Takk skal du ha, Arild. Jeg skal gjøre det.

Hvis det hadde dreid seg om reelle tilfeller av alvorlig barnemishandling og seksuelt misbruk, jf. Tanjas van der Plaat-saken, så ville det selvfølgelig være helt riktig å nekte foreldrene kontakt med barna.

Men saken er at barn i de aller fleste tilfeller tvangsfjernes fra foreldre på syltynt grunnlag hvor oppkonstruerte anklager om "alvorlig omsorgssvikt" står i fokus. Da er det ille at barna ikke skal ha annet enn såkalt kjennskap til sine foreldre.

"Barnevernet" er nødt til å opprettholde illusjonen om at det griper inn i såkalte alvorlige tilfeller ved å nekte foreldrene annet enn minimumssamvær.

Det er ofte psykologene som står bak kravet om minimumssamvær. Her har psykologene et stort ansvar. Ofte gjør ikke psykologene annet enn å forfekte "barnevernets" syn, kjøpt og betalt som de er av "barnevernet".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Takk for linken - alle er vel enige om at det i tilfeller med mishandling og overgrep er noe helt annet; klart barn må beskyttes mot slike mennesker enten det er foreldre eller andre!

Jeg har forsøkt å sette opp en slags oversikt over hovedpunktene i det "vedtaket" som ble gjort "etter forutgående rådslagning og stemmegivning for lukkede dører" - og har kommet frem til at man innledningsvis hadde noen mindre bekymringer:
Tannpuss, spise med bestikk, språkutvikling, motorikk - men alt i alt ei "sjarmerende og glad jente med foreldre som har mye å bidra med". Hjemmet kan ha nytte av praktisk hjelp grunnet foreldrenes helse, anførte man.

Underveis endret bildet seg, stadig flere sakkyndige ble koblet inn - og så kuliminerte det hele i et vedtak om omsorgsovertakelse, påståtte store psykiske problemer hos mor, far og barn (de fikk det vel kanskje mens prosessen gikk sin gang, hva vet jeg?), null kommunikasjon mellom far og barn (barn har "gitt opp å etablere kontakt"), dårlig oppmøte i barnehage, "jenta er svært ukritisk til fremmede voksne" og jeg vet ikke hva. Hadde hun vært tilbaketrukket fra fremmede voksne, hadde det vel vært galt, det også...

Det ser med andre ord ut til at den berømmelige fjæra har utviklet seg til en hel hønseflokk i sakens løp - og fra den dagen datteren ble plassert i beredskapshjem har det bare gått én vei. Klaget foreldrene, fattet barnevernet nye vedtak samme dag eller dagen etter - vedtak som effektivt la foreldrenes krav og ønsker døde.

Hva er det forresten for et nærmest religiøst forhold man har til barnehage i dette landet? Tror man at barna tar skade av å vokse opp hjemme hos foreldrene eller hva...? Tre av mine barn gikk i barnehage en kort periode i seksårsalderen fordi jeg ville at de skulle få øve seg litt på å være sammen med mange andre barn før skolestart - vi bodde mindre barnevennlig den gangen.
Yngstebarnet hadde derimot så mange venner i nabolaget vi da hadde flyttet til at jeg anså det unødvendig da hun nærmet seg skolealder - det fungerte utmerket, det også - hun elsket skolen og vennene der fra første dag, og stortrives fortsatt nå når hun snart skal begynne i 6. klasse.

Det er selvsagt kjempefint at utearbeidende foreldre kan velge barnehage - men man blir jo nærmest sett litt rart på om man ikke benytter seg av tilbudet, jo?
Jeg er av den oppfatning at det å vokse opp hjemme hos mamma (eller pappa) er det optimale - men at andre ting også kan fungere helt greit dersom man ikke kan velge å være hjemme i småbarnsperioden eller dersom spesielle forhold tilsier at det er gunstig for barnet. Når noe begynner å lukte av tvang, er det imidlertid all verdens grunn til å bli skeptisk, synes jeg!


I min kollegas tilfelle var det helt klart fornuftig at jenta gikk i barnehage ettersom ingen av foreldrene snakker noe godt norsk, men en deltidsplass hadde da sikkert gjort susen?
Min kollega var nemlig i utgangspunktet ikke begeistret for barnehage, det er svært fremmed for henne med hennes kulturelle bakgrunn.
Av grunnene nevnt ovenfor (språk, sosialisering) ønsket hun allikevel at datteren skulle gå der. Jeg vet ikke om hun valgte det selv eller om det er obligatorisk for fremmedspråklige barn - men det ser ut til at det ble hennes livs ulykke...

Jeg trodde også at det var slik at man kan velge å ha med seg noen til møter med barnevernet - men slik er det visst ikke. Jeg ringte og ba om et møte på min kollegas vegne og sa at at hun gjerne ville ha meg med - noe som ble avvist. Saksbehandleren viste til at det allerede er "et stort støtteapparat rundt denne moren", og at det ikke var ønskelig at jeg ble med. Ikke engang sine egne støttespillere kan man velge selv.

Jeg synes så fprferdelig synd på denne familien - men begynner å føle at det er håpløst som en kamp mot vindmøller... hvordan kan man slå tilbake eller forsvare seg dersom man som foreldre er kneblet og svinebundet?

Mvh.

Din kollega har full rett til å ha med fullmektig eller advokat på møter med "barnevernet". Hun skal ikke være nødt til å møte hyenene alene. At de har frekkheten å kalle seg "støtteapparat" har ingenting med saken å gjøre. De støtter ikke - de nedbryter og ødelegger. Dessverre finner jeg ikke link til lovtekst som tillater foreldrene å ha meg seg en fullmektig/advokat. Kan noen andre hjelpe?

I det hele tatt er det vanskelig å finne frekkere folk enn de ansatte i "barnevernet". De later til å være født med et ekstra gen som gjør dem usedvanlig frekke og ubehagelig å være sammen med. Samvær med ansatte i "barnevernet" kan best sammenlignes med opphold i et ormebol.

Legg forøvrig merke til at de ansatte i "barnevernet" og det utvidete "barnevernet", barnehagene, aldri opptrer alene, men alltid to og to. Det er fordi de er helt avhengige av støttekontaktene sine. De trenger vitner som kan støtte den andre dersom de misbrukte foreldrene "oppfører seg ufint" mot torturistene sine.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Trur det er denne vejledninga du henviser til ?
http://www.nav.no/rettskildene/lov/L19670210_P15
.§ 12. (advokat eller annen fullmektig).
Alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig, og parten har rett til å ha med seg fullmektig når han møter personlig for forvaltningsorganet
Fra denne sammenheng


En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.

Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av . Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig.

Alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig, og parten har rett til å ha med seg fullmektig når han møter personlig for forvaltningsorganet. Alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til partens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan parten også underrettes direkte. Parten kan kreve å bli underrettet ved siden av eller i stedet for fullmektigen.

Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Advokat behøver ikke å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det.

Hu skal skrive en fullmagt

_________________
Mormor Anna Balsgaard
(Eksil i Danmark. Spør dersom du har problem me språket )