Noen har det moro med å besøke nettsteder på bakgrunn av kjedsomhetsmotiver, eller hva vet jeg. Enkelte ler seg ihjel av å treffe midt i blinken, og gjør det bevisst. Det gjorde en venn en gang. Han fikk se en artikkel med nettdebatt, som han syntes var så til de grader latterlig, at han bare måtte poste et tulleinnlegg. For å erte de grundig på seg. Og det greide han, for debatten dreide hundreognittgrader rundt. Temperaturen steg, og det haglet inn med rasende innlegg, mens han holdt på å le seg ihjel.

Det han gjorde var ganske enkelt. Det pågikk en livsviktig og sterkt følelsespreget debatt om solarium og melatonin.. (Naturlig hormon i hjernen, som sies å øke i mengde ved sollys, lampebehandling, solarium osv).

Han skrev en lengre utredning om hormonet melatonan. Og hvor utrolig farlig det var å "leke" med dette hormonet. (Melatonan er et kunstig fremstilt, farlig hormon, som må injiseres i kroppen. Kvinner lokkes til å kjøpe og injisere det, for å bli brun): http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.4272930 .

Resulatet ble hysteriske og rasende reaksjoner om at de snakket om melatonin, ikke melatonan . "Jeg-går-i-solarium-for-å-sole-meg-jeg-gjengen", falt helt av. De forsvant fra debatten. I horder kom det innlegg om din idiot som ikke vet forskjell på melatonan og melatonin.

Det raste på med innlegg fra "jeg-går-bare-i-solarium-for-å-ikke-bli-deprimert, jeg". - Og hvordan kan du tro jeg går i solarium for å bli brun!?! Og at han kunne blande de to tingene osv. Og han fortsatte og fortsatte å argumentere, som om de ville ha melatonan.

En vet jo at man gjerne går i solarium, for å bli litt brun også. Og han hadde sett at det var noen der, som ikke syntes det, men gikk dit kun for melatoninet.. Og brunfargen var en uhyre uønsket bivirkning. Siden han forteller denne historien ofte, går jeg utfra at han hadde stor moro av det, og at han opplevde å få ha brukt sin tid, på noe riktig fornøyelig.

Såkalt "omsorgssvikt" er et begrep skapt av sosionomer som den forrykte Kari Killén (tidligere Heap - hun hadde dårlig samspill med mannen). Barnemishandling som er forbudt, skal etterforskes av politiet. Såkalt "omsorgssvikt" kan være alt mellom himmel og jord avhengig av holdningene til de som leter. Dessverre er påstander om såkalt "alvorlig omsorgssvikt" nok til at barn blir fratatt foreldrene. Denne påståtte omsorgssvikten trenger ikke være reell i det hele tatt men kun et påskudd for barnetraffickerne til å ta barna.

Hvis du spør barnetraffickere hva som utgjør "omsorgssvikt" så vil de lire av seg det sedvanlige pjattet om psykisk sykdom hos foreldrene og rusmisbruk, mistanke om overgrep etc. Men dette er som oftest bare løse påstander uten rot i virkeligheten. Barn blir fjernet fordi det går prestisje i "barnevernssaker". Saksbehandlerne nekter å slippe taket på familier når de først har festet klørne. Det er tomt innhold bak de alvorlige anklagene om "omsorgssvikt".

"Barnevernet" selv er ansvarlig for tortur av barn ved å bortføre dem fra foreldrene og plassere dem hos vilt fremmede fosterpersoner som tjener gode penger på andres barn. Barn blir påført traumer og lidelser som følge av adskillelsen fra foreldrene og hjemmet, men dette bryr barnetraffickerne seg ikke om, for det står om deres behagelig og godt betalte arbeidsplasser, og da kan barna gjerne vansmekte i helvete bare barnetraffickleder og resten av gjengen har det bra.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det finnes ikke omsorgsvikt før det oppstår en barnemishandlingssituasjon, enten den er av seksuell eller fysisk voldelig art.

Med omsorgsvikt mener jeg - barnemishandling! Så er vi vel ferdige med det.


Det som i dag blir kalt for omsorgsvikt i "BV"-kretser er deler av livet fattige barn og foreldre er vant til.

Jeg sier ikke at det er noe som skal være slik og som er rett og riktig, men mange foreldre og barn er eneforsørgerfamilier og greier ikke å skaffe det som er nødvendig for at familien skal få den riktige tryggheten til å kunne leve slik at problemer i minst mulig grad oppstår.

