It is currently Sat Dec 16, 2017 4:02 pm



Post new topic Reply to topic  [ 11 posts ] 
Author Message
 Post subject: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Fri Oct 16, 2015 8:58 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 701
I de siste 4-5 årene der barnevern har angått meg - før det angikk meg selv må jeg skamfull erkjenne at jeg var fullstendig likegyldig - har jeg fra tid til annen lest om saker der foreldre blir fratatt ett eller flere av barna i en barneflokk - men ikke alle.

For meg er dette en av de tingene som viser meningsløsheten i hele barnevernssystemet. En mor får tvillinger, stakkar, hun sliter med fødselsdepresjon og har jo en gutt fra før, -det blir nok for tungt for henne, så tar barnevernet den ene. En far har omsorgsevne for sine yngre barn, men ikke for datteren i tenårene, men mannen bytter såvidt jeg husker kommune og får der en helt annen vurdering. (Har han konfrontasjoner med datteren som har begynt sin løsrivelsesprosess?)

Det er jo noe som skurrer her. Og det skurrer alvorlig.

Også i vår egen sak, da jeg var effektivt ekspedert ut av hjemmet med trussel om akuttvedtak overhengende, - og jeg satt alene på hybel om kveldene mens barnevernet forsøkte å bygge et apparat rundt min kone og ungene, - så jeg noe av dette. I et barnevernsnotat som jeg sørget for å få kopi av registrerte jeg at saksbehandler følte seg usikker på om min kone kunne makte å ha alle barna alene.

Men det var jo akkurat det de ville - at hun skulle ha barna alene.

Sånn at hun nettopp ikke skulle makte å ha alle barna alene?

De hadde allerede begynt sine sonderinger, og som smått begynt å tenke ett eller to steg frem. Hmmm..hvem var det som skulle ut av ungene mine? Var det Victoria på rundt året? Hun kunne jo glemme at hun i det hele tatt hadde foreldre. Var det Per? Han er jo eneste gutten og kanskje passer han i et fosterhjem med en gutt som kan bli en kamerat og "bror"? Var det Kari? Hun var jo størst og den som hadde forstått mest, og kanskje burde hun nå skjermes i et fosterhjem?

Det må jo være en flott øvelse for barnevernet å ha sine mapper og kaffekopper mens de samles, legger sine ansikter i alvorlige folder og tar denne viktige diskusjonen rundt møtebordene i barnevernets lokaler.

Så skal man fortelle Victoria eller Per når de blir større og ikke lenger kjenner sin mor, ikke kjenner stort til sine søsken, og i alle fall ikke sin far, at "jo, din mor var en snill og god mor, men du vet, hun hadde jo de andre barna, og da kunne hun jo ikke makte å ta vare på deg også".

Jeg vet akkurat den innlevende og medfølende tonen ordene vil bli sagt med.

Det er neimen ikke sikkert at et slikt barn vil være takknemlig overfor barneverntjenesten.

Kan man virkelig ha omsorgsevne for ett barn og ikke ett annet? I mitt lille hode har man enten omsorgsevne, eller så har man det ikke. Og har man ikke omsorgsevne overfor et barn, så skal årsakene til dette være så alvorlige at man heller ikke har omsorgsevne for et annet. Er det jeg som er helt på viddene?

Så kan det selvsagt være ting som gjør at det blir krevende å være alene med flere barn, og som gjør at man bør få hjelp. Når vi vet hva det koster å ha barn i fosterhjem, skulle der være mye å gå på.

Da jeg selv var barn, fikk min mor hjemmehjelp i hverdagene i en del uker etter hun fødte mine yngre søsken og slet med å komme seg etter fødselen. Husmorvikaren forsøkte å få det hele til å gå rundt mens min mor var litt utilnærmelig der hun lå i sengen store deler av dagen. Husmorvikaren laget middag, vasket og gjorde innkjøp. Om jeg ikke har forstått det feil, ville jeg og mine søsken vært i faresonen om den samme situasjonen hadde oppstått i dag.

Det at man kan ta ett barn fra foreldre, og ikke det annet, viser jo også at årsakene til omsorgsovertakelse gjøres med en spesialkompetanse og et finmål som vi andre både med og uten utdanning ikke forstår oss på.

