Har du lenke til dette?
Kathy_B wrote:
Vurderingsgrunnlaget i alvorlige barnevernsaker
Foruten Elisabeth Backe - Hansen har følgende vært med på å utarbeide notatet; Terje Galtung, Turid Vogt Grinde, Kjell Hagen, Karen Hassel, Otto Heramb, Arne Holtet, Katrin Koch, Fredrikke Lynum, Anne Poulsson og Knut Rønbeck
Gruppas konklusjoner og forslag
Gruppa diskuterte en serie mer konkrete forhold vi mener må inngå i den nødvendige risikovurderingen når omsorgsovertakelse er aktuelt. Bildet vil se ulikt ut fra sak til sak, men det er på disse områdene vi vil finne de nødvendige betingelsene som samlet kan bli tilstrekkelige til at omsorgsovertakelse bør foreslås – hvis virkningen blir for mye fravær av godt samspill eller for mye skadelig samspill, og det blir for lite av den utviklingsstøttende dialogen:
Barnets fungering i ulike kontekster
Barnets mestringsstrategier i ulike situasjoner
Barnets utviklingshistorie
Barnets sosiale nettverk
Foreldrenes eller de voksne omsorgsgivernes historie
Foreldrenes eller de voksne omsorgsgivernes personlige forutsetninger eller manglende ressurser
De voksnes historier sett i forhold til hverandre, og hvordan de voksne fungerer sammen som par
De voksnes sosiale nettverk
Om foreldrene er i stand til å forstå og tenke gjennom hvordan deres handlinger innvirker på barnets omsorgssituasjon
Disse risikovurderingene må også anvendes når det er snakk om tilbakeføring fra omsorg. Da tenker vi oss at foreldrene i hvert fall må kunne tilby en omsorgssituasjon som ikke er dårligere enn at den vil bli god nok med hjelpetiltak hjemlet i bvtjl. § 4-4, men vurdert som kvalitativt mye bedre enn kriteriene i § 4-12 og med stor trygghet for at en ny omsorgsovertakelse ikke vil bli nødvendig.
Dessuten må foreldrene kunne forholde seg til barnets reaksjoner på å flytte, og være i stand til å hjelpe barnet med å opprettholde kontinuitet i forhold til personer som har fått betydning for barnet i kraft av plasseringen utenfor hjemmet og et miljø som det kan være viktig for barnet å opprettholde.
For sterke hensyn til det biologiske prinsippet i de alvorligste sakene?
Det er gruppas oppfatning at det biologiske prinsippet får for stor vekt i forhold til hensynet til barnets beste i noen av de alvorligste sakene, på tross av formuleringene i Lov om barneverntjenster § 4-1. Vi vil derfor anbefale at adgangen til å kunne la det biologiske prinsippet vike i enkeltsaker presiseres ytterligere i denne paragrafen.
Stabilitet under omsorg – tiltak mot systemindusert ustabilitet
Etter gruppas vurdering bør det innskjerpes at kravene i bvtjl. § 4-15, 3. ledd og § 4-16 følges opp for samtlige barn som plasseres utenfor hjemmet, og at ansvaret for dette legges for den instansen som i framtida får det ansvaret fylkeskommunene har i dag. Selv om det ikke er mulig sikre alle prosesser i en sak gjennom planlegging, er det vesentlig at lovens krav om planer blir et verktøy for oppfølgingen av enkeltsakene. Det at barneverntjenesten vedtar en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon vil imidlertid ikke sikre barnet stabilitet i oppveksten så lenge foreldrene stadig kan reise nye saker om samvær og tilbakeføring av omsorgen for ulike beslutningsorganer. Vi foreslår at det innføres en form for hindring på linje med bestemmelsen om mekling før ny sak kan reises etter barneloven. Noen samtaler med en nøytral fagperson eller et forberedende rettsmøte med sakkyndig person tilstede og deretter noen samtaler på denne i tråd med forsøkene på rettsmekling som pågår for tiden, er eksempler på slike hindringer. Vi ønsker ikke å foreslå noe som kan oppfattes som angrep på den enkeltes rettssikkerhet, men mener at barnets behov for rettsvern for å sikre nødvendig stabilitet i omsorgen må prioriteres like høyt.
Som Befringutvalget foreslår, bør det dessuten formuleres tilsvarende bestemmelser for barn som plasseres i medhold av bvtjl. § 4-4, 5. ledd slik at større stabilitet i tiltaket kan sikres også for dem. Dette er spesielt viktig ettersom andelen barn som plasseres på denne måten har blitt femdoblet siden Lov om barneverntjenester ble iverksatt (SSB:2001), og fordi det også kan se ut som om mange av disse plasseres akutt (Christiansen & Havnen 2002). Avslutningsvis bør adgangen til å benytte adopsjon som barneverntiltak opprettholdes. Vi er dessuten enige i Befringutvalgets forslag om at en ordning med åpen adopsjon bør innføres som en mulighet, med oppfølging fra barneverntjenesten.
Endringer i bestemmelsen om tilbakeføring (bvtjl. § 4-21)
Det er gruppas oppfatning at forståelsen av betegnelsen ”forsvarlig omsorg” trenger løpende oppdateringer. Når det gjelder formuleringen i loven, er det vår oppfatning at slik første ledd i bvtjl. § 4-21 nå er formulert, blir den for snever når det gjelder grunnlaget for å nekte tilbakeføring, med den ensidige vekten som legges på barnets ”tilknytning til mennesker og miljø der det nå er”.
Vi foreslår at rekkefølgen i andre setning byttes om, slik at den i stedet lyder: Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, blant annet dersom barnet har fått en sterk tilhørighet til mennesker og miljø der det nå er. En slik omformulering bør ivareta at barnet kan få alvorlige problemer som er forårsaket av andre forhold enn dets tilhørighet til et fosterhjem. I tråd med diskusjonen tidligere i notatet foreslår vi også betegnelsen ”tilknytning” erstattet med ”tilhørighet”, fordi denne videre betegnelsen også kan ivareta hensynet til barnets tilhørighet til for eksempel skole, venner og miljø der det bor.
Samværsordninger må ikke ses analogt med samværsordninger ved skilsmisse
Det bør skje en presisering enten i lovteksten eller i rundskriv om at hensynet til barn under omsorg tilsier individuelle vurderinger av hva som er funksjonelle samværsordninger. Videre bør det presiseres, som også er gjort av Høyesterett ved flere anledninger, at det ikke er aktuelt å tenke analogt med samvær mellom barn og skilte foreldre i barnvernsaker.
Forskningsinnsatsen bør intensiveres
Slik vi oppsummerte i del 6 av dette notatet, er det gruppas oppfatning at det mangler norsk, forskningsbasert kunnskap om hele problemkomplekset knyttet til plassering utenfor hjemmet. Her er det viktig å supplere den pågående undersøkelsen av barnevernstatistikken med andre typer studier, gjerne som en kombinasjon av langsiktige panelstudier, tverrsnittsstudier og kvalitative undersøkelser. Gruppa vil oppfordre Barne- og familiedepartementet til å avsette ekstra midler til en konsentrert innsats på dette området av barnevernforskningen over tid. Slik forskning bør inkludere forskning om omsorgstiltak rettet mot barn fra etniske minoriteter, som også mangler. Våre forslag kan ses som en presisering av Befringutvalgets forslag i rapportens avsnitt 19.4.3 (s. 239).
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Dette syntes jeg er helt horribelt og lese!
Board index » NYE MEDLEMMER » >> NYE MEDLEMMER kan skrive om d.s.k. barnevernet her