Det er forskjell på 40 tusen og 80 tusen i måneden som er forskjellen på det en ene og en toforsørgerfamilie normalt har.
Enn si 10-20 tusen som er en realitet mange eneforsørgerfamilier må leve med.

Med skikkelig økonomisk støtte eller også hjelp i hjemmet kunne mange barnefamilier få et langt bedre liv. Men dessverre er det blitt slik at det er fosterforeldre og institusjoner som skal få de pengene. 9 milliarder i 2006 !!!

Det er alltid penger det kommer an på...........

Jeg har det ikke gøy med deres sorg. Ikke tro det.

Men grunnen til at _jeg_ ikke har skrevet min mening, er ganske enkelt at det ville farget svarene deres.

For - jeg er også et produkt av hva jeg har opplevd, og jeg er også et produkt av min utdannelse - har også lest mye av Kari Killén (tør jo nesten ikke skrive navnet engang. Det er ikke meningen å provosere).

Hva har jeg så opplevd? Jo, jeg er oppvokst i et hjem med psykisk sykdom. Mor var nok psykisk syk (det er det jo _jeg_ som mener), selv om dette aldri ble stadfestet av lege/ psykolog.

Og mange ganger - i oppveksten og, senere, i mitt voksne liv - har jeg tenkt: _Hvorfor_ fikk ikke vi hjelp?! I hjemmet. Eller utenfor. _Hvorfor_ gikk ting så galt? Hvorfor gikk det så langt at broren min tok livet sitt? (Dét var det jo flere grunner til, da, ikke bare mors sykdom). Hvorfor? Hvorfor?

Som dere vet - pga underskrifta mi - er jeg lærer nå. Og, jeg er en _god_ lærer. (Selvros er velros, vet dere ). Jeg bryr meg. Ønsker å bry meg. Tør å bry meg.

Men trenger hjelp - av dere, og andre - til å vite _hvordan_ jeg skal bry meg.

Det er mulig andre vil bli opprørte over din mulige velvilje til barnevernet. Og de har, dessverre, god grunn. Mange har blitt meldt til barnevernet av lærere som deg.

Jeg velger her og nå å håpe at grunnen til at du er her og spør, siden du helt sikkert har skjønt hva man mener om barnevernet her, er fordi du ønsker hvilken hjelp du kan gi. Uten å velge den enkle løsningen for deg, og den katastrofale for familien.

Du sier selv at du vokste opp i et hjem hvor dere trengte hjelp. Tenk nøye gjennom dette: Hvilken hjelp ville hjulpet dere? Ville du, innerst inne, flyttet fra mamma? For et barn er foreldrene umåtelig viktige, og særlig mamma. Jeg er selv syk, med min bipolare lidelse. Barna mine hadde det i en periode ikke så bra som det burde vært. Men de er fortsatt knyttet til oss, de vil fortsatt hjem. Var det, med tanke på det, rett å ta barna? Og det er selvsagt ikke bare vår familie som er rammet.

Ville det hjulpet deg, og kanskje din bror, om dere hadde fått noen som avlastet mor innimellom, både i forhold til husarbeid, og i forhold til dere barn? Gjerne tok dere med på ting mor kanskje ikke var psykisk i stand til å gjøre sammen med dere? Nå er det jo ikke sikkert hun var psykisk syk, jeg vet ikke omstendighetene i din familie, som gjør at du mener det.

Men du som barn vet heller ikke hvilke bekymringer dine foreldre hadde, som kunne farget din mors helse. De færreste foreldre ønsker å belaste barna sine med store bekymringer, det være seg økonomiske som andre.

Når jeg ble voksen, har det i samtaler kommet frem ting jeg ikke hadde anelse om, men som forklarte forskjellige ting for meg. Ting jeg mente hadde gjort meg vondt, og som jeg fortsatt mener gjorde meg vondt. Men jeg ville ikke ha flyttet, dersom det ikke var til pappaen min. Og da kommer vi igjen til det båndet det er mellom barn og foreldre: Å hjelpe en familie er ikke å sette dem i faresonen til å bli splittet. Det er å hjelpe dem til å være sammen, og å lette den byrden foreldrene er under.