Når deler av befolkningen har mistillit til barneverntjenesten, så må også bvtj. selv forstå at noen av de utslagene barnevern får, er komplett uforståelige for den vanlige mann og kvinne, og derfor bidrar vesentlig til mistilliten.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sat Oct 17, 2015 12:23 am 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Husmorvikaren er også vikar for det mennesket i naturen (antropologi) har rundt seg: Storfamilien og litt mer. Husmorvikaren har man imidlertid fjernet etter at man konstruert vårt unaturlige samfunn. Det finnes ingen rasjonell grunn for det. Industrisamfunnet skapte behov for denne type hjelp når familiene og nærmiljøene ble skadet.
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sat Oct 17, 2015 4:29 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6221
Location: Oslo
  
Ganske riktig har en del familier praktiske behov. Nå er nok stat og kommune redd for at hvis de forærer eller subsidierer hjelp for dette, så ville de få pågang fra alle og hvem som helst, f.eks alle enslige mødre som ville kunne forlange å få dette gratis fordi de hadde barn. Denne motforestillingen har jeg forståelse for. Det måtte nok være klare restriksjoner og betingelser knyttet til det i dagens samfunn, jf May-Britt Tysnes' innlegg i listen nedenfor.

Men en annen sperre, som jeg ikke har sympati for, er nok at behov for hjelp til husstell og annet ikke krever psykolog-utredning. Og psykologene er en inngrodd del av systemet. De vil ikke gi slipp på barnevernet og barnevernet vil ikke gi slipp på dem, for de er sentrale i å produsere psykobabbel som de naive juristene i kommunene og domstolene gjør knebøy for, slik at man kan få tvangsfjernet barna. Og bruken av psykolog koster svære summer, som mere produktivt kunne vært brukt til hjemmehjelp i kritiske situasjoner, selv om dette ville føre til et press på kommunen om å få mer enn rimelig var. Så deri ligger "et problem": bruke mye penger på å skade og avskrekke (ved psykolog), eller bruke en god del penger på å gi effektiv hjelp men stadig måtte avvise strømmer av ønsker/krav.

Da Bhattacharya-saken pågikk i Stavanger, var det mengder av innlegg i indiske aviser og nettsteder, mange av dem med kommentarer fra lesere. Noe som gikk igjen en del, var at noen fordømte barnas foreldre fordi de ikke hadde engasjert en barnepike ("nanny"), når barnas mor var så sliten og hadde så store praktiske vanskeligheter med å greie en baby og et litt større, meget problematisk barn. Inderne trodde at familien var gjerrige som ikke engasjerte nanny. De tenkte seg vel ikke at situasjonen i Norge ikke er slik at det er mulig; det finnes ikke her en strøm av unge piker som er tilgjengelige for slike jobber.

Vi har visst hatt litt om husmorvikar / hjemmehjelp her og der tidligere, og det kan være nyttig å kikke på noe som har vært skrevet:

Tråd:
Barnevernet gir IKKE praktisk hjelp der behovet er åpenbart og greit å fylle (8 september 2014)

I enkeltinnlegg i litt andre sammenhenger:
Kommentar til innlegg i Aftenbladet (25 mars 2012)
Diskusjon av akuttvedtak (6 mars 2012)
Diskusjon av hva barnevernet skal være (10 oktober 2010)
Diskusjon av barnehager (28 desember 2008)
Diskusjon av et barnevern som ikke har reddet en gutt fra å mishandles til døde, versus et eksempel hvor barnevernet gav praktisk hjelp (26 november 2008)
Diskusjon av pressen som stigmatiserer ofrene (4 mai 2008)
Beretningen til familien Tysnes med 10 barn (11 februar 2007)
En del innlegg i en tråd om familieødeleggelse (30 oktober 2006)
I en tråd om barnevern i utlandet (10 januar 2007)
Jeg etterlyser husmorvikaren …. Hun avgikk dessverre ved døden da psykologen gjorde sin entre. (30 oktober 2006)
I en tråd "Barnevern …." (8 mai 2011, i seksjonen "Hvordan hjelpe barn i nød")
Ved å gi hjelp så datter og mor kan holde sammen (26 mars 2006)

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sat Oct 17, 2015 9:56 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 701
Takk for tilbakemeldinger. Når jeg leser noen av linkene og de smertefulle forholdene folk forteller om, blir det jeg selv snakker om surmuling til sammenligning. Men jeg forstår jo altfor godt at det som beskrives også kunne blitt vår egen situasjon, og at vi fremdeles må vokte våre steg med omhu for å ikke komme i samme situasjon igjen.

