glad og snill liten gutt før han ble tatt. Å med det lille samvær jeg har fått. 8 timer i året under tilsyn i uegnede lokaler. Så vil nok også han utvikle seg til å bli meget voldelig. Jeg ser allerede tydelige tegn på dette. Han har dem bestillt for adopsjon. Som om full isolasjon er mindre skadelig for barnet.

Under samvær får jeg ikke gi mine barn en klem eller hvor glad jeg er i dem og at jeg jobber for å få dem hjem. Samværene blir ofte forstyrret av tilsynet grunnet dette. Jeg gjør det likevel, Det er mine barn.

For den som trodde at barnevernet fulgte loven om at barn skal tilbakeføres så fort som mulig, vil jeg bare si. Du må vite. Det holder ikke bare å tro.

Barnevernet har gått for varig overgrep på alle tre barna fra dag en. Fordi jeg har kunnskaper om det disse driver med og opplyser andre om det. Frihet skal knuses.

Tilknyttning. Et ord overgriper har funnet opp. Blod ER tykkere enn vann. Uansett hvor mange stygge triks man bruker, er det noen usynlige bånd som aldri brytes. Hele livet vet et adoptivbarn at det ikke hører til den familien. Noe som fører til en enorm tomhetsfølelse hele livet igjennom.

Å adskille barn og foreldre er Terrorisme!

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.

Dessverre mener ikke "barnevernet" det. De aller fleste plasseringene er varige, det vil si, til barnet er 18 år eller 23 år med såkalt "ettervern". I de ulykkeligste tilfellene sørger "barnevernet" for at barnet havner på lukket psykiatrisk institusjon like før det fyller 18 år. Ungdommen vil da risikere å gå glipp av, ikke bare barndommen, men den delen av det voksne livet hvor man normalt skal utdanne seg og stifte familie.

Flere og flere blir fratatt samværet helt. Det er bare for "barnevernet" å påstå at samværet er skadelig for barnet, så har det hjemmel for denne torturmetoden, som helt klart er i strid med EMK artikkel 3.

De ansatte i "barnevernet" og deres lakeier blant politi, advokater, psykologer, helsesøstre og barnehagetanter gjør akkurat som de vil. Foreldre og barn er i praksis rettsløse.

Den norske praksisen strider mot menneskerettighetene, men det bryr norske politikere seg fint lite om. Det eneste de tenker på er å sanke stemmer, og alle glorifiserer "barnevernet". De relativt få foreldrene og barna som er blitt utsatt for overgrep har ingen alternativer, for alle de politiske partiene er for et sterkt "barnevern", som selv om det skader barna og forårsaker uendelig med lidelse, får holde på uforstyrret.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)