Det er umulig å tape en rettsak mot barnevernet så lenge en har greid å redde barna fra barnevernet og den elendighet det fører med seg. Barna er viktigst. Da har en vunnet. Man vil gjerne ha rett. Men rett finnes ikke i dagens rettssystem i Norge.
En får huske, at andre har kjempet mot undertrykkingssystemer før. Barnevernets regime har alle på sin side. Som under Apartheid i Sør-Afrika. Det er norske politikere som har bestemt voldssystemet barnevernet. Mennesker som Lise Karin Sæbø er utøvere, og just som det fungerte i Sør-Afrika - hun støttes av justisapparatet kan jeg tenke meg. Kun unntaksvis står rettsapparatet tilsynelatende på barnas side, og da for å skaffe legitimitet for alle de saker, hvor barnevernet vant og barnet tapte. Det skjedde også i Sør-Afrika. Svarte “vant“, og media hauset det opp til de store høyder. Men de tusen andre som tapte for samme sak, skrev de ingenting om.
Kun få, er i stand til å gjennomskue sin egen samtid. All motstand mot barnevernet, er viktig. Man kan ikke regne med å “vinne“ i den forstand at systemet skal gi en rett. At barnevernet begår overgrep og ødelegger barns liv betyr ingenting i rettsvesenet. Det eneste som betyr, er å få opprettholdt systemet for systemets egen skyld.
Politikerne vil at mennesker som Lise Karin Sæbø (hvis det er henne det siktes til), skal kunne herje fram, med tragiske ødeleggelser i kjølvannet etter seg. Just som det passer henne. Hun og andre kan dekke seg bak “loven“, og havner de i trøbbel får de hjelp og ly under dekke av loven.
Barnevernet minner om Apartheid i mangt og meget. Splitt og hersk. Under Apartheid var det om å gjøre å splitte de svarte fra ulike stammer. Nøre til stridigheter dem imellom. Barnevernets splitt og hersk, spilles ut mot ektefeller, mødre/fedre, imellom slektninger.
Når Apartheid iverksatte lover som muligjorde ennå verre overgrep, og ennå mer grusomme og ødeleggende undertrykkingsmetoder, pakket de det inn i fine ord, det var for å hjelpe og forbedre. Alltid. Barnevernet bruker samme metode. De skal ta vare på barn sier de, deretter kommer at barn ikke lenger bare skal frastjeles å vokse opp i familien sin. Men de skal adopteres vekk fra familiene i tillegg.
Til barnets beste
selvfølgelig.
Mennesker har kjempet mot overgrepsregimer, de har stått i den totale hjelpesløse, maktesløse situasjon. De har likevel ytt motstand. All motstand er viktig. Jeg har ikke sett at VG, Dagbladet, Dagsavisen osv har dekket Bærumssaken med fyldige reportasjer. I såfall er det grovt svik, og slik opptreden setter borgernes sikkerhet i stor fare.
Selv den minste motstand er viktige bidrag til vi en dag opplever at barnevernloven oppheves, barnevernet legges ned, og sosial- og barnevernspedagutdanning har opphørt å eksistere. Motstandsarbeid skal ikke graderes. All motstand er bra motstand og viktig motstand.
Syns Tigermamma gaper, ler og rekker tunge, mens hun lykkelig vokter over de glade ungene sine.
Når en ikke vet, begynner man å fantasere. Mon om det ble mor og far som havnet på tiltalebenken og måtte svare for seg, i stedet for barnevernet som var saksøkt? Makten beskytter sine, og gjør de det ikke, er det for å skape en illusjon, man lar foreldre “vinne“. Slik legitimerer de sitt eget system.
Board index » NYE MEDLEMMER » >> NYE MEDLEMMER kan skrive om d.s.k. barnevernet her