Også dette forumet skal ha takk for at vi klarte å komme oss bort, anbefalingene herfra og på hjemmesidene til MH Skånland var jo entydige, og vi hadde en advokat som på ingen måte frarådet oss å reise, og som gav oss grei juridisk informasjon i den forbindelse.

Så denne typen forum gjør allerede nytte, om ikke vi har fått et nytt barnevern enda. Jeg har stor respekt for dem som skriver her - noen i full åpenhet og med fullt navn - med den kostnad det kan ha medført og medfører.

Jeg ser jo at jeg som relativt ny bruker av forumet stadig også tar opp ting som har vært debattert på forumet før, ettersom jeg selv med skam må meddele at jeg ikke var opptatt av barnevern før jeg selv ble berørt. Jeg nevnte dette med husmorvikar i posten min. En annen ting jeg tok opp, var altså dette som stadig forundrer meg, at man tar noen av barna i en søskenflokk, men ikke alle.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sat Oct 17, 2015 11:22 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6221
Location: Oslo
familien-er-samlet wrote:
Jeg ser jo at jeg som relativt ny bruker av forumet stadig også tar opp ting som har vært debattert på forumet før, ettersom jeg selv med skam må meddele at jeg ikke var opptatt av barnevern før jeg selv ble berørt.

Når noen av oss gamle garvede viser til tidligere diskusjoner av samme emner, slik jeg har gjort i mitt forrige innlegg i denne tråden, er det absolutt ikke for å irettesette deg, det er for å prøve å kaste mer lys over tingene. På den måten blir gamle tråder litt nyttige i nåtiden også.

Heller ikke er det uvelkomment at du tar opp ting som faktisk har vært behandlet før. Forumet inneholder et sånt virvar av greier at det er umulig å lese seg opp på alt sammen før man selv skriver. Og det er meget nyttig at du ved det du skriver viser at spørsmålene er fullt aktuelle i nåtiden også. Det er slett ikke nødvendig å vente med å skrive inntil man har lest alt det tidligere.

Men hvis du er interessert i å se hva tidligere skribenter har prestert om spesielle emner, så prøv å utnytte "SEARCH"-mekanismen øverst til høyre, og skriv så inn ett eller flere ord. Søkemekanismen er ganske god, skjønt jeg er svært fortørnet over at den ikke klarer å fange inn former med bindestreker (og jeg er en hund etter å skrive med bindestreker, særlig i lange ord). Jeg har drøftet det litt med Arild Holta, men selv om han er glup mht det tekniske på forumet, har han visst ikke funnet noe simsalabim til dette ennå.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sat Oct 17, 2015 3:52 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Hmm. Husker nå at jeg glemte simsalabimmen mht søk. Skulle fått tid til alternativ søkefunksjon.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sun Oct 18, 2015 5:47 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6221
Location: Oslo
  

Hvorfor tar barnevernet noen barn i en søskenflokk men ikke alle?

familien-er-samlet wrote:
…. har jeg fra tid til annen lest om saker der foreldre blir fratatt ett eller flere av barna i en barneflokk - men ikke alle.
    For meg er dette en av de tingene som viser meningsløsheten i hele barnevernssystemet.

Jeg har ingen helhetlig forklaring på hvordan/hvorfor de driver sånn, men delforklaringer fins.

