Det er en fordel å ha mistet uskylden, før en merker at barnevernet har satt sitt nakkegrep. Da er det oftest for sent. Men har barnevernet tatt ètt barn, vær klar over at de står og venter på rette anledning til å få tatt de to neste. Som jeg vet er begge friske og sunne, og de er yngre, ergo mer ettertraktet.
En har ikke mer kraft til å kjempe for den eldste, om de to minste er tatt også. Derfor er det kanskje lurt å ta sine forholdsregler, for å sikre at en beholder de barna en fremdeles har i sin varetekt.
Nå er det èn som skal kjempes tilbake, og to i behold. Er det tre, er situasjonen mange ganger verre.
Ser tertnes spørre om det er lurt å nekte utredning. Desverre finnes det ingenting "lurt" overfor barnevernet. De kan bare påstå, deretter si "vi vurderer at"... Og saken er avgjort. Kongen i statsråd kan bestemme, at barnet skal hjem. Men da dukker det opp nye momenter. Barnevernet kjemper som djevler, for å fortsette å holde et barn i fangenskap. Og de
er djevler. At barn dør, for det gjør de, det betyr ingenting. Og barnevernet elsker motstand. De farer frem som onde psykopater.
Hvis en håndterer barnevernet slik man håndterer psykopater, kan en beskytte seg mot sjokkene over deres oppførsel og hva de er i stand til. I det minste.
I krig og kjærlighet er alle midler tillatt heter det. Barnevernet fører ustanselig krig mot foreldre, mot biologiske bånd, mot kjærlighetsbånd. Mot at barna skal få være hos de de elsker. Skal en redde de en elsker, trengs kald kynisme og vilje til å kjøre frem, uten hensyn til de som har forbrutt seg. Som er skånselsløs. Her: ALLE i systemet som på hver sin måte har sørget for, - og sørger for, å holde et barn i fangenskap.
Advokaten har sagt dere skal nekte utredning. Jeg er skråsikker på (?) at det er en ny advokat inne i bildet her nå? Det høres ut som hun/han kan sine saker. Og dette rådet skal dere følge.
Ingen utredning. Den utredningen barnevernet vil ha, kommer til å bli adskillig verre enn psykologens 5-minutters diagnose.
Hvorfor skal dere la dere utrede? Det feiler dere ingenting. Var det mistanke om omsorgssvikt, som det heter på barneverns-språket, ville det vært en annen sak. Men det er det ikke. Som det nær sagt aldri er. Og de sakene kan man trygt overføre til politiet.
Omsorgssvikt-mistanken som oppstod i barnevernet, var en fantasi - slik man kan fantasere om forklaringer på det en ikke forstår eller vet. Og i barnevernets korridorer fins ikke mange som har skjønt særlig mye. De fleste mennesker skjønner at "dette er en fantasi, jeg har spunnet den opp selv". Ikke så i barnevernet. De er utdannet på en kvasi-psykologi-skole, de er lekepsykologer.
Derfor: Ingen utredning.
Men de prøver seg vel med å si, at det må til før dere kan få datteren deres tilbake? La dere ikke lure. De gjør det, fordi de neste to barna står for tur.
Athene/u.t. skrev i annen tråd:
Quote:
Brukerne på forumet sitter på mye kunnskap om barnevern. De har det en kaller erfaringskunnskap. Og vet hvordan barnevernet valser ned, når de er ute på sine redningsaksjoner.
Det er et mønster i barnevernets fremgangsmåte. Den er lik over hele landet og i Skandinavia. På forumet er måten barnevernet går frem på avslørt og lett gjenkjennbar. Og de med "fartstid" her - de som har sett og hørt at andres historie er helt lik deres egen, - kan "spå" fremtiden med ganske stor sikkerhet. Desverre. Eller heldigvis?
En kan ikke lære en kvige å bli ku, heter et ordtak. Det er å håpe at andres erfaringer om å miste sine barn, kan hjelpe nye foreldre, slik at deres barn slipper å oppleve det samme. Når ett barn er tatt, står de neste for tur.
Mens prosessen barnevernet kjører går sin gang, skjer en nedbryting av menneskets tro på seg selv. En er nær fullstendig utkjørt og utslitt, ofte fysisk syk, og i alle fall psykisk preget av forfølgelse og terror. Bruk søkeordet "tortur", les senvirkninger av tortur.
Det er vanskelig å tro at barnevernet helt bevisst går inn for å bryte mennesker ned, og ødelegge barn. Har en først stiftet bekjentskap med barnevernet, vil en aldri mer slutte å bli sjokkert. Jo hardere motstand de får, desto større er nytelsen. De elsker å vinne. At det går på barns bekostning betyr ingenting. Barn dør av barnevernets overgrep.
Hvor mange sjokk skal en ha, før en begriper hva som har rammet en? Og begynner å begripe hva som kommer til å skje?
På forumet her besitter medlemmene som sagt, lang erfaring. Det gjør at en punkt for punkt, kan fortelle nye medlemmer hva som har skjedd og hva som kommer til å skje. Men en håper alltid, håper og ber, om et under.
En trenger ikke vente til en står på kanten av stupet, langt mer nedbrutt av terror enn en var et halvt år tidligere. Folk her inne kan forutsi på et knapphull, hvordan det vil gå, dvs. hva barnevernets neste "tiltak" er.
Å håpe på at barnevernet en vakker dag innrømmer at de tok feil, trenger en ikke sløse bort tiden med å håpe på. Kun tvang, virker på barnevernet - i den grad noe virker overhodet. For det skjer ofte at de ikke følger lovpålagte dommer.
Jeg tror det er i Karasjok? Barnevernet har tapt den desperate kampen. Gutten skal i fosterhjem i sin
familie (!). Men nå står saken foran en midlertidig forføyning? Jeg kan tenke meg at retten ikke har "sett hva som er til det beste for gutten". Eller noe i den duren. I alle fall må den ufattelige katastrofen unngås, at han havner i
familien. Barnevernet nekter å levere gutten ut. Gleder meg til å se tingrettsdommerne komme med 4 uniformerte politi og legbrekke en spinkel barnevernsarbeider i bakken.
Deretter avgårde for å slå ned to fosterforeldre, som nekter å slippe pengebøssa si. Etterpå anmeldes og straffes den nedslåtte barnevernsarbeideren for vold mot politiet. Likeså med fosterforeldrene, som får strafferabatt, da det store inntektstapet regnes som formildende omstendighet.
For jenta som er tilfangetatt, er det å håpe at den Tyske Ambassaden kan kreve sin statsborger frigitt, og faktisk få det til også. Barnevernet på sin side, vil kjempe for alltid mot familien, for å bevise at de hadde rett. Og hvis de har rett? "Dette er en meget syk familie"... Mor er etc... Og far...
Det er ett fett hva de skriver, mye er likt, og til felles i alle saker er foreldrene
totalt udugelige.
Barnevernet skal jobbe forebyggende. Det er ikke bare barn som allerede er skadet de "hjelper". Også de som ennå ikke er skadet, må reddes ut av familien. En pr. definisjon syk familie, er intet blivende sted for barn. De må reddes ut. At familien faktisk er helt frisk, har ingen betydning. Det vet alle her.
Board index » NYE MEDLEMMER » >> NYE MEDLEMMER kan skrive om d.s.k. barnevernet her
For meg må du skriv så mye du vil om deres kjærlighet til familien. Mange kristne har og oppriktig gode familietanker.