Om det er psykisk eller fysisk sykdom, økonomi, eller hva, det går an å hjelpe en familie ut av det. Det er viljen til dem som er rundt det står på. Å ringe barnevernet, er å snu ryggen til. Du overlater det hele til noen andre, gir deg selv et klapp på ryggen i selvforherligelse, setter deg i godstolen, og glemmer hele greia. Helt til barna er tatt. Da nikker du i påtatt medlidenhet, og tenker "var det ikke det jeg visste, jeg gjorde nok det riktige, ja". Jeg sier ikke at du er sånn, det er ikke det jeg mener. Om du ikke har ringt barnevernet, da. Da vil jeg ikke engang ha motforestillinger mot det. At jeg er velvillig innstilt nå, er av den enkle grunn, at hvis du klarer å ta innover deg, at barnevernet gjør vondt verre, at det er mennesker i din stilling som må strekke ut en hånd og hjelpe, og gjør du det, er det iallefall en familie mindre i saksa. Når du etterhvert begynner å se selv, at det nytter å gjøre litt ekstra selv og hva dette ekstra består i, så kanskje du sprer den kunnskapen videre til en annen som er i din situasjon, og som også vil bidra for noen. Og denne igjen.....osv. Men du må tørre å store på instinktet ditt om hvordan å gå frem, da folk er like forskjellige. Og mange vil neppe umiddelbart få tillit til en som kommer for å hjelpe, av den enkle grunn at de nok umiddelbart vil føle det nedlatende, og gjerne flaut.

Samfunnet må visst læres å yte medmenneskelig omsorg igjen. Men om det er det som skal til, så akter jeg å starte med deg.
Du virker iallefall som et velvillig offer. Og jeg håper du tar til deg de tragiske historiene her, og innser at barnevernet ikke er det alternativet du bør satse på.

Og som nevnt av andre: Mistenker du overgrep, eller mishandling, er det en kriminell handling, og da vil politikammeret være det beste stedet å vende nesa mot.

Hvordan oppstår opplevelsen av at vi mener å vite?

Bl.a på bakgrunn av tvillingforskning og annen arvelighetsforskning, så hevder vitenskapen at sosiale avvik skyldes i bare 30% miljø. Hvorav foreldre kun er en del av miljøet.

Barn som blir tatt fra foreldrene har 8 ganger høyere selvmordstatistikk før 18-19 års alder.

Totalt sett er det vel bortimot 150 mennesker som årlig tar sitt liv etter kontakt med det såkalte barnevernet.

Kan hende ønsket om hjelp er en fortvilt illusjon bygd på ønsket om at alt skulle vert anderledes, og matet med dagens ideologi om at man er et produkt av primært miljø, hvilket skolen fremhever, og selvsagt Kari Killén?

Men nå driver vi opinionsdanning. Det er ikke tid til å ta en og en person og besvare spørsmål slik. For hver ineffektiv uke, så har tre barnevernsofre tatt sitt liv. Blant annet derfor har vi TEMA og BRUKERGRUPPE som setter klare grenser for hvem forumet er for. (Lenker på forside)

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det som bekymrer meg mest er at vi holder opp et ideal for omsorg som er preget av borgelige verdier - akkurat de verdiene som så godt som alle familedrama - fra Strindberg og Ibsen til Bergmann og Norén dissekrer.

At dette er idealet bevises av at det er "underklassefamiliene" som får barnevernet og resten av samfunnets stempel som dårlige omsorgsgivere - det fikk de for hundre år siden og det får de i dag.

Jeg kunne ønske vi hadde brukt mer krefter på å undersøke hva som er galt med det borgelige idealet, framfor å tvinge alle under det og deretter straffe folk for at de ikke klarer å skjule hvor dårlig det fungerer!

Jeg kunne ønske noen hadde tatt for seg oppveksten til våre ledere for å finne ut hvorfor de med tilsynelatende åpne øyne gjør det de gjør - i stedet for å henge ut de som ikke frembringer krigshissere og profittjegere!

_________________
Don't hate the media, become the media!

Agrippa skrev:




Arild Holta skrev:



Søk på ordet "omsorgssvikt" i elektronisk ordbok UIO, sier en følgende:



Og det er vel meningen med det meste av begrepene de benytter seg av i barnefjerningsindustrien: De er tomme uten innhold, og ment å legalisere overgrep, ved å sette i gang fantasier. Uten bruk av dette og lignende begreper, og fantasiene som settes i gang, ville barnevernets handlinger mot barn, aldri blitt godtatt av befolkningen.

Tror ikke du vil finne så mye i oppveksten deres. Når miljøet ikke teller mer enn 30% for sosiale avvik, så er det nok i liten grad hjemmene de vokste opp i som gjorde dem til maktpakk.