Det helt grunnleggende er at barnevernet er oppflasket i den tro at egne foreldre ikke har noen spesiell betydning for barn – for barna antas det å dreie seg om hvor de får "best betingelser", og tilknytningsteori kan "begrunne" at bare barna holdes hos andre enn foreldrene, vil de "knytte seg" til disse andre. Forhold til søsken sees også som et rent miljøspørsmål: andre barn til å "ha rollen" som lekekamerater – søsken – kan barnet få hvor som helst. Og som kjent "skal ikke barnevernet drive foreldrevern" - det er bare "egoistiske, uforstandige foreldre" som absolutt vil ha barna hos seg.
    Analogien fra plantelivet er klar: Det kan nok være at en omplantet plante vil ha noen problemer først med å feste røttene og suge næring, men det vil gradvis gå bedre, hvis ikke planten var så ødelagt på forhånd at det var for sent å flytte den til bedre jord. Det vil vise seg i retrospekt. Selve flyttingen var alltid bra, det var det som ga planten iallfall muligheten til å få det bedre. (– Planter har ikke nervesystem eller hjerne som gir dem det vi forstår som følelser.)
    Barnevernere har rett og slett hverken faglige kunnskaper om familiefølelser, eller beholdt sin naturlige forståelse av det. Deres resonnementer er rent materialistiske – primitivt og troskyldig behavioristiske: hvor har barn best "betingelser" med god økonomi, fritidsbeskjeftigelser, moro, ro fra konflikter (som uforstendige foreldre skaper)? Barns frykt, raseri, fortvilelse og forurettethet overfor de maktmennesker som raserer deres familieliv, tolkes som avsporinger som foreldrene har plantet inn i dem som en plikt til å ta mer hensyn til foreldrene enn til seg selv. Barns depresjoner i fosterhjem og på institusjoner tolkes som sykelige, de skal "bearbeides" med "terapi". Det forventet "normale" skal være at når barnet er "befridd" fra den trykkende, utilfredsstillende familiesituasjonen, da er problemene løst.

Derfor:
I en god del saker "finner" barnevernet oppførsel / avvik hos et barn som gjør at de lett får medhold i fylkesnevnd og domstoler for at dette barnet "må reddes" – barnet trenger "spesielt kompetent hjelp" som foreldrene "ikke har". Altså tar de dette barnet. Eller det er en temporær konflikt eller dette barnet har en periode hvor det ikke er fullstendig sorgløst. Dette "tolkes", og barnet er relativt lett å ta og få nevnd/rett med på at de får beholde.
    Så "viser det seg" at foreldre (og kanskje også søsknene) ikke fredsommelig er med på at dette var det beste. Og barnevernet har jo stadig mye å gjøre med familier som ikke trekker på skuldrene når et barn er tvangsfjernet; de "hisser seg opp" og lager vanskeligheter for barnevernet. Det tolkes av barnevernet dithen at problemene i familien var dypere enn de først hadde trodd. Da vil de gå på med "undersøkelser", som kanskje "vil vise" at de må ha bekymring for de andre barna også, og "bør ta" dem også. Slike undersøkelser er jo gjerne av psykobabbel-typen, og kan som kjent "vise" og "bevise" hva som helst.
    Men det kan også hende at barnevernet vurderer at det vil bli så mye baluba hvis de tar flere, og at sannsynligheten ikke er like stor for at de da får medhold, så de vil gjerne beholde det/de barn de allerede har fått tak i istedenfor å risikere at det blir avslørt for rettssystemet at også det var galt. Nå har de oppnådd å få tak i noen barn, så de gir seg med det.
    Et vesentlig moment er hvor gamle barna er og hvor lette de trolig er å bearbeide. Små barn er populære hos fosterforeldre, og kan lettere enn store barn manipuleres og hjernevaskes til å tro at det var foreldrenes skyld at de ikke "kunne få være hjemme". Derfor ser man ikke sjelden at hvis et stort barn tas, f.eks fordi det har en konflikt med foreldrene (jeg kjenner konkrete eksempler), vil barnevernet snart etter å ha parkert dette barnet, også starte "vurderinger" med sikte på å få småsøsken tatt. Når det gjelder større barn, kan de i noen tilfeller la dem være, rimeligvis gjør de seg da selv den forestilling at "det er for sent - de er ødelagt".
    Det kan også være at barnevernet rett og slett ikke har noe tilgjengelig fosterhjem eller beredskapshjem akkurat da. Slik reddet Ragnhild Kristiansens familie seg på et gitt tidspunkt – barnevernet på det stedet hvor hun da bodde, sa at barna skulle vært tatt, men de hadde ingen steder å plassere dem (denne saken: Erstatning til familie etter løgn …).

Quote:
En mor får tvillinger, stakkar, hun sliter med fødselsdepresjon og har jo en gutt fra før, -det blir nok for tungt for henne, så tar barnevernet den ene.

