Da er datoene satt...

Godtet meg litt da Sverre fortalte at han hadde presset fram å få klagen behandlet før hovedsaken, for det var aldeles ikke det kommunen hadde tenkt seg. De har trenert dette med klagen siden vi sendte den, for å få den og hovedsaken tatt samtidig... Men min kjære advokat fikk trumfet viljen sin gjennom hos fylkesnemnda. De ville nemlig helst ikke sette noen dato på noe som helst før kommunen hadde sendt sine papirer. En liiiiiten seier, men dog.

Har dessuten funnet ut at barne"vernet" har brutt taushetsplikten. Så det tar vi oss av senere. Kanskje man kan lage litt oppstyr i media også, omkring dette... Såpass at påtalemyndigheten må ta affære, for ingen vil da vel holde med barne"vernet" i at det er greit å bryte DEN.

Så da kan man vise at det er mer enn en måte barne"vernet" turer frem på, utover det å stjele barn på en brutal og ondskapsfull måte. Og det kommer i tillegg til dette med at hastevedtaket ble underskrevet av en underordnet. Ifølge Sverre er dette ulovlig, noe jeg har utdypet et annet sted på forumet.

I tillegg har de hatt hjemmebesøk i dag... Og ifølge dem selv hadde de ingenting å utsette. Nå begynner jeg å tro at det er et håp om at vi vinner... Men holder ikke pusten. Skal først høre hva Sverre sier om det i morgen.

Men i dag har jeg iallefall en god dag...

  Håper du har fått gjort båndopptak av det de sa om at de ikke hadde noe å utsette, eller at du har fått det skriftlig.

_________________
REDD BARNA VÅRE! Signer oppropet.
http://opprop.r-b-v.net

Åjada, vi har tatt opp hele greia, må vite. De skal nok ikke klare å sno seg ut av denne. Prøver å være ett skritt foran dem nå. Og de har jo allerede gitt oss skyts, svart på hvitt. Taushetsplikten presterte de jo å bryte skriftlig. Så vi har solide bevis, kan man vel si.

Jeg håper med deg! Dette var hyggelig lesning i en ellers vond sak!

Stå på!

Tusen takk, Sint.

Vil nok være forsiktig med håp enda, men seieren med berammingen gikk iallefall til oss. Den var nok liten, men tross alt; vi har vist dem at vi ikke finner oss i hva som helst. Og vi er faktisk kapable til å kjempe gjennom VÅR vilje. Og det var VI som fikk viljen vår, ikke de. Og bare det er ufattelig deilig akkurat nå. Håper det koker i hodene på dem.

Også er det disse saksbehandlingstabbene deres. Vi har ikke sagt noe til dem om dette med taushetsplikten. Ikke at de kan vri seg ut av det, de har alt sendt dokumenter med sensitiv informasjon til uvedkommende, så det er ingenting de kan gjøre for å rette opp i det. Jeg akter ikke å la dem slippe unna med det.

Jeg føler at jeg har funnet gullgryta i enden av regnbuen, men vet liksom ikke om jeg skal våge å tro at det er sant. Men i DAG vil jeg tro vi vinner. Og så får jeg heller være realistisk igjen i morgen.

STÅ PÅ, Raven Emerald!

Tusen takk, Kris.

...

...

Eller...

(Barnefjernerne snoker, i alle kroker.)

Nå fikk jeg meg en riktig god latter, gitt! Takk, Bente. Det trengte jeg virkelig.

Det er sannelig godt at vi har hverandre og et aktivt forum hvor vi setter skarpt søkelys på alle overgrepene og det andre f-skapet som skjer.

En STOR TAKK til initiativtakeren Arild!

Når vi får noe vi kan bruke mot dem, har jeg ingen betenkeligheter med å skrive det her... Det er for sent for dem likevel, siden vi ikke vil prøve å bruke noe vi ikke kan støtte oppunder, med håndfaste beviser. Og når vi allerede har bevisene mot dem, er det ingenting de kan gjøre uansett.

Men ja, er litt forsiktig med å skrive hva vi prøver på i forkant. I tilfelle de snoker, skal de ikke vite hvor de må dekke seg inn.

Tusen takk for lykkeønskninger.

