Vi forsøker å forholde seg til det som er mest realistisk - det vi tror er sannheten. Og den er ganske rå, desverre.

Jeg er "sannhetsfundamentalist"

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg er ikke inger men våger meg allikevell å svare på hennes vegne :
Ja noen kan få sagt det du , - ikke noe trøst å få i slike ord, bare yttligere inndre uro - alle som har fått erfart bv er nok klar over det " blodige alvoret" tror ikke noen her inne trenger å bli påminnet om det.

Joda, man trenger å minne hverandre - og nye lesere/andre besøkende - om hvor ille man er ute når barnevernet hiver seg over en. Det er faktisk trøst i å høre realiteten, for: det er ikke vår skyld, men systemets.
Man må tåle å høre sannheten om barnevernet her på forumet, for det er jo det forumet er til for. Det må jo være så mye mye verre å slite alene og ikke forstå, mens barnevernet serverer den ene usanne påstanden etter den andre om oss?

Men Inger, du er da vel Inger?

Man kan selvsagt tenke to ganger over hvordan man formulerer sannheten, men samtidig er det rått og brutalt. Og hvorfor skal man alltid pakke det inn i pene små setninger?

Problemet ligger vel ikke i hovedsak i formuleringene, men i hvordan en håndterer dem. Om man ikke klarer å se at folk som holder med en, bruker sterke ord, og bare forventer trøst, hvordan vil en da reagere når man må sloss i fylkesnemnda for å få barna tilbake etter en omsorgsovertakelse? Jeg er fullstendig klar over sjansene for at vi taper, på tross av at advokaten vår er optimistisk. Og det er faktisk verre når folk sier rett ut "det kommer til å gå så bra så", enn når folk, i sterke ordelag, sier at det kommer til å gå på skinner rett i fjellveggen. For meg virker det som om de ukuelige optimistene lever i en fornektelse, og prøver å dra meg inn i den.

Dessuten er det slitende å krangle med dem om hvorvidt bv er bra eller ikke.

Når det gjelder forumet, er det jo ikke sånn at man ikke får trøst, og støtte. Men for det første får man ikke ikke trøst i form av "det ordner seg"-fraser. Og for det andre får man ofte realiteten servert rå. Og man må bare lære seg å takle det.

For min del, kom jeg meg, etter min mening, gjennom tre lange dager i fylkesnemnda, ene og alene fordi jeg ikke er blitt pakket inn i bomull. Det er ikke bare en KAMP for barna, det er en blodig krig. Og det kan vel alle som har mistet barn ved selvmord, etter bv's innblanding. Så brutalt er det.

Og om man skal reagere så sterkt på at en person du vet støtter deg, sier rett ut hvor brutalt det faktisk er, ja, da tillater jeg meg å si at du kommer til å slite, når du sitter i nemnda, og alt pisspreiket til bv blir servert deg samlet.

Prøv heller å bruke det til din fordel, bruk det til å styrke deg selv. Jeg har ikke følt meg så sterk, som etter at jeg kom meg hit. Jeg ble faktisk anbefalt dette stedet av min tante, som er sosionom... Og for meg sier jo ikke det lite, egentlig.

Og for ordens skyld: Jeg håper selvsagt det går bra for deg og din familie, og at alt ordner seg. Men det er den eneste trøsten jeg kan gi deg, dessverre.

Det var faktisk oppmuntrende å lese, Raven Emerald. Jeg har tro på at din realisme gir deg mental styrke. Det har jeg sett hos flere barnevernsofre, ikke minst Adele Johansen, som i siste omgang i retten sa: "Nå er det slutt på å skulle være ydmyk og gi barnevernet "litt rett". Jeg er forarget og reiser bust, og føler meg mer som et helt og normalt menneske enn på flere år."