Dette er nettopp et slikt eksempel. Og det er en situasjon jeg har sett i praksis flere ganger. I og med at familiefølelser og familiesamhold ikke teller for barnevernet, kan de også hevde at det er riktig, akkurat som man kan hevde at de prydbuskene passer i hagen og det er plass til dem, men det er for mange av dem, så man fjerner noen, eller flytter dem til hytta.

En svensk familie hadde 4 gutter, som kranglet og bråkte adskillig med hverandre. Barnevernet fjernet den nest eldste og den yngste, for å "skape et bedre miljø" for alle fire. At den ene, som var sterkt engasjert i å utvikle sitt pianospill til et høyt nivå, ikke fikk mulighet til å spille eller fortsette å få undervisning i det miljøet hvor han ble tvangsplassert, bekymret ikke barnevernet.

I et svensk tv-program – det kan ha vært for 10-15 år siden, et program som var kritisk overfor barnevernet (i Sverige er det ikke en egen etat, det er bare det vanlige sosialkontoret), men hvor svenske barnevernsarbeidere også var til stede og utgjød seg, ble det sagt i klartekst: Én kritiker kom nettopp med at det var ulogisk at barnevernet i noen familier tok noen av barna og ikke alle; hva slags vurdering var det av foreldres egnethet? En sosialsjef sa energisk noe sånt som: – Ja, akkurat så vanskelig, så hårfint er det. Man kan være en utmerket forelder for ett barn, men ikke passe for et annet.
    Det hårfine og vanskelige kan ikke alle vi godtfolk skjønne, det skal derimot disse pyskeluskene og barnearbeiderne være i stand til å bedømme ut fra sin dype, barnefaglige ekspertise. Så dermed faller jo alle motargumenter!

Som det fremgår av det jeg har skrevet her, har jeg også selv en slags "psykologisk teori" om hvordan barnevernsfolk tenker. Jeg tror det er en blanding av:
at de virkelig tror på det sludderet de har lært,
og at de nok forstår at virkeligheten ikke helt er slik men at de har lært bortforklaringer som kan dempe deres egne små tilløp til uro over at det ikke går så bra.
    Men denne selvbeskyttelsen hos barnevernere er så gjennomført og sterk hos dem som forblir i systemet (de som ikke orker, fordufter; gjennomtrekken i det "arbeidet" er stor), at jeg tror det er tvingende nødvendig at vår befolkning setter seg inn i hvordan tankegangen i barnevernet er lagt opp. Hvis man ikke gjør det, er man uforberedt på at sunn fornuft ikke duger, man blir stående og stampe og argumentere uten å komme noen vei; slik kaster man bort tiden, og da har man intet effektivt vern for sin familie.
    Helt uavhengig av angitte grunner for sin handlemåte, så øker barnevernet uansett sin makt når folk blir forvirret og ikke kan tro det er sant, og blir værende i en situasjon der de bare diskuterer og parlamenterer fordi barnevernets aktiviteter mangler logikk og sammenheng.
  
  
*

Borte fra mor og far
18 november 2005 / 19 november 2010

Holdningene hos sosialarbeidere som arbeider med barnevern
Desember 2000 / juni 2007

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sat Oct 28, 2017 6:30 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 701
Her er et foreldrepar som har omsorgsevne, men ikke omsorgskapasitet. De kan ha omsorgen for ett barn, men ikke for to.

Storesøster fikk komme hjem, men ikke lillebror
https://www.nrk.no/ho/storesoster-fikk- ... 1.13731832

Er det rart barnevernet skaper frykt hos innvandrere? Her er det altså ikke vold eller rus, men manglende stimulering, stell og barnepass som bekymrer.

Det er moren som er bekymringen. Mens farens problem kanskje er - ja, nettopp - at han er far. Derfor kan denne familien ha ansvar for en 14 år gammel jente, men ikke for en fire år gammel gutt.

Genialt! Tenker barnevernet.

Kanskje moren lider av det samme som jeg selv - at hun har "flat inntoning" og "keitete samspill" med barna?

Hvorfor ikke sende inn en barnevernsansatt som kan gjøre spillopper med barna i ny og ne, stimulere dem og få dem til å le? Vi hadde en slik ansatt hjemme på stuegulvet vårt en gang, og barna syntes hun var festlig.