Men vi trenger nok ideologi som setter en stopper for de fremmadstormende maktmennesker, lokalt som på høyere plan.

Det er ingen moralsk rett å agere eiere for andre mennesker.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Dersom det hovedsakelig er genetisk, spiller det da noen rolle hvordan vi lever under oppveksten?

Vil det si at George Bush, Jens Stoltenberg eller Osama Bin Laden for den saks skyld er genetisk determinert til sine posisjoner og handlinger?

_________________
Don't hate the media, become the media!

Nei, verken gener ELLER miljø fritar mennesker fra å følge samvittigheten. Ingen av de to - arv eller miljø - gjør oss determinert.

Poenget mitt er at disse menneskene ville jaget makt og posisjoner uavhengig av forskjellige oppvekster.

Hadde de derimot visst at det ville ført til en kule i hodet, årevis i isolat, en arbeidsleir etc, så hadde de tatt seg sammen.

Mange ville sikkert tatt seg sammen kun av en moralfilosofi som de ble sterk opplært i - en moralfilosofi som på det sterkeste fordømte det å bruke andre mennesker til redskap i sitt spill.

Dette kan man jo kalle miljø. Poenget mitt er imidlertid at det ikke kun er å gi de en familiær og kjærlig oppvekst på landet. Så vil dette styre kraftige medfødte drifter.

Det må sterkere lut til. Primært må man ha en moral i bunnen.

Man finner i enkelte kirkesamfunn en moralsk forkastelse av det å delta i "verdslig politikk", og hvor barna læres sterkt opp i troen. Man finner ikke mange av disse i maktposisjoner! Men slike grupper har jo bv et hat mot.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg prøver igjen:

Arild skrev:




Er denne moralen medfødt da?

_________________
Don't hate the media, become the media!

Moralen er delvis medfødt, og hos et flertall. Hos en idealist er moralen trolig mer medfødt og omfattende. Hos en psykopat (i psykiatrisk mening, jfr forskeren Robert Hare) så finner man manglende innlevelse og manglende moralsk refleksjon til lengst ned i barndommen.

Dette med miljø kan misbrukes, og blir misbrukt.
Dette med arv kan misbrukes, og blir misbrukt.

Jeg er bevisst misbruk av miljø og miljødeterminisme.
Du virker være mer bevisst misbruk av kunnskap om arv og misbruk determinisme i den sammenhang.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Arild skrev:




En kan si at jeg blir stadig mer bevisst hvor vanskelig det er å bruke vitenskap som verdimessig veileder. Jeg vet at genetikken har en stygg historie, og jeg blir stadig mer bevisst at det samme gjelder miljøfaktorene. Men i begge tilfeller er det i høy grad de valgene vi gjør når vi vurderer disse faktorene som er det egentlige problemet - altså det verdimessige utgangspunktet.


For det handler i bunn og grunn om hvordan vi ønsker å leve (hva som er best for oss som mennesker og forvaltere av jorda) - i et samfunn organsiert ovenfra og ned, eller et samfunn organisert den andre veien.

Vi vet at barnevernsbarn har dårligere odds enn alle andre barn, det som er interessant er hvorfor.

Jeg har tidligere skrevet om den svekkede familien, og dette er en av de virkelig store problemene - at vi egentlig vet (og det brukes aktivt i argumentasjonen) at familiene i seg selv har et svært begrenset handlingsrom. Allikevel velger vi å fokusere på den som årsak til problemene på samfunnsnivå - da må vi i så fall se nærmere på de som leder samfunnet og deres oppvekst - ikke på de som aldri kommer til å skape problemer for noen andre enn seg selv og sine nærmeste!

_________________
Don't hate the media, become the media!

Tror rett og slett vi vil finne at de vokste opp i for det aller meste gode familier med kjærlige foreldre. Visse mindre avvik kan man sikkert finne på gruppenivå, men neppe så store. Sett i relasjon til kulturen de levde i.

Men det er klart at om man får kulturforandringer, så kan det ha større betydning. Men reelle kulturelle forskjeller i ideologi og normer vil ikke makten ha. Så der står vel kampen. Makten vil ha forskjeller i hudfarge og livsstil, men alt skal skje innenfor rammen av politisk korrekt ideologi.

Det å lære sine barn at barnefjerning, kontroll, politiets prinsippløse underkastelse av makten etc er galt, har man lite forståelse for i maktens koridorer. Videre at familier skal ha selvbestemmelsesrett, at barn tilhører familien etc.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<