Og føyer meg til bak Kris, med stor takk til Arild. Hadde blitt sprø, hadde det ikke vært for dette forumet.

Fikk listen over samvær og tidspunkt for telefonsamtaler i går...

Og til min store skuffelse viser det seg at jeg ikke skal få feire fødselsdagen min sammen med barna...
Det er samvær to dager etter, men de kunne ikke flytte det til søndagen... De får riktignok ringe. Men det er jo ikke helt det samme.

Man kan lure på hva som rører seg i hodene på disse menneskene, som sitter og leker Gud over familiene. Jeg spør meg, er det ikke bra for barna å få ta del i de spesielle dagene i familien? De dagene det bare er en av, hvert år?

Har det vondt nå, savner ungene fryktelig, og nå skal jeg måtte savne dem på det som skulle vært en glad-dag, med kaker og masse smil, også. Ungene hadde hatt godt av det avbrekket. Å føle at de er en del av det som skjer i familien, selv om de ikke kan være her akkurat nå.

Jeg vet jo at de gir blaffen i både oss og barna, men det er likevel sjokkerende, å føle den likegladheten på kropp og sinn. Hvordan kan de? Hvordan våger de å leke med familier på den måten? Hvorfor?

Det store, stygge monsteret som barnevernet er, har nok en gang prøvd å knekke meg. Men jeg skal skyve de vonde følelsene til side, for nå. De skal ikke, får ikke knekke meg. Jeg kan tåle mye, og de vil finne at hva enn de prøver seg på, så viker jeg ikke. Ikke for dem. Jeg står fortsatt på begge bena, og jeg skal ri dette av. Og jeg skal vise dem, at jeg er laget mer solid enn hva de regnet med.

Bipolar lidelse er ikke ensbetydende med lav intelligens, ei heller er det et svakhetstegn. Man knekker ikke lettere av den grunn. Barne"vernet" er kanskje store og sterke, utad. Men alle som har tatt en tur i naturen, vet at stor og sterk ikke er ensbetydende med utholdende. For hvilke trær er det som faller i stormen? Er ikke det nettopp dem man trodde ville holde lengst; de store, sterke? Og så er det de spinkle små kvastene som står igjen. De som er myke, og seige, som kan bøye seg når det trengs, helt uten å knekke.

Jeg har overlevd mang en storm. Og det akter jeg å fortsette med. For de har glemt èn liten detalj: Jeg er mor. Jeg kjemper for barna mine. Og det er ingen storm som viser bedre hvor seig en forelder kan være, når det er barna de skjermer mot stormene.

Og når vinden omkring oss har stilnet litt, vil jeg kjempe for VÅRE barn. For tenk, hva en liten skog av disse seige små buskene kan gjøre? Og jeg kjenner kampgløden vokse. Vissheten om at JEG er sterk, JEG kan hjelpe, JEG trengs... Den kan de ikke ta fra meg. Og det er der jeg henter min styrke, seighet, fra. Og det er det jeg kan dele med dere, som dere deler deres styrker med meg.
---

Jeg følte bare jeg måtte dele tankene mine med dere... Det er mye som koker inne i hodet på en. Men du verden, det er godt å få det ut.

Det er ikke mye styrke i barnefjernsarbeidere. Så snart galskapen deres blir eksponert, så skriker de etter hjeeeelp, politi, regjering, datatilsyn, arbeidsgiver, FO, aviser etc. De er noen ynkelige små djevelske vesen.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg lurer nå på hva som er vitsen med å kalle dine tanker(vesen/eksistens) for bipolar lidelse? Det er da bare et navn som en annen maktinstans har funnet på. Livet går opp og ned. Mest opp -selv i de tunge stundene. Og det kan ikke kalles sykdom/lidelse.

Dette er helt fjernt for maktapparatet. Stå på, du seige tre!
Ta i mot gode tanker herfra!

Jeg er under behandling for bipolar lidelse. Og det virker som om barnevernet tror at det er likelydende med "splitter pine gal".

Tror ikke de har helt skjønt hva det innebærer. =P

@ Arild, du har helt rett. Men for en nykommer som meg, er det dessverre lett å glemme det iblandt. Men da stikker jeg inn her til dere andre, leser litt, tenker litt... Og jeg ser at de egentlig er enda mer hjelpeløse enn det jeg føler meg.