Dessuten har gutten fått "tilknytning" til fosterfamilien, og derfor kan det være skadelig for ham å komme hjem til mor og far. Slik tilknytning opphører ikke sjelden når barna er 18 år gamle. Den er veldig sterk når noen ønsker å flytte barna tilbake til biologisk familie, men er uten betydning når barnevernet flytter barnet fra et fosterhjem til et annet, eller når barn flyttes ut av biologisk familie.

Jeg har noen ganger fundert over at tilknytningen til fosterforeldre som må ha penger fra Staten for å ta vare på barna, så ofte ansees å være sterkere enn tilknytningen til foreldrene hvor barna er en ren utgiftspost. Ren logikk skulle jo tilsi det motsatte.

Vi ser altså at hele saken er basert på barnevernfaglige argumenter. Det er lite fornuft i saken. Og de sakkyndige brukes - og lar seg villig bruke - som alibi for å få det hele gjennom. Fylkesnemnda sitter der antakelig alvorstungt og tror at de gjør verden en tjeneste. De klarer jo ikke å lese statistikken som viser at resultatene av deres egne vedtak langt på vei er tragiske.

Det har blitt mer og mer klart for meg at hele dette systemet, med dets fag og såkalte fagkyndige må bort.

Jeg velger å ikke nevne hvilken kommune dette har skjedd i, fordi jeg regner med at vi har dårlig barnevern over hele landet. Noen vil nok ha det til at denne kommunen er spesielt ille, men jeg tror ikke det.

Nesten litt fornøyelig å se Fylkesmannen i kjent stil, som har gitt denne kommunen massiv kritikk for å ikke overholde frister og lignende.

Men å hjelpe ett enkelt barn i en enkelt barnevernssak, det har jeg aldri hørt at Fylkesmannen har klart å få til. Sånn sett fungerer antakelig klageapparatet slik myndighetene ønsker.

Det hele - med klageapparat og ansvarlige - ligner en stor komedie. Problemet er at ingenting av det komiske i alt barnevernssystemet foretar seg er det spor morsomt.

Det marerittet denne flyktningefamilien nå gjennomlever må føles som ren tortur.

Vi ser forøvrig at "NRK har valgt å anonymisere familien av hensyn til barna." Om denne anonymiseringen virkelig hjelper barna, er etter min mening imidlertid et åpent spørsmål.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Sun Oct 29, 2017 11:18 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6221
Location: Oslo
  

Jan Simonsen:
Når staten lyver om barnevernet
Demokratene i Norge, 28 oktober 2017

"En fersk sak gjengitt av NRK 27.oktober beviser at norske myndigheter lyver om barnevernet. To barn ble tatt fra deres foreldre. Etter 2 1/2 år kom saken opp for fylkesnemnden som behandler barnevernssaker, til tross for at loven sier at det ikke skal gå mer enn 3 måneder. Den nå 14 år gamle datteren fikk komme hjem til sine foreldre, men den nå 4 år gamle sønnen måtte bli hos sine fosterforeldre. Barnevernet argumenterte blant annet med at det var gått så lang tid at han var blitt vant med sine nye omgivelser, og fikk medhold.

Det dreide seg ifølge NRK ikke om rus eller vold, men om manglende oppmerksomhet og kunnskaper om barnepass, stell og stimulering. Med andre ord: begrunnelsen for barneoverdragelsen var verken » serious neglect, maltreatment or abuse». Banrevnernet aksepterte tilbakelevering av datteren, men ikke av sønnen. Ifølge NRK pekte Fylkesnemnda å at moren krever særlig oppfølging, og at det derfor vil være faren som må bære hovedtyngden av omsorgen. Den sakkyndige mente at han har omsorgsevne, men ikke «omsorgskapasitet». Å ta vare på to barn ble for mye for en far."



