Vi skal tenke på dere. Hadde det enda vært mulig å resolutt gjøre det som er riktig, å gjenforene dere.

Det er utrolig hvor onde mennesker kan være i sin uforstand. I dette tilfellet: Hva er det for slags folk som kan stille seg til disposisjon som foster"hjem" for disse barna, være med på å skille dem fra moren sin og fra hverandre?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Ja, det skal styrke til å stå i en sånn kamp. Når man ser hvor feige og svake barnefjernerne selv er, når de får motgang, så blir deres uforstand og manglende medfølelse enda mer utrolig.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Jeg vet...

De kan plapre så mye de vil om at "det skal ikke være langvarig", for selv om jeg selvsagt håper det samme, vet jeg at de alltid vil prøve å finne noe som gjør at "tilbakeføringen må utsettes ytterligere".

For selv om de nok vet at de i utgangspunktet har en svak sak, vil de ikke vike, for de er jo så hellig overbevist om at barna "vil bli skadelidende ved å flytte hjem igjen".

Jeg hater dem ikke, det gidder jeg ikke. Ikke hjelper det på humøret mitt, og ikke er de verdt det heller. Jeg har viktigere ting å gjøre, enn å kaste bort følelser på dem, selv hat.

Min energi skal gå med til å vise at jeg kan fungere utmerket med en lidelse, og hat er bare nedbrytende. Iallefall for meg. For andre gir det å hate dem, styrke, så jeg skal ikke sitte her å predikere mitt syn på det, for det gjelder for meg. Så får andre finne sin egen måte å håndtere alt på. Men jeg er, som andre her, mer enn villig til å bidra, om noen føler behov for å snakke.

Ei venninne sa til meg at hun fikk så dårlig samvittighet når hun begynte å snakke om sine problemer... Men som jeg sa til henne: Hennes problemer er store og viktige FOR HENNE, og selv om jeg selv har mitt å stri med, betyr ikke det at jeg ikke er til stede for mine venner, som de er til stede for meg. Jeg kan, som de fleste andre, ha to tanker i hodet på en gang.

Og det gjelder her også. Om noen føler for å snakke om sine vonde følelser, og om jeg kan dele min styrke med dem som trenger det, så er jeg mer enn villig til å bidra. Jeg har nok til flere.

Ville bare si det...

For de fleste hjelper det å få snakke med hverandre. Det styrker også nettverkene.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det er sanne ord: For størst av alt er kjærligheten.

Ikke gi opp håpet, Raven Emerald. Vær der for dine barn, selv om de blir tatt vekk fra deg.

Umenneskene i barnetraffiketaten kan herje her på jord, men det finnes en dommer, som ser all nød og lidelse. Klyng deg til Ham i all din fortvilelse. Han hører og ser all urettferdighet. Må Gud lempe slik at du får barna dine igjen snarest!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Nå tror jeg riktignok ikke på Gud, jeg finner lit hos meg selv. Jeg vet at jeg er sterk, det har jeg erfart mer enn en gang i disse månedene, men jeg finner ingenting ved å be.

Min styrke ligger i meg selv, og de erfaringene jeg har gjort gjennom årene...

Likevel, tusen takk, Agrippa.

@ Arild, du har så rett, så rett. Det er så viktig at man holder sammen, og styrker hverandre...

Hei.

Jeg er i samme situasjon som deg. bv tok mine barn i en akutt sak.
Barna har blitt spredd, har 5 barn.
Det er det jæveligste jeg har vært med på. Unner ikke min værste fiende
dette.
Har Randulf Å. Riderbo som advokat , og en som heter.Odd Kristian Johansen advokatene har sendt inn klage på dette.
de skal nå også skaffe en adv. til min eldste datter.
Har fått direkte nr. til beredskaps hjemmene, kan ringe så ofte jeg vil.(foreløpig)
skal treffe barna til uka.
Snakket med beredskapshjemmet til elste i dag, hun vil ikke ligge i senga
på et rommet. vil ligge i stua, med klærene på . Hun dama i beredskaps hjemmet tror hun har fått angst .
pga. den måten dem ble henta på.

