Reell sakkyndighet må bygge på faktiske kunnskaper i et fag med saklig basis. En sakkyndig i forgiftning skal ha kunnskap i kjemi, en sakkyndig i husbygging skal vite hvordan en konstruksjon må være for å tåle den og den belastning. I mange fag må man ha grundig kjennskap til statistikk, ikke bare til enkel prosentregning. Medisinere bygger på biologi. Psykiatrien er imidlertid nok den dårligst fundamenterte gren i medisinen.

Klinisk psykologi og sosialt arbeid har ikke noe slikt fundament. Det de teoretiserer om og praktiserer, er ren svindel og spekulasjoner som forlengst er gjennomanalysert av den virkelige, akademiske psykologien. At galningene fortsetter å handle og bable på basis av sludderet, har praktiske årsaker: De kan ikke noe annet, og det å gå tilbake på det nå, ville være å innrømme at alt de tidligere har gjort, er humbug. Å fortsette på galeien er det de tjener penger på, samt makt.

Mesteparten skriver seg fra psykoanalytiske fablerier, noe fra andre lettvinte drømmerier, noe går tilbake et par tusen år til forestillinger om kropp og sjel, fysiologi og medisin, som vi får tilgi antikkens mennesker at de teoretiserte om den gangen lenge før de hadde metoder, instrumenter for undersøkelse, eller oppbygget kunnskap om biologi. Det er derimot ikke tilgivelig at dette får lov å husere i dag.

Du bør lese noen av Lennars Sjöbergs informative og lettleste artikler om akkurat slike ting: f.eks
•Kritisk om Rorschach-testen
Testen, som i begynnelsen ble spredt som en selskapslek, har fått store konsekvenser for millioner av mennesker verden over.
•Myten om det bortträngda traumat
•Vitenskapelig psykologi avslører Freud og den kliniske psykologiens teser om fortregning som en forsvarsmekanisme etter opplevd traume.
•Falska eller sanna minnen?
•Bedömningars ofullkomligheter en fara för rättssäkerheten

De ligger alle på BarnasRett eller lenket til der, i seksjonen "Skribenter".

Hvis du leser engelsk, så er Judge Eadys 400 sider lange dom i Shieldfield-saken en fryd å lese, om psykobablere og overgrepsfantaster og sosialarbeidere som til fulle har vist at de er farlige kvakksalvere. Den saken, og dommen, gir et meget realistisk bilde av hvordan sosio-psykoprofesjonene jukser og skader:
Landmark decision in the High Court

Eller les om de "sakkyndige" sosialgalningene i
The Rochdale case of alleged 'satanic abuse'

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Ang. utdannelse: For å bli barnevernspedagog, må du ha fullført videregående skole. Barnevernslinje finnes på de fleste høyskoler. Den er treårig, og har de fleste fag og forelesninger sammen sosionomstudentene. Det er ikke mye som kreves for å komme inn på denne skolen. Kun bestått vgs. Mange får praksis i bolig til funksjonshemmede eller miljøarbeiderjobb av ulike slag, godkjent som praksis, som igjen gjør det lettere å komme inn. Mange barnevernere og sosionomer sitter altså og bestemmer hva som er god barneoppdragelse eller ei, uten selv å ha barn eller ha erfaring med barn, egne eller andres.
Forskjellen på sosionom og barnevernspedagog, tror jeg er at sosionomen har mer innsikt i administrasjon og oppfølging... et litt bredere spekter enn pedagogene.
Helt riktig som nevnt tidligere, har mange ingen spesiell utdannelse. De har fått godkjent tidligere arbeid av ulike slag som god nok praksis. Påfyll av ulike kurs har gitt de tittel som b.v.pedagoger. Barnevernspedagoger som ikke har utdannelse som holder vann, fins det mange av. Men det spiller ingen rolle. Hvis de jobber i kommunen, kan de ta kurs mens de arbeider, og på den måten "fullføre" en heller tynn skolebakgrunn.
Kathrine.

_________________
Kathrine.

Når det de lærer er mer ideologi og synsing enn faktisk kunnskap, så kan de utdanne seg hvor lenge de vil, og bli bare galnere.

1. Reell kunnskap (faget)
2. brukt rasjonelt og etisk, (faktisk filosofi)
3. gir verdifull erfaring.

Slik blir mennesket klokere.

Angående "filosofi", så er det "tanken om tanken". Alle kan faktisk noe om dette, da det er nedlagt i mennesket å gjøre visse kritiske analyser av egen tenkning - sevkritikk.

Nettopp dette virker være håpløst dårlig i barnevernet - manglende selvkritikk.

De svikter på både punkt "1" og "2". Dermed blir de heller ikke klokere. Den erfaringen de får fra sitt virke, kan sammenlignes med erfaringen folk får i samfunn men kjønnslemlestelse. De roter seg stadig inn i et større forsvar for ugjerningene.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Alle disse tre-årige såkalt høyskole-utdannelsene var tidligere en del av det som ble kalt yrkesskolen. Så ble kravet om videregående skole innført, for å øke statusen. Det er egentlig misvisende å kalle sosionom/-og barnevernspedagog for høyere utdannelse.

Det ser man jo tydelig på de som innehar titlene. Svært mangelfulle allmennkunnskaper, dårlige skriveferdigheter og generelt svake kognitive evner kjennetegner barnevernerne.

Det er en del av den sosialistiske utjevningspolitikken at alle skal utdanne seg. Det pøses på med mange års skolegang uten at kunnskapen blir spesielt stor. Det er viktig å si at befolkningen har gjennomført mange års utdannelse, selv om det er så som så med både evnene og kunnskapen. Form er viktigere enn innhold.

Ingen skal tilhøre arbeiderklassen - alle skal tilhøre embedsstanden og sitte på et offentlig kontor og "saksbehandle". At de knapt kan skrive eller knapt forstår hva de skriver, det er ikke så nøye. En barnevernssaksbehandler skriver like hjelpeløst som et barn i småskolen, for ikke å si barnehagen. Og disse menneskene skal så sitte og fatte avgjørelser med vidttrekkende konsekvenser for dem det gjelder... De er gitt fullmakter som ikke står i noe som helst forhold til kunnskap og evner.

Er det rart "brukerne" blir vettskremte når de skjønner hva de står overfor; et flerhodet monster av inkompetanse og udugelighet parret med vide fullmakter samt stor vilje og lyst til å misbruke makten til å fornedre dem som har havnet i barnevernets klør. Barnevernerne er ikke ydmyke overfor den rolle de har fått. Tvertimot er de arrogante, ærekjære og totalt uvillige til å gå i seg selv. Det er "brukerne" det er noe i veien med, ikke med dem. Derfor fravikes objektivitetsprinsippet. De barnevernsansatte blir bare opptatt av å finne mest mulig feil ved barna og foreldrene for på denne måten å heve seg selv. Makten har gått dem til hodet i den grad at de blir fullstendig hensynsløse og går ikke av veien for å bryte ned andre mennesker. Alle midler kan tas i bruk for å knekke dem som ikke vil "samarbeide" med barnevernet. I sin nidkjærhet bryter de lovene og blir halvkriminelle. De vet så altfor godt at familiene har lite å stille opp. En barnevernssak avsluttes aldri. Det er ikke slik at man soner ferdig, slik en fengselsinnsatt gjør. Man kan når som helst bli anklaget på nytt. Ikke for noe man har gjort, men for noe andre mener at man er.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)