Hvorfor er det absolutt ingen av dere som er uenige med Monsen som argumenterer på en saklig måte i forhold til det som er hennes hovedpoeng?

Hvilken rett har voksne til bevisst å frata barn mor eller far? Hva gjør et slikt valg etisk riktig? Er voksnes behov for barn viktigere enn barns behov for mor og far?

Jeg har enda ikke sett noen av Monsens meningsmotstandere komme med saklige argumenter i forhold til dette spørsmålet.

Det er vanskelig å ta en saklig diskusjon på dette temaet når debattantene fyker inn på en mengde sidespor som fører ut på viddene...

For vi diskuterer da ikke Monsens personlighet, barn som bor hos homofile, fedre som svikter, enslige mødre, om vi liker homofile osv osv.

Vi diskuterer om det er riktig at voksne MED VITENDE OG VILJE velger bort mor eller far til barnet og frarøver barnet halve slekta...

Hva rettferdiggjør noe slikt? Voksnes behov for barn? Kan noen av dere som er så uenige med Monsen komme med noen gode, saklige argumenter i forhold til sakens kjerne?