Ønsker gjerne gode råd og tips. taes i mot med takk.

Klem

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er, men jeg tror at det beste du kan gjøre, er å la barna dine jevnlig få høre at du lengter etter dem, samtidig som du prøver å være sterk for dem. Prøv så godt du kan å berolige dem, ved at du forteller dem at du kjemper for å få dem tilbake. For de yngste barna bør du nok tenke over hva du skal si, og hvordan, alt etter hvor mye du tror de kan forstå.

Trøst jenta som muligens har angst, la henne vite at du elsker henne, og at hun reagerer helt normalt.

Jeg vet ikke ellers hva jeg kan gi av råd, jeg er vel egentlig like maktesløs som deg. Men jeg skal tenke på deg, som jeg gjør med alle her. Og om det er noe du føler jeg kan gjøre for deg, ikke vær redd for å spørre. Jeg har sagt det før, og kan si det igjen. På tross av alt som har skjedd, eller på grunn av det, har jeg funnet en styrke i meg jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg håper du gjør det samme. Stå på, og prøv å ikke fokusere lenger enn på det neste skrittet du må ta. En ting om gangen, fylkesnemnd først. Fokuser på å finne positive ting du har å gi barna. Hva enn bv sier: Du kjenner barna dine best, og du er deres mor, den viktigste personen i deres liv. Særlig for små barn, er det mamma som er selve universet. ALDRI glem det! Og bruk det i kampen du har foran deg.

Lykke til!

Da har vi fått anket begge sakene til tingretten. Vi fikk ikke opp hastesaken, så den avgjørelsen er anket til tingretten, med grunnlag at fylkesnemndsvedtaket på hovedsaken muligens blir erklært ugyldig, og at det dermed er hastesaken som ligger til grunn for at barna fortsatt holdes borte fra hjemmet. Og isåfall må vi jo få saken opp for tingretten.

Vinner vi frem på det, må vi i fylkesnemnda med hovedsaken atter en gang...

Vi skal i retten med ugyldighetsspørsmålet tidlig i april, og i utgangspunktet skal hovedsaken opp i slutten av april... Mulig det blir en endring der, da, siden vi ennå ikke vet hvordan det vil gå med den (hovedsaken)...

Ba om utvidet samvær for at barna skulle få komme i konfirmasjon til broren min, slik at de kunne få treffe slekt, da i særdeleshet en oldemor med kreft, og en oldefar vi heller ikke vet om de får treffe noen gang igjen...

Noen som er sjokkerte over at vi fikk nei? Barna bør ikke treffe familien, det blir for mye styr, og de bør konsentrere seg om oss nå... Tsk...

Jo, Raven, jeg er sjokkert, men ikke overrasket. Kan ikke folka i "barnevernet" tenke og føle i det hele tatt?

De er utrolige!

Jeg er ikke videre sjokkert, ei heller er jeg overrasket. Det resultatet var forsåvidt ventet, selv om vi selvsagt håpet vi tok feil.

Men skuffelsen til slekten kommer til å være stor. Min mor var så sjokkert at hun omtrent ikke fikk frem et ord, og tro meg, den dama har noe å si om både et og hint.

Skal i tingretten i morgen, det er høring om hvorvidt slutningen til fylkesnemnda i hovedsaken bør kjennes ugyldig eller ikke, siden den alminnelige kvinnen er politiadvokat, og strøket fra listene til retten. Vi ble ikke gjort oppmerksomme på dette, for da hadde vi selvsagt protestert på flekken. Og da vil fortsatt hastevedtaket være gjeldende, som igjen betyr at vi muligens får overprøvd det i retten.

Og det kan jo lett bli interessant...

Å, jeg håper så at dette går bra for dere, Raven !

Tusen takk.

Både gleder og gruer meg, jeg...

hei.


ønsker dere lykke til.

Klem