Diamanten wrote:
Det er grove påstander de kommer med, svært grove.
Noe de antagelig ikke har konkrete bevis for. Ivertfall ikke som holder vann i virkeligheten.
Det du har gjort er svært bra, men vær forberedet på at de innhenter opplysninger fra BUP før saken skal opp. BUP blir somregel også innkalt som vitne.
Er svært viktig at du følger opp dette med BUP nå, type holder avtaler og går i denne terapien/ veiledningen. Det vil bli sett på som positivt i fylkesnemd, det betyr at du tar imot relevante hjelpetiltak på eget initiativ.
Hvis PPT også er inne i bildet, samarbeid godt med de også fremover, og skolen. De blir somregel innkalt de med.
Du år be far komme så snart han kan, slik at han kan hjelpe deg med gutten- da slipper du å bli så sliten at du ikke orker noenting. Utrolig viktig at du får hentet deg inn nå, for dette må du klare.
Stor klem.
Jeg samarbeider godt med både skole og PPT. Jeg og læreren hans har en avtale om at hun sender mail hver fredag om hvordan uken har gått. Vi snakker også med hverandre flere ganger i uken, siden jeg følger ham til skolen hver dag.
Terapien skal jeg følge opp om det så er det siste jeg gjør. Jeg SKAL til bunns i hva som foregår inne i den lille gutten min. Jeg vet det kommer til å bli tøft for ham, men han skal vite at jeg står vedsiden av han, og holder hånden hans for hvert skritt han tar i denne kampen.
Han skal reise til sin far på juleferie den 26 desember. Der skal han bli frem til 4 januar. Han har selv bestemt dette, og siden jeg og far har et godt samarbeid nå, så sa jeg ja. Det var egentlig fars jul ifjor, men da jobbet far. (fisker). Så denne julen deler vi. Er en fryd å se sønnen min lyse opp når han kan krysse av nok en rute på kalenderen som teller dager. Han gleder seg masse til å treffe pappa, farmor, farfar og alle tanter og onkler han har der.
Men nå er det helg. Vi skal kose oss med julekake baking, og juleverksted. Tenkte meg på en hobby butikk før han slutter skolen, slik at jeg kan kjøpe med diverse ting.
Han er litt rar på den måten, og jeg sa det til Bup også igår. Selv om han ikke er intr. i å lære diverse ting på skolen og hjemme (klokken spesielt), så konsentrerer han seg dypt om baking og lage ting han kan pynte med. Han elsker å pynte. Jeg fikk ikke være med å pynte til jul, for det ville han. Hehe. Han var så skjønn da han gledesstrålende fortalte meg en morgen, at nå hadde han pyntet stuen, men jeg måtte ta gangen.
Han er en engel. Men ja, han er skadet etter det han har opplevd, da tenker jeg på oldemoren som han mistet, og som han hadde et nært forhold til. Han prater mye om henne. I begynnelsen ville han ikke gråte, for noen i barnehagen hadde sagt at store gutter gråter ikke. Jeg fortalte han at gutter også kan gråte når de savner noen, når de er glade, eller bare vil gråte. Ingen hadde noe med om han gråt. Og hjemme kunne han gråte så mye han ville. Og det gjør han nå. Her en dag lå han i senga si etter at han hadde lagt seg, da jeg hørte små hulk. Jeg gikk stille inn på rommet hans og spurte om han var lei seg. Nei, han var bare så glad i mammaen og pappaen sin. Og vi er glade i deg sa jeg. Da stillnet gråten, og han la seg til å sove.
Vi har et kjempegodt forhold, jeg og sønnen min. Selvfølgelig har vi noen krangler, for vi er like sta begge to. Men siden han sliter med noe, og jeg ikke når inn alene, så blir det krevende. Men endelig blir han tatt alvorlig. Jeg blir tatt alvorlig. Noen skal faktisk sette seg ned å snakke med gutten min. Til nå så har bare BV snakket med meg, ikke han. Klovning pratet litt med ham, men ikke så mye.
Men jeg er redd Klovning nå kan ha klare å ødelegge dette forholdet, ved å anbefale omsorgsovertakelse. Da VET jeg at gutten kommer til å gå nedenom og hjem. Og jeg vet hvem som stilles for retten hvis det skjer.
Har glemt å nevne at det er psykolog Dag Holte som har stilt diagnosen på meg for et par år siden. Også han sa at BV måtte ta Dennis, for han var en skadet gutt.
Jeg har vurdert å få en sakkyndig rapport selv, av en person JEG ansetter, ikke BV, og se hva den sier. Er dette smart av meg? Jeg har ikke fått diskutert det med min advokat.
Til slutt vil jeg bare si en ting. Min Advokat Jørgen, er en et av de beste menneskene jeg har møtt. Etter møtet vårt med BV, sa han at jeg skulle tenke minst mulig, for det var hans jobb å tenke på dette. Jeg skulle kose meg med gutten min, men hvis jeg trodde jeg kansje hadde en lur ide, så skulle jeg selvsagt bare ringe ham. Jeg fikk også hans private mobil nummer, så det var bare til å ringe når som helst. Han var der for meg og min sønn. Han skulle beskytte oss. Og det setter jeg pris på.
Jeg takker også fra støtten dere gir meg oppi alt dette her. Har vært godt å lese. Tusen takk
Board index » NYE MEDLEMMER » >> NYE MEDLEMMER kan skrive om d.s.k. barnevernet her