Artikkelen ligger også her:
Jan Simonsen:
Staten lyver om barnevernet
247avisen, 29 oktober 2017

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Mon Oct 30, 2017 9:34 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6221
Location: Oslo
  

Barnevernet brukt 2 1/2 år på å få sak opp, brukte det som argument mot gjenforening med foreldrene
247avisen, 28 oktober 2017

"igår skrev NRK om en barnevernssak der to barn ble tatt fra deres foreldre. Etter 2 1/2 år kom saken opp for fylkesnemnden som behandler barnevernssaker, til tross for at loven sier at det ikke skal gå mer enn 3 måneder. Den nå 14 år gamle datteren fikk komme hjem til sine foreldre, men den nå 4 år gamle sønnen måtte bli hos sine fosterforeldre. Barnevernet argumenterte blant annet med at det var gått så lang tid at han var blitt vant med sine nye omgivelser, og fikk medhold."

Sønnen ble imidlertid holdt hos fosterfamilien, med fylkesnemden støtte, også fordi den ifølge NRK mente at moren krevde særlig oppfølging, og at det derfor vil være faren som må bære hovedtyngden av omsorgen. Den sakkyndige mente at han har omsorgsevne, men ikke “omsorgskapasitet”. Å ta vare på to barn ble for mye for en far, mente de. Barnevernet kunne gått inn i familien med hjelpetiltak, men valgte altså å presse gjennom en fjerning av sønnen fra hans kjødelige familie.


Nå er artikkelen dukket opp også her:
Jan Simonsen:
Når staten lyver med vitende og vilje
Norge IDAG, 30 oktober 2017

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Når foreldre har omsorgsevne - for noen av barna
PostPosted: Mon Oct 30, 2017 5:28 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 701
Denne saken viser at terskelen for omsorgsovertakelse ikke er høy i Norge.

Jan Simonsen har helt rett i at saken viser at ambassadene ute i verden feilinformerer. De sier at det bare er rus, vold og vanskjøtsel som kvalifiserer for omsorgsovertakelse. Sludder! De fleste omsorgsovertakelser skjer etter et par-tre års kontakt med barnevernet. Det er omtrent den tiden det tar å bygge opp en sak når det ikke er vold, rus og vanskjøtsel. Det skjer gjennom systematisk overvåkning hvor også skoler, barnehager og andre bidrar.

Omsorgsevne er dertil en mystisk størrelse som barnevernet har monopol på. Når de trekker frem sine "barnevernfaglige" argumenter så kan i praksis hvem som helst miste barna.

Selv har jeg og min kone hatt omsorgen for egne barn siden den eldste ble født for 14 år siden. Visstnok har ingen av oss omsorgsevne. Prøv å forklare det for lokalbefolkningen der vi flyktet og nå bor, og de vil bare riste på hodet.

Vi opplevde første begjæring etter tre-fire måneders kontakt med barnevernet. Det var en pro-forma begjæring ledsaget av et ultimatum som utelukkende skulle tvinge oss til separasjon og skilsmisse.

Bort med far, tiltak rundt mor og senere omsorgsovertakelse. Det er slik barnevernet ofte opererer. Og spillet og virkemidlene behersker de til fingerspissene. Mens barnevernsofrene blir tatt på sengen og trenger ett år eller to for å lære de kyniske spillereglene. Men da er det ofte for sent.

Hvis ikke slik og slik, så tar vi barna! Samfunnet truer - uten skjemsel og uten å blunke - med å ta ifra deg det som gjør livet ditt verd å leve.

De sier i klartekst at dersom du ikke gjør som de sier, så skal de legge livet ditt i ruiner. Og gjør du som de sier, så tar de gjerne barna fra deg likevel.

Slike røverstat-aktiviteter skjer i full åpenhet uten at noen reagerer. Barnevernet bruker barna som pressmiddel for å styre og terrorisere familier før omsorgsovertakelse har skjedd. Og når de så har tatt barna, brukes samvær som straff og belønning, for eksempel overfor foreldre som går offentlig ut med kritikk.

Det er umoral satt i system, og man kan rope av full hals om urett, men absolutt ingen vil trå til for å hjelpe.

Norsk barnevern er uforståelig og avskyelig for svært mange utlendinger.

Med god grunn.

Nordmenn på sin side tenker så godt om velferdsstaten at de ikke kan tro at barnevernet opererer på så fullstendig og gjennomført uforsvarlig vis.

Den saken som her er gjengitt av NRK viser etter min mening barnevernet slik mange opplever det:

Inhumant, kunnskapsløst og med vilje og evne til å misbruke makt.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 11 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]