Nå kommer endelig min historie i avisen. Har vært en lang lang vei, og med foreldelse av saken min (ett par år over bare) fordi ting tar tid, men nå er saken hos politiet, og min historie kan endelig fortelles. Barnevernet svikta meg da jeg var liten, og jeg føler at endelig får den lille jenta en stemme. Hun blir hørt.
Hjertet mitt gråter for alle barna som sitter rundt omkring med en smerte inni seg. Jeg føler jeg bærer på en forferdelig sorg som aldri blir borte, men, jeg håper at min historie etterhvert kan gi andre håp, og at jeg kan bruke mine smertefulle erfaringer til noe.

_________________
If you're going through hell, keep walking.

Winston Churchill

Engelen skrev:


Det du forteller er informasjon av stor betydning for barna som i dag har det slik du hadde det. Det gjelder hvert eneste barn som lever i fosterhjem. Unntatt hvis foreldrene de savner er døde. Da er smerten til å holde ut, men å lengte etter en mamma i levende live, som man ikke får tilgang til, er meningsløst.

Det ubeskrivelige savnet du og moren din har følt er påført. Det er ikke der, fordi man ble behandlet dårlig i fosterhjemmet. Vær klar over at alle barn som lever i fosterhjem, eller har levd i fosterhjem før, opplever det samme som du. Avskåret fra sin familie, din situasjon er ikke spesiell, ikke i det hele tatt. Det er medias forfalskede bilde, slik foreldre tror i begynnelsen at de er i en unntakssituasjon.

Media har et alvorlig ansvar for å gjøre barnevernets overgrep mulig. Uten medias stadige arbeid for opprettholde et falskt virkelighetbilde, ville barnevernets kontorer blitt stengt. Den dagen majoriteten vet, stenges det umiddelbart ned.

Alle barn som lever i fosterhjem utsettes for overgrep, å leve i fosterhjem er et overgrep i seg selv. Alle fosterforeldre er overgripere uansett om deres handlinger rammes av straffeloven eller ei. Unntatt en tante, en mormor, som elsker barnet og har det hos seg, for den grunn. Og setter pengene fra barnevernet inn på sperret konto, som barnets selv får den dagen det fyller atten år, og slippes fri fra alle barnevernsvedtak. Dersom media formidlet sannheten om barnevern, ville overgrep som de du har opplevd, ikke vært mulig, de skjer hver eneste dag. Barn som har vokst opp i barnevernet, hvis de kommer seg ut i mediene, brukes kynisk til å opprettholde den falske forestillingen av hva barnevern er. Hvor ille barnvernet er, kalles "sviktet", og fremstilles som at de ikke grep inn mot noe fosterforeldre gjorde. Sviket er at barnet blir plassert.

Hver gang media kjører en sak om overgrep som rammes av straffeloven, bør de finne fem andre mediesaker om barn som ikke ble det, og fortelle allmennheten at de barna led like mye, har de samme skader, opplevde den samme smerten.

Å begynne å gi seg i kast med systemet, som media er en del av, koster. Å vurdere sannsynslig resultat før man investerer av seg selv er god økonomi. All ære for at du gjør det, du gjør det for deg selv. Å overleve er enklere, hvis en finner andre som har vært i samme situasjon, men likevel greid seg. Alliere seg med hverandre og bruke styrken i å møte andre i samme situasjon gjør hver og en sterkere. Å stå sammen i et fellesskap og hjelpe de barna som lever i fosterhjem i dag, er helbredende. Hvis det skjer at barn som har opplevd det samme som du, allierer seg med hverandre med mål å fortelle det de har opplevd til allmennheten, skal jeg love, de vil ikke få hjelp av media.



Ja, dine smertefulle erfaringer kan brukes til noe, dersom du allierer deg med andre som har opplevd det samme.