Jeg tror også at det i lengden vil hjelpe dine barn, Raven, at du er realistisk, og kan forklare dem - etterhvert som du vurderer at tiden og alderen er riktig - sannheten, og kan vise dem til at du har kjempet for dem hele tiden, ikke lullet deg inn i falsk sorgløshet.

Jeg håper det beste for dere, og det gjør nok alle her på forumet.

Hilsen
Marianne
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

De er allerede klar over det. Som minstejenta på 5 sa, da saksbehandler som skulle overvåke sist samvær dukket opp: "Du tok oss med til Breimyra, og det var ikke snilt! Og så krangler du med mamma og pappa, og de krangler med deg."

Ikke noe i veien med ungen din, nei

Jeg håper for alle dere som sliter at barnevernet skal ta til fornuften, men erfaringene her på forumet er at det nok er for mye å håpe på.

Det vi derimot kan hjelpe hverandre med er konstruktive råd, basert på erfaring. Det er det som styrker mest i det lange løp.

Det har vært mye snakk om hvem som dømmer hvem. Poenget her er ikke å fordømme hverken tanker eller handlinger - men å hjelpe hverandre til å sette disse inn i en sammenheng.

I den situasjonen mange av dere opplever er det lett å bli forvirret og miste kontakten med virkeligheten. Det ser også ut til å være noe av hensikten med barnevernets framferd. Derfor er den beste motmakten å være realist, så tidlig i prosessen som mulig.

For alle de som allerede er grundig overkjørt gjelder det å komme seg ut av bitterheten, for den bryter en ned og det er da barnevernet har vunnet!

_________________
Don't hate the media, become the media!

ja nå er hjemmebesøkene ferdig,de har fått alle opplysninger,nå skal jeg bare vente på avgjørelsen!.............til dere som tror jeg ikke takler og høre sannheten så tar dere feil,det var ikke det som var poenget her,men gidder ikke utdype det mer,for uansett blir det feiltolket.......jeg er sterk jeg takler det,,,,,,men jeg er også orsiktg med hva jeg sier,,,,,,,,,,hadde dette dreid seg om en person som var veldig langt nede kunne disse ord blitt for mye og takle......dere skjønner sikkert hva jeg vil frem til her........jeg kommer tilbake med mer når jeg får en avsluttning i denne saken.......klemmer til dere alle,og til deg raven lykke til

_________________
(jeg klarte ikke og endre brukernavnet mitt så derfor legger jeg til fullt navn her!!!)
jannicke tysse.

Og det samme til deg, Jannicke.

Dette er sanne ord. Hatet og bitterheten vil nedbryte foreldrene. Det koster svært mye å gå rundt og hate de som har gjort en vondt. Det er en enorm belastning. Derfor så må man ikke hate, for hatet skader en selv. Dette betyr ikke at en skal godkjenne barnevernets vurderinger, tvertimot, men man trenger å føle glede og le selv når det stormer som verst. Det er derfor det er så viktig for barnevernsofre å ha sosial støtte fra mennesker som bryr seg. Det er viktig å kunne koble av og glemme saken, for bitterhet gjør bare vondt verre. Man må ikke gi slipp på håpet og kanskje er det bedre å narre seg selv til å tro at dette skal gå bra enn å bukke under av hat.

Hatet er fiendens våpen. Ikke rett det mot deg selv. Retter du hatet mot fienden, så vil du også skade deg selv. Du vil bli nervøs og miste deg selv.

Forsøk og smil selv når du står overfor den verste trussel. Man kan ikke leve under konstant press over lenger tid uten å ta skade av det. Skaff deg et pusterom og gi deg selv avkobling. Slik kan du føre en mer effektiv kamp mot barnevernet.

Jeg er enig med Raven Emerald i at det er bedre å føre krig med blanke våpen enn halvkvedete viser om at barnevernet har "litt rett". Man må vite at man har retten på sin side, selv om barnevernet har makten. Kjemp den gode strid.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

jeg er spent,på hva svar du får,virkelig.

_________________
Barnevernet er møkk!