Men hvordan skal jeg som forelder klare å komme meg gjennom dette helskinnet, særlig etterhvert, når barna begynner å å lure på hvorfor de må være hjemmefra så lenge? Foreløbig kan jeg ta en liten hvit løgn, og fortelle dem at de er på ferie...Men hva sier jeg for å skåne dem når ferien er over?

Men nå lurer jeg på: Vi fikk spm fra avlastningsforeldrene om vi ville sitte på med dem (fra Haugesund til Bergen), siden de får reisen dekket. Jeg er uvillig til å ta imot noe som smaker av hjelp, når det har opphav i bv. Bør jeg la dette inngå i akkurat det, eller skal jeg bare se det som at de plasserte barna våre i en annen by, de skal ikke få gjøre det til en ekstra utgift for oss?

Så følg med litt på Lovverket, bla deg igjennom på det du finner merkelig ut om BV. Det er meg en litt av en AHà opplevelse å få. dette inkludere menneskerettighets art. geneve konvensjonen og barnas internasjonale rettighets art. Ta deg en titt og KOS DEG på det du kan ta BV folket på

Heisann...

Er ikke helt sikker på om jeg har havnet på rett del av forumet, men dere får bare flytte på meg om jeg har bommet.

Jeg er her, for å finne andre i min situasjon, eller noen som iallefall kan gi meg litt støtte. Mine barn ble hentet på fredag, 27.07. Jeg har to jenter, ei som fyller 5 i november, og ei som fylte 8 i januar...

Nå sitter de på et barnehjem i Bergen, fordi det ikke var ledige beredskapshjem i Haugesundsområdet. Jeg fikk snakket med dem på telefon mandags ettermiddag... Minstejenta lurte sånn på om jeg skulle komme på besøk. "Ja", svarte jeg, "mamma skal komme å se hvordan du har det." "I kveld?" spurte den lille håpefulle... Å måtte forklare sitt eget barn at man ikke kan være der for dem når de trenger deg som mest, er fryktelig. Og enda verre når man må fortelle dem at de ikke kan komme hjem...

Barnevernet ser for seg at jeg skal få se jentene en gang hver 14. dag, og snakke med dem på telefon en gang i uken. Hvor fikk de ideen fra, at det er bra for barna å ha minst mulig kontakt med dem som elsker dem høyest? Er de så mye bedre for barna mine, dem som ikke kjenner dem, og som bare tar seg av dem fordi det er det som er jobben deres? Hvordan har de tenkt å erstatte kjærligheten ungene får hjemme?

Jeg har en tung kamp foran meg... Men jeg vet egentlig ikke hva som venter, helt konkret. Så om noen kan forberede meg, hadde jeg blitt veldig takknemlig. Jeg mener ikke nødvendigvis å fortelle meg hva jeg skal si, men hva jeg bør finne ut av i forkant, for å være best mulig forberedt.

Spekulerer litt på... Er det noen gang noen som har prøvd å anmelde bv for kidnapping etter at barna har blitt hentet uten rettskraftig dom? Evt fylkesnemnda, som uten annet enn bvs uttalelser, gir tillatelse til omfattende kidnapping?

Det virker litt som om de balanserer langs en grense med disse hastevedtakene sine. Og det hadde ikke overrasket meg om det var mulig å anmelde bv og/eller fylkesnemnda for kidnapping... Siden foreldrene ikke har fått anledning til å uttale seg til fylkesnemnda overhodet.

Og jada, jeg har mye å sette meg inn i. Hehe...

Hvite løgner er ikke bra å komme med til noen barn.
Vår Marcus som nå er borte fra oss på 3 året og i statens varetekt ,
han visste hele tiden hva som ville skje da jeg var ærlig mot ham under
hele prosessen,fra han ble kidnappet på skolen,til barnehjem og siden fosterhjem.

"hvite løgner" hadde bare gjort ham enda mer fortvilet fordi at han ville ha følte det på seg at jeg løy